KJETIL HEKTOEN (Enthral) – Viljen til å skape

KJETIL HEKTOEN (Enthral) – Viljen til å skape

KJETIL HEKTOEN er trommeslager og vokalist i ENTHRAL. Han er også trommeslager og vokalist i SJODOGG og trommeslager i CREST OF DARKNESS og her kommer hans bidrag til The Blast Beast Series.

Hva er det som driver deg som trommis?

Viljen til å skape, infernoet av lyd et trommesett kan lage, de mange forskjellige klangene i cymbalene. Det kan låte primitivt og sofistikert, alt dette på en og samme tid. Musikken drives framover, eller holdes tilbake. Det er ikke lett å beskrive, men det var dette som kom opp først da jeg tenkte over spørsmålet, hehe. 

BlastBeast_KjetilHektoen_13_1.jpg
(Photo: Asgeir Holm)
 

Du spiller i en sjanger der både teknikk og hurtighet er viktige ingredienser sammen med groove. Hva mener du er viktigst av de tre?

Groove, uten tvil. Det er viktig å kunne kjenne pulsen i musikken, og ikke bare noe som ligger der flatt og livløst over resten av instrumentene. Det finnes mange eksempler på det i dag, men jeg ønsker ikke å nevne noen spesifikke band. Her snakker vi ikke om bruk av triggere heller. Alt til sin tid. Uansett, både teknikk og hurtighet er viktig, uansett sjanger. Det er mye å hente i å øve litt på slike ting en gang i blant, men ikke legg all fokus på det. Da vil man fort miste interessen og kanskje hele grunnen til hvorfor man faktisk begynte å spille. Man skal slite litt, men først og fremst skal det være morsomt og givende å holde på med musikk.   

Hvilken trommeslager har inspirert deg mest opp gjennom årene og hva hadde du sagt til vedkommende om du hadde fått muligheten til å møte denne personen?

Det er mange trommeslagere man har blitt inspirert av, men jeg kan nevne tre trommeslagere innenfor metal som jeg alltid har sett opp til. Det er Keith Baxter (Skyclad), Cozy Powell (i Rainbow og Black Sabbath), samt Iain Finlay (Running Wild). De to førstnevnte har dessverre vandret heden, og hva tredjemann bedriver i disse dager har jeg ingen anelse om. Uansett, de tre trommeslagerne får meg alltid til å lytte litt ekstra på hva som skjer i låtene, og det er fort gjort at man begynner å lufttromme når man hører disse spille. Selvsagt handler det også om hva som skjer i riffene og vokalen, men måten de spilte/spiller på er med å løfte låtene noe veldig. Samtlige spiller veldig musikalsk, og er også kreative i sin spillestil. For å nevne en annen innen den mer ekstreme delen, så har jