GEORGE KOLLIAS – Invictus

Nile trommisen George Kollias har spilt inn sitt første soloalbum og bare så det er helt klinkende klart: George Kollias kan mer enn å spille trommer. Han spiller alt og growler som om han ikke har gjort annet i hele livet. Visst hører man på musikken at mannen har spilt i Nile i flere år, men det gjør liksom ingenting. Nile er jo knallbra. Eneste store forskjellen mellom Nile og denne skiva er at de typiske egyptiske elementene er borte. Tyngden i musikken, litt av mystikken og for så vidt også låtoppbygningene og stemningen er ikke helt ulikt hva moderbandet Nile holder på med.

Låtene er bygd opp av enkle riff og syk bra kjapp tromming i tillegg til en mørk god growl i beste Nile stil. Det er langt fra dårlig men det er ikke noe gull og han har fått veldig mye ut av de enkle riffene ved å levere sinnsykt god og variert tromming. Et godt bevis på at en dyktig musiker kan redde et middelmådig band.

Skiva er ikke en skive som vokser. Den begynner på en firer, den fortsetter som en firer og med litt flaks vil den bli stående som en firer. Med det siste mener jeg at den vil aldri gå noe høyere, men det kan være en fare for at den faller nedover poengskalan med tiden.

Høydepunktene er uten tvil all den glimrende jobben George gjør på trommene. Han er uten tvil en av de bedre i sin sjanger og det får han til fulle bevist med «Invictus».