KENNETH TILLER – A Dive…

Undergrunns plateselskap finnes det noen av her i Norge og enkelte av dem tilbyr vinyl. Derfor er vårt tredje kapittel i «A Dive…» med utvalgte personer i slike plateselskap. Vårt offer denne gangen er Kenneth Tiller fra Apocalyptic Empire Records.

Er du en vinylfreak eller foretrekker du det mer moderne formatet CD eller kanskje det enda mer moderne formatet digitale filer?

Det finnes vel ikke noe annet format enn vinyl !?? Bortsett fra de aller første spede åra med å kjøpe musikk hvor alt ble handlet på kassett, så har jeg ALLTID vært vinyl-freak. Jeg var sent ute med å kjøpe CD-spiller når det formatet kom og det ble heller aldri at jeg konverterte til CD. Så lenge det var vinyl å få tak i så foretrakk jeg det, også i perioden på slutten av 90tallet og utover da vinylen ble spådd en langsom død.. Jeg har aldri hatt særlig interesse av CD og har hatt det kun som ett lett tilgjengelig format den gang man gikk rundt med discman. Digitale filer har jeg aldri hatt og kommer aldri til å ha heller. Null interesse for det og hører jeg musikk digitalt så er de kun direkte via Spotify eller for å sjekke ut ett nytt band eller filer jeg får tilsendt. 

Husker du den aller første skiva du kjøpte for egne penger?

Jeg var jævlig tidlig ute med å bli ekstremt opptatt av musikk, mye takket være ett søskenpar som bodde rett over gangen i blokka jeg vokste opp i. De var en del år eldre enn meg og av og til barnevakt for meg og begge var veldig opptatt av Tungrock/ Heavy Metal. Jeg så veldig opp til dem og synes allerede når jeg var knøttliten at det så tøft ut med langt hår, nagler, sminke osv. Jeg fikk 2 KISS-kassetter av barnevaktene på 5års dagen min og etter det var jeg hekta. Det var vel egentlig mer imagen og utseende til bandene som fascinerte meg enn musikken, men rundt året etter i 6 års-alderen kjøpte jeg min første LP for «mine egne» penger. Det var KISS «Dynasty» og den vinylen har jeg enda! Noe slitt etter alle disse årene, men den funker den dag i dag på LP-spilleren! Deretter gikk det slag i slag og allerede når jeg var 8 år fikk jeg oppleve heltene mine KISS live for første gang!

Hva er det sjeldneste albumet du har i samlinga di?

I antall eksemplar som finnes så er det antakelig FURZE «Reaper Subconscius Guide» testpress LP som jeg fikk signert og dedikert til meg av mr. Furze som takk for og ha hjulpet til med å grave opp det bandet fra demo-stadiet til plateutgivelser. Den finnes det vel bare 5 stk. av. I verdi så er det vel antakelig den originale «Deathcrush» av MAYHEM eller «Burzum» og «Aske» vinylene fra DSP.  De går jo for helt sinnsyke priser i disse dager. Ellers så har jeg jo en del obskure 7” EP-er av band som Sabbat (Jap) og Nunslaughter som alltid er i helt vanvittig limitering. Er spesielt glad i den aller første NUNSLAUGHTER vinylen, «Killed By The Cross» som jeg kjøpte i 1990. Den finnes bare i 300 x og er sjelden å se til salgs på Ebay osv. siden det i ettertid ble ganske mange som samlet på Nunslaughter-vinyler. Har også noen jævlig obskure Hellhammer, Venom og Slayer bootlegs som bare finnes i 300 x osv. fra den tiden det ikke var så lett og vanlig å gi ut bootlegs.

Inneholder platesamlinga til Kenneth kun metal, rock og punk? Hva annet kan vi finne i din samling?

Jeg er ganske necro på det der, eventuelt jævlig kjedelig, men jeg har KUN Metal og Punk i platesamlinga. Det eneste som skiller seg ut er en eller annen Jimi Hendrix skive og noe klassisk som Beethoven og Carl Orff. Ellers er det en veldig homogen samling med kun Metal/ Grind/ Punk. Jeg kan selvsagt HØRE på annen musikk, men jeg KJØPER aldri noe annet enn Metal/ Grind/ Punk

Hvordan lagrer du platesamlinga di? Er den katalogisert, alfabetisert, lagret bort i kasser eller er det bare hulter til bulter?

