AETHON – På rett spor

AETHON er et metalband fra Tønsberg. Bandet ble startet opp under et annet navn i 2007. Etter enda et navnebytte og etter at dagens lineup satte seg, byttet de navn til AETHON. I februar 2014 vant de finalen i Trondheim Metalfest Band Battle. Den største delen av premien er en spot på Rockheim Stage der de skal spille sammen med blant andre The Browning og Chelsea Grin. Bandet er ikke så veldig kjent for det norske folk, så her kommer en liten innføring i AETHON.

Hvor lenge har dere spilt sammen?

Alex: Jeg og Stian har holdt på siden 2007. På den tiden var vi tre stykker, med lillebroren min, Christian, på trommemaskin. Vi kalte oss Anal Frostbite, og hele greia var veldig useriøs. Etter hvert begynte vi å skrive faktiske låter, og skiftet fort navn til Apterous Perigee. Den ene låta vi spilte i finalen, Absence of Hysteria, ble skapt under denne perioden. Etter at Harald ble med som fast bassist i 2011 og Daniel på trommer i 2013 føltes det rett og slett som et nytt kapittel i bandets historie, og vi ble da enige om å bruke navnet Aethon, for å illustrere dette.

Hvorfor startet dere opp Aethon?

Stian: Vi hadde vel ingen god grunn, men for min del handlet det litt om at jeg var misfornøyd med hva lokalscenen hadde å tilby, så jeg hadde lyst til å prøve selv og se om jeg ikke kunne få til noe bedre. Det var også rett etter at jeg ferdig å studere lyd- og musikkproduksjon ved Noroffinstituttet, så det var jo en naturlig progresjon det å prøve å bruke kunnskapene sine til noe

Hvor vil dere si at dere henter mest inspirasjon når dere komponerer musikk?

Alex: Vi henter nok en del inspirasjon fra forskjellige steder, hver for oss, og jeg tror det er en av tingene som funker bra for oss. Jeg har alltid hørt på mye death/black metal, og plukker stadig opp impulser fra både nye og gamle band innen disse sjangerne. Tekstmessig sett har nok alltid den største inspirasjonen min vært Chino Moreno fra Deftones. Ikke basert på innholdet i tekstene, men heller måten han uttrykker seg på. Han bruker metaforer og bilder, og målet mitt har alltid vært at selv om ordene har mitt personlige preg over seg, vil jeg gjerne at de som leser/hører dem skal kunne skape sine egne historier også.

Stian: Selv hører jeg veldig lite på metal, så jeg plukker jo opp en god del inspirasjon utenfor vår egen sjanger. Stort sett vil jeg si at jeg blir mer inspirert av følelsen god musikk gir meg fremfor musikken i seg selv, og det er nok med på å hjelpe oss å skille oss ut da vi aldri har prøvd å følge regler eller å passe inn i en sjanger. Vi har alltid bare spilt det som har føltes riktig der og da.

Daniel: For min del handler komponering av musikk om å kjenne på energien i selve materialet. For meg opplever jeg ofte at låtene selv overtar veien videre. Dette, blandet med å inkorporere og etterhvert høre min personlige spillestil, gir meg mye inspirasjon.

Hvorfor meldte dere på Trondheim Metalfest Band Battle?

Alex: For min egen del må jeg vel ærlig si at det var for moro skyld. Målet var å komme seg gjennom avstemmingen på Facebook, og da få muligheten til å spille for, og bli sett/hørt, av bransjefolk. Jeg hadde få ambisjoner om å gå videre fra delfinalen i Oslo, og å vinne hele greia hadde jeg ikke en gang drømt om.

Stian: Her igjen hadde vi vel ingen annen grunn enn at vi håpet på å få spille litt live – ingen av oss hadde trodd at vi skulle nå så langt. Da vi meldte oss på konkurransen hadde vi jo enda ikke spilt en eneste konsert.

Hva betyr en slik seier og muligheten til å spille på Trondheim Metalfest for Aethon?

Alex: På et personlig plan betyr det utrolig mye å få bekreftet at tiden vi har brukt på musikken har vært verdt noe, og akkurat nå føles det som om vi har en bra ting på gang. Til tross for hvor lenge bandet har eksistert har vi hatt relativt få live-opptredener. Finalen var tredje gang vi sto på scenen sammen, og da var det helt utrolig å gå til topps. Det gjør meg veldig spent på hva vi kan få til sammen i fremtiden. Videre er mengden oppmerksomhet vi nå blir utsatt for uvurderlig. Å skulle stå på samme scene som Chelsea Grin og The Browning gjør at vi potensielt kan plukke opp en god del nye fans, og akkurat dét er en sinnssykt spennende tanke.

Stian: For et band som oss betyr det veldig mye. Det å få en slik mulighet etter å bare ha spilt 3 konserter gir oss et utvilsomt mot til å fortsette videre, og den mengden tilbakemeldinger vi har fått av dommere og nye fans er jo bare helt utrolig. Veldig mange band flyr under radaren, en virkelighet vi er godt kjent med, så det å få slik feedback fra nå to dommerpanel bestående av folk i bransjen er helt uvirkelig.

Hva skal premien brukes til?

