AC/DC – Oslo – Valle Hovin

AC/DC – Oslo ain`t a bad place to be!

Valle Hovin: Når AC/DC ruller inn med sitt kobbel av trailere og crew vet du at det blir fest i byen. De er kanskje små i størrelse men de er kongene av rock n roll, ferdig snakka!

De trives i Norge, men å kalle de norgesvenner blir litt for dansebandaktig. Sist de rullet inn på Valle Hovin i 2010 var det mye som gikk galt, flyet havarerte, de kom sent, Phil bomma på introen, de kutta setlisten betydelig og kanonene uteble. Med dette som ett guffent minne var forventningene høye til kveldens konsert. Men kompensere med en ekstra sang eller 4 det gjorde de ikke.

Hvilket som helst band som kan overleve i over 40 år og selge over 200 millioner plater har gjort noe rett. Men trøblete tider både før og etter innspillingen av plata Rock or Bust har gjort at det har blitt noen utskiftninger i bandet.

Malcolm sluttet pga av demens, Phil sitter på andre siden av jordkloden og planlegger ymse saker som senere ble droppet av domstolen, hva som skjer med han er ikke sikkert. Inn med Stevie Young og Chris Slade som begge har vært med i bandet ved tidligere anledninger. Men det betyr ikke at alt er rosenrødt live, noe fungerer og noe ikke. Stevie gjør en knallgod jobb han, og Chris har gjort dette før. Men det er låtvalgene som gjør at det skurrer litt for meg. De har så mye å ta av, og hvorfor skal de tviholde på en gammel setliste når utvalget er så ufattelig stort?

Rock or Bust eksploderer i fyrverkeri og pyro, det er en av mine favoritter fra nyplata, og ett Valle Hovin fylt til randen rives med til de sugende riffene. ( setlist kommer nedenfor ) For å ta de nye låtene først, Play Ball er neste av de nye. Dessverre må jeg si at dette er utrolig svakt, denne låten fungerer ikke live, på plata står denne meget høyt på hjemme. Skuffende!

Baptism by Fire er den siste, også en låt som egentlig ikke passer helt inn. Hvorfor ikke Rock n Roll Thunder??

Kvelden er preget av godt gammalt materiale, men lyspunkt som Have a drink on me og Sin City tar meg noen år tilbake i tid. Disse svinger det skikkelig av, og Angus ser ut til å kose seg skikkelig på scenen denne kvelden. Sjelden har jeg sett han smile så mye som han gjorde her.

Kveldens høydepunkt er High Voltage, ingen over, ingen ved siden. Med en salute til bandets mentor Malcolm på refrenget. Også er det den lengste versjonen av sangen så langt. Brian er i storform, synger og hoier mye mer enn vanlig i og mellom sangene. Selv med litt forkjølelse innabords leverer han slik vi forventet han skulle.

Angus er og kommer til å forbli planetens store gitarguru. Hvor denne mannen henter energien sin fra vet ikke jeg. Med sine fylte 60 år raser han rundt på scenen, duckwalker og headbanger som han alltid har gjort i sin brune skoleuniform med grønn caps og grønt slips. Han har tydeligvis med seg hele skoleuniform kolleksjonen sin denne gangen for nostalgien sin del tror jeg.

For min del kunna han gjerne kuttet ned gitarsoloen på Let there be Rock og heller føyd til en ekstra sang, vi vet jo alle at han kan spille gitar!

Highway to Hell sparker i gang ekstranumrene og som vi ikke fikk i 2010 avsluttes kvelden med A 21 Gun salute i For Those About To Rock. Kanonene gjør en verdig avslutning på en musikalsk strøken aften bortsett fra en helt normal lite overraskende setliste. In Rock we trust, it`s AC/DC or Bust!

SET LIST:

Rock or Bust

Shoot to Thrill

Hell Ain’t a Bad Place to Be

Back in Black

Play Ball

Dirty Deeds Done Dirt Cheap

Thunderstruck

High Voltage

Rock ‘n’ Roll Train

Hells Bells

Baptism by Fire

You Shook Me All Night Long

Sin City

Shot Down in Flames

Have a Drink on Me

T.N.T.

Whole Lotta Rosie

Let There Be Rock

Highway to Hell

For Those About to Rock (We Salute You)

 

Se alle bildene fra Valle Hovin, Oslo, 17. juli her

Se alle bildene fra Friends Arena, Stockholm, 19. juli her