CD-ene er nå snart borte og stuet ned i kasser i kjelleren. Vurderer å kaste store deler av CD-samlinga som bare tar plass og aldri brukes uansett. Det er heller ikke verd bryet å prøve å selge det da brukte CD-er selges for nærmest ingenting i disse dager og det er mer jobb å legge det ut for salg enn det er verd. CD-samlinga består uansett av jævlig mye ræl så selv om jeg sikkert har 1500 CD-er er 90% av det bare drit som band/ folk har sendt meg gratis opp gjennom årene. VINYL-samlinga derimot har hedersplass i stua selvfølgelig, er alfabetisert og pleies med jevne mellomrom i form av sortering, lytting, vasking/ børsting og nye plastlommer. Sorterer kun alfabetisk og ikke etter sjanger. Ett sted må grensen gå, hehe.

Når vi nå skal innom favorittalbum, så er det jo viden kjent at Mayhem «Deathcrush» har en spesiell plass hos deg. Fortell hva som er så spesielt med denne skiva?

Musikken på «Deathrush» har kanskje ikke tålt tidens tann like mye som f.eks. «De Mysteriis Dom Sathanas» som jeg verdsetter høyere musikalsk, men «Deathcrush» betyr jævlig mye for meg rett og slett fordi det er den første ekstreme Metal-skiva som kom ut i Norge og fordi Mayhem/ Euronymous på den tiden skal ha mye av æren for at jeg oppdaget Metal-undergrunnen med demoer, tape-trading og obskure band/ vinyler/ fanziner/ konserter. Fram til rundt 1988 hadde jeg kun vært borti de større bandene og plateutgivelsene som Thrash Metal bølgen fra Bay Area og Tyskland, men med Mayhem og «Deathcrush» åpnet en ny verden seg for meg.

Når oppdaget du den/dem og hvem skal ha skylda for at du oppdaget den/dem?

Antakelig i 1988 siden jeg har gamle brev jeg skrev med Euronymous allerede tilbake i 1989. Min vei inn i undergrunnen kom via en bitteliten annonse fra ett Svensk band som het MELISSA i Kerrang Magazine under «kjøp/ salg» som man kunne annonsere privat den gangen. De solgte sin ’87 demo via den annonsen og en av fyrene i bandet drev en liten distro som het Underground Records. Da demoen kom i postkassa med masse flyers og en liten xerox-kopiert distro-liste var ikke veien lang til å oppdage flere demoband, tape-trading, fanziner osv. Derfra kom jeg raskt over Morbid Magazine som en fyr i Bergen gav ut (en av tidenes beste fanziner!) hvor Mayhem fikk mye omtale, og selvfølgelig Slayer Magazine. Det gikk da opp for meg at det fantes flere jævlig spennende norske band som Vomit, Cadaver, DarkThrone, Mortem osv. Mayhem ble derfra det mest interessante som foregikk siden de var fra Norge, allerede hadde klart å få ut en skive og allerede hadde ett navn i undergrunnen. Om jeg brevskrev med en fyr fra USA eller Colombia så hadde han garantert hørt om Mayhem og det var helt mind-blowing den gangen!

Er det noen annen skive som har i nærheten av lik høy status hos deg som det «Deathcrush» har?

Jeg kan vel si at MAYHEM generelt (og ikke bare «Deathcrush») vil alltid ha en høy status i mitt forhold til musikk ettersom det var bandet som for alvor fikk meg inn i undergrunns-musikk og åpnet en helt ny verden for meg. «De Mysteriis Dom Sathanas» har også en spesiell plass i mitt hjerte siden den skiva representerer kulminasjonen av en ekstremt spesiell, interessant og magisk periode med oppblomstringen av norsk Black Metal da ALT som kom ut var gull. Ellers er uten tvil det aller mest ikoniske bandet i livet mitt for alltid Slayer. Igjen er det Kerrang Magazine sin skyld og en bitteliten annonse for «Reign In Blood» skiva med bilde av bandet som førte til at jeg bare måtte sjekke ut SLAYER. Tror det stod «the fastest band in the world» og da var jeg solgt! Fra å være blod-fan av band som Kiss, Iron Maiden, Twisted Sister, Mötley Crüe osv. til å høre SLAYER og METALLICA for første gang var steget stort og jeg ble blåst overende over hvor brutalt det var! Plutselig var de gamle Heavy-bandene kjedelig og alt for snille og Thrash/ Speed Metal ble min nye religion. Det var ingen vei tilbake og «Reign in blood» forandret livet mitt enkelt og greit. Det er antakelig ingen annen skive jeg har hørt på like mange ganger og den snurres sikkert en gang i uka fortsatt. Blir aldri lei!

