BEZ TAKTU – Bez Taktu

Neida, vi hører ikke bare på død og fordervelse her inne på Eternal Terror, god metal er god metal, rock likeså, men vi snakker selvsagt minimum trommer, bass og gitar.

Bez Taktu havner i progrock kategorien, og det i samme gate som blant andre svenske Beardfish, et band jeg har blant mine favoritter i den sjangeren. Noe som betyr en del friske

taktomslag og musikalske krumspring her og der, men allikevel fremført med beina godt planta på jorden, og ikke minst med den røde tråden intakt, slik at det aldri virker usammenhengende.

Synes bandet gjør seg best på de instrumentale partiene, her er det vanvittig mye kule greier, fengende og svevende, og ikke minst overraskende overganger, som for det meste sitter som spikret.

Vokalen er grei, smått sjarmerende, men bandet hadde nok gjort seg med en litt mer spennende og rutinert vokalist. Kjenner karen som synger, knakende kjekk kar, så satser på at han tar dette med

godt humør. Det er aldri dårlig, men nå er jeg engang objektiv, og melder dermed hva jeg ønsker meg. Nok om det, dette er spennende saker som jeg håper å høre mer av fremover, og som fortjener

all den oppmerksomhet de kan få. At de samtidig gir ut albumet på vinyl vitner om kjekk ungdom, slikt varmer selvsagt en etter hvert halvgammel musikkelsker.