Stian: Godt spørsmål. En del av premien er jo studiotid i Skarp Studio i Trondheim, så det taler litt for seg selv, men hva vi skal bruke gavekortet fra 4Sound til vet jeg ikke. Vi er jo heldige i det at vi er alle engasjerte musikere som har det meste av utstyret i orden, men det finnes jo alltid rom for forbedring. Det er veldig dyrt å spille i band, hvert fall når man setter kvalitet så høyt som det vi gjør, så pengene kommer uten tvil godt til nytte.

Hvordan ser fremtiden ut for Aethon?

Stian: Fremtiden har uten tvil blitt mye lysere. Vi har nå holdt på i 7 år uten at noe har visst om oss, så det er jo bare et under at vi har holdt ut så lenge. Men vi er jo tydeligvis inne på rett spor. Hadde vi ikke trodd det hadde vi nok gitt opp for lenge siden.

Og så litt om personlig musikksmak.

 

Alex:

Topp 5 metalalbum:

Darkthrone – Sardonic Wrath

Cannibal Corpse – Gore Obsessed

Akercocke – Antichrist

Strapping Young Lad – City

Immolation – Majesty and Decay

Topp 3 non-metal album:

Les Discrets – Ariettes Oubliées

Interpol – Antics 

Prodigy – The Fat of the Land

Hvilket band, artist eller album var årsaken til at du ville begynne å spille i band?

De første bandene som satte idéen om å spille i band i hodet mitt var i første omgang Metallica, men senere Slipknot og System of A Down. I utgangspunktet drømte jeg om å spille gitar og synge, men siden jeg allerede var 16-17 år på den tiden anså jeg det skipet som seilt. Det var først da jeg begynte å synge til The Dreadful Hours av My Dying Bride jeg innså at dette var noe jeg kanskje kunne få til. Jeg har en horribel sangstemme, så jeg holdt meg til growling, og etter hvert begynte jeg å teste ut diverse sanger av Satyricon, Cannibal Corpse og Lamb of God.

 

Stian:

Topp 5 metalalbum:

Isis – Panopticon 

Deafheaven – Roads to Judah

Rinoa – An Age Among Them 

Wolves In The Throne Room – Diadem Of 12 Stars 

Cult Of Luna – The Beyond

Topp 3 non-metal album:

Karate – In Place Of Real Insight 

Wilco – Wilco [The Album] 

Oceansize – Frames

Hvilket band, artist eller album var årsaken til at du ville begynne å spille i band?

Interessen for gitar kom etter første musikktime på ungdomskolen. De hadde tre musikklærere der: en pianist, en triandel-pusher og gitarist. Jeg hadde jo bare flaks at jeg endte opp med sistnevnte. En typisk musiker med slitte olabukser og hestehale, og han skulle så absolutt lære oss å spille Pink Floy-låta ‘Wish You Were Here’ på gitar. Hadde det ikke vært for han hadde jeg nok aldri plukket opp gitaren. Interessen for å spille i band kom noe senere da jeg oppdaget Metallica og el-gitaren.

 

Daniel:

Topp 5 metalalbum:

Slipknot – Iowa
Slipknot – Slipknot. Begge disse albumene åpnet virkelig øynene mine for metal. Det er over ti år siden jeg hørte Slipknot for første gang, og jeg kan fortsatt huske de enorme inntrykkene musikken ga meg. Siden jeg oppdaget metal på tidlig 2000-tallet, ble jeg, og fortsatt er, fan av Nu-Metal.

Så nummer tre på lista er Korn – Korn. Fieldys særegne stil på bassen, David Silverias funk-inspirerte og detaljrike tromming, Jonathan Davis’ særegne vokal og Head og Munkys aggressive spillestil utgjør virkelig, i mine ører, et av tidenes beste album.

Nummer fire på lista er Meshuggah – Nothing. For min del handler dette albumet om de komplekse rytmene, den brutale vokalen og selvfølgelig den massive gitar-lyden.

Meshuggah er forøvrig det første bandet jeg hørte som brukte åtte-strengs gitarer, og slik jeg ser det, har de banet vei for en ny generasjon metal-band.

Sisteplass på lista mi går til et nyere band. Suicide Silence – The Black Crown. På dette albumet kan man høre at musikerne er inspirert av samme sjanger og band som jeg selv er. De siste årene har jeg blitt veldig inspirert av spillestilen til Alex Lopez. Dessverre gikk vokalisten bort i november 2012, men jeg fikk heldigvis sett dem på Wacken sommeren 2012.

Topp 3 non-metal album:

Red Hot Chili Peppers – Blood Sugar Sex Magik.
The Offspring – Americana.
Kings Of Leon – Only by the Night.

Hvilket band, artist eller album var årsaken til at du ville begynne å spille i band?

Jeg vokste opp i et musikalsk hjem. Og da jeg var 8 – 9 år, tok mamma og pappa meg med på konsert med et band som het Jerusalem. Jeg skjønte der og da at jeg ville bli musiker. I etterkant har jeg fått enormt mye støtte hjemmefra. Både med innkjøp av utstyr og moralsk støtte.

 

Harald (denne uka):

Topp 5 metalalbum:

Sepultura – Roots
Goat The Head – Doppelganger
Infant Annihilator – The Palpable Leprosy Of Pollution
Kaospilot – Shadows
Converge – All We Love We Leave Behind

Topp 3 non-metal album:

Massive Attack – 100th Window
Clubroot – Clubroot
Tricky – False Idols 


 

Førstkommende lørdag blir AETHON å se på scenen på Rockheim under årets utgave av TRONDHEIM METALFEST.

 

https://www.facebook.com/aethonband