Hva med favorittband? Er det Mayhem der også?

MAYHEM har for meg for lengst utspilt sin rolle og jeg har ikke vært særlig fan av musikk siden «De Mysteriis Dom Sathanas» skiva. Det var MAYHEM for meg og ikke det som kom etter 1995. I dag er det så sinnsykt mye band og skiver overalt at jeg har problemer med å skulle plukke ut noen favoritter. Det er selvsagt ekstremt mye bra musikk som kommer i dag også, men det er nok de gamle som er eldst og de bandene som gjorde inntrykk i yngre dager er fortsatt favorittene som Slayer, Kreator, Sodom, Death, Mercyful Fate, Venom, Candlemass,  Motorhead, Metallica, Exodus, Repulsion, Possessed…blal, bla, bla….egentlig alt som kom på 80-tallet, pluss en dose gammel Heavy Metal pluss en dose gammel Norsk Black Metal pluss en dose gammel Grindcore fra tidlig Earache/ Manic Ears/ Nuclear Blast perioden.

Har du hatt gleden av å se ditt/dine favorittband i levende live og/eller møtt folka i bandet/bandene?

Jeg har vel egentlig sett alt live av mine favoritt-band. Jeg kan egentlig ikke komme på noen band jeg ikke har sett live og som står høyt på lista. Venom var lenge noe jeg aldri hadde fått sett live, men den drømmen gikk i oppfyllelse for noen år siden også og det var grisefett! Ellers er de gamle 80talls bandene for lengst blitt opplevd «ørten ganger» ettersom jeg alltid har vært en veldig aktiv konsert-gjenger, jeg vokste opp i Drammen fram til 10års alderen hvor Drammenshallen var stedet alle de gamle Heavy-bandene spilte den gangen og allerede i 12-års alderen begynte jeg å reise både i inn og utland for å se band live. Jeg hadde veldig allrighte foreldre og spesielt en tålmodig far som alltid var med på konserter når jeg var liten (selv om det var »bare bråk» i hans ører) og som stilte opp og kunne kjøre en 12-åring fra Trøndelag til Oslo for å se Slayer eller tilbringe 10 timer bak rattet som sjåfør til en 14-åring som ville se Carcass i Sør-Sverige. Til tider har det vært konserter nesten hver helg i årevis så det meste er opplevd live. Dessuten er verden blitt veldig mye mindre de siste årene og det er ikke lenge siden jeg bare kunne drømme om å oppleve band som Hobbs Angel Of Death, Blasphemy, Mystifier, Repulsion osv. live, men band oppstår fra de døde og eksotiske opprinnelsesland har ikke lenger noe å si. Jeg har aldri vært noe særlig hypp på å være en sånn plagsom fan rundt artister så jeg gidder aldri å klenge på artister jeg ser. For meg så er de fleste bare vanlige folk så jeg trenger ikke på liv og død prate med dem selv om jeg ser dem på byen eller flyplassen. I «gamle dager» møtte jeg Nikki Sixx og Angus Young og fikk autografer, noe som var stort for en liten Heavy Metal-gutt, men noen autograf-jeger har jeg ikke vært siden den gang. Ronnie James Dio var også en særdeles hyggelig fyr, men da var jeg eldre og mer nøktern når jeg møtte han. I 1990 traff jeg Carcass og Napalm Death i Sverige og det var enormt for en som var blodfan av Grindcore-bølgen akkurat da, men allerede den gang gav jeg faen i autograf-styr. Å kunne treffe på og prate med Repulsion både i England og Oslo var også stas siden «Horrified»-skiva har hatt en høy stjerne hos meg siden den kom ut og det var ett band jeg trodde jeg aldri skulle få oppleve live, men plutselig så får man sett slike band opptil flere ganger! Det er kanskje bare Slayer og Venom (Cronos) som kunne gjort meg mo i knærne i disse dager, haha, og Kerry King havnet jeg på bar sammen med en gang, men da var jeg så dritings at jeg faktisk fant ut selv at det bare ville vært idiotisk å prøve å prate med han. Festivaler har gjort at artister menger seg med «folket» i motsetning til og bare henge backstage som de gjorde før og det er dermed ikke like mye wow-faktor i å se eller prate med ett kjent fjes lenger, som f.eks. når Shane Embury spør deg hvordan i helvete kort-terminalen på Rockefeller fungerer og det føles som en helt normal greie. Noe som ville ha gitt meg svette-tokter og skjelvinger om det hadde vært i 1990, haha!

Du kommer hjem etter en lang og slitsom arbeidsdag og vil slappe av med litt musikk. Hva vil du mest sannsynlig høre på da?

Ingenting som regel. Jeg har musikk på øret gjennom store deler av dagen, så når jeg kommer hjem er det godt med bare stillhet til tider! Men skal jeg bare chille og ta det med ro liker jeg å høre litt stemningsfulle greier som gammel Candlemass eller f.eks. Urfaust.

Hva var så det siste innkjøpet du gjorde?

Kjøpte LP-versjonene av SUFFOCATION «Pinacle of Bedlam og ISENGARD «Vinterskugge» for 2 dager siden som impuls-kjøp da de var nedsatt til 99.- hos platekompaniet. Ellers plukket jeg også opp BLACK MAGIC «Wizard’s Spell» for noen timer siden som nå snurrer i bakgrunnen!

Hvilket innkjøp er du mest fornøyd med?

Kan vel egentlig bare si at jeg er fornøyd med at jeg oppdaget ekstrem musikk tidlig, spesielt norsk Black Metal og kjøpte skivene til band som Mayhem, Emperor, Burzum, Satyricon, Immortal, Darkthrone, Enslaved osv. når de kom for en normal pris på 150.- eller noe sånt. Synes synd på de som skal prøve å skaffe seg disse skivene i dag da de er så overpriset at det blir latterlig. Så nylig en tulling som prøvde å selge original «Deathcrush» på Ebay for 11 tusen Dollar, haha!

Jeg må bare spørre om dette også; hvilket innkjøp er du minst fornøyd med?

Vanskelig å si egentlig. Jeg kjøper skiver hele tiden og veldig ofte uten å ha hørt på det på forhånd og da er det klart at noe ikke faller i smak og blir hørt på ett par ganger og deretter havner i platehylla og mer eller mindre aldri blir plukket opp igjen (jeg laster som sagt aldri ned – så jeg er ikke den som absolutt skal høre gjennom ting veldig nøye før jeg kjøper noe). Men, sånn kjapt og gæli så er det vel MAYHEM «Grand Declaration of war», SLAYER «Undisputed Attitude» og «Diabolus in musica» og sist men absolutt ikke minst den siste MORBID ANGEL skiva som har vært blant de største skuffelsene opp gjennom årene.

Hva har du i spilleren akkurat nå?

Whoops, nevnte visst den i stad: BLACK MAGIC «Wizard’s Spell»!

Hvilket forhold har du til førsteutgaver og sånt? Må du ha førsteutgavene eller tar du til takke med re-mastrede reutgivelser?

Egentlig er jeg vinyl-freak så til de grader at jeg alltid prøver å skaffe førsteutgavene. Det er alltid mye mer tilfredsstillende enn en re-utgivelse. MEN, nå er det etter hvert blitt så jævlig mye re-utgivelser og mange versjoner av en del skiver at det er vanskelig å holde oversikten, pluss at populariteten til vinyl har jo eksplodert igjen de senere årene noe som gjør at veldig mange kjøper og samler nå – og prisene blir deretter også. Skiver og band som ikke betyr så sinnsykt mye for meg at jeg på død og liv må ha originalen kan jeg nå greit kjøpe en re-utgivelse av, noe som var utenkelig for ikke mange år siden. Jeg gidder ikke betale latterlige summer for semi-kjente band/ skiver bare for att Heavy Metal eller Thrash Metal på vinyl er hot for tiden. Enkelte band og skiver vil jeg alltid jakte på original-versjoner av, men igjen så har jeg begynt og satt ned foten for meg selv hva jeg er villig til å betale for ei skive. Det er bedre å få 10 nye vinyler i hus for 1500.- enn 1 ny vinyl i hus til samme pris.

Det er delte meninger om live-album. Noen liker dem mens andre mener det ikke blir ekte nok. Hva er din mening om live-album? Hva er i så fall ditt favoritt live-album og hva er så spesielt med dette?

Live-skiver har jeg egentlig ikke noe spesielt forhold til og synes som regel det blir smør på flesk å gi ut en liveskive med låter jeg allerede har på en vanlig studio-skive. Ser ikke helt poenget annet enn at det kan være litt kult på fest eller å høre andre versjoner av enkelte låter. Så lenge det er OK lyd og autentisk liveopptak som ikke er kludret med i ettertid er det kult nok, men jeg foretrekker studio-album. Av favoritter så kan jeg vel nevne de gamle KISS Alive-skivene (selv om jeg ikke er helt sikker på hvor live de egentlig er), Ozzy/ Randy Rhoads «Tribute» er fantastisk, JUDAS PRIEST «Priest…Live!», SLAYER «Decade of Agression» og en god del av liveskivene til Iron Maiden siden de alltid høres knall ut live og er full av energi/ entusiasme!

Kvinnfolk og metal. Hvordan er det med kjønnsfordelingen i platesamlinga di? Finner vi mange utgivelser av rene jenteband?

I motsetning til en del andre MENN, så har jeg alltid synes det har vært dritkult med damer i Metal-band. Rene jenteband er ikke så lett å oppdrive hverken i dag eller før i tiden, men jeg syntes alltid det var tøft med damer som spilte instrumenter eller sang i Metal-band. Jeg var tidlig fan av f.eks. MADAM X som hadde Roxy Petrucci på trommer, noe jeg synes var knalltøft. Hun ble senere med i VIXEN som var ett rent jenteband, men selv om damene var hotte så var den slags musikk allerede alt for soft for meg så jeg kjøpte aldri noe skiver med dem. Da foretrakk jeg heller THE GREAT KAT som var konge (eller dronning om du vil)! Ellers så kjøpte jeg demoen og 7” EP’en til DERKETA fra USA rett og slett fordi det var det første Death Metal bandet jeg hadde hørt om med damer i bandet og da spesielt en dame på vokal! Jeg var også fan av Holy Moses med Sabina Classen på vokal og hun sprengte vel en del grenser og åpnet dørene for flere damer i Metal back in the days. Jo Bench i Bolt Thrower har jeg også mye respekt for siden hun viste at damer også kan spille instrument innenfor ekstrem musikk og ikke bare nødvendigvis synge. NUCLEAR DEATH med Lori Bravo må også nevnes som er en av mine favoritter og som viser at damer kan spille og synge like brutalt som menn! Kjønnsfordelingen i platesamlinga er vel sånn som den er i Metal generelt med 99% mannsdominerte band og noen få dame-band, men jeg har i alle fall skiver med alle nevnte damer. I dag tenker jeg ikke stort over at damer spiller i ekstreme band…det er blitt ganske vanlig, jeg kjenner flere damer som spiller selv og jeg synes bare det er fett!

Vinylskatteinnkreveren står på døra og krever et vinylalbum der og da. Hva vil du tilby ham?

NAPALM DEATH «Harmony Corruption». Den skiva var en stor nedtur og begynnelsen på jævlig mange skiver med forferdelig døll lyd som kom fra Morrisound studio. Den kan han få gratis av meg og jeg liker ikke å høre den skiva den dag i dag siden jeg ble så skuffet når den kom. Ellers så tror jeg at jeg har noen lettere nedstøvete 80talls skiver av Scorpions og Whitesnake også som ikke står helt i høy kurs her. Tviler på at jeg dekker særlig mye skatteutgifter med disse men….

Er det noen spesifikke album du leter etter som du skal ha i samlinga di før du dør?

Kan ikke komme på et konkret album jeg mangler eller sikler etter, men jeg leter ALLTID etter nye vinyl-greier med SLAYER, VENOM og MAYHEM!

Hvem er den heldige som arver herligheten når Kenneth ikke er mer? Eller skal du ha ekstra stor kiste og ta med deg gullet i grava?

Haha, jeg skal i alle fall ha med meg «Reign in blood» og «Deathcrush» i kista. Man må jo ha noe å høre på den andre siden også! Resten donerer jeg bort til Foreningen for omplassering av dyr! Om jeg holder ut noen år til så burde det gi nok kroner i kassa til noen års drift!

 

www.apocalypticempire.com
www.AER666.com
https://soundcloud.com/apocalypticempirerecords
https://www.facebook.com/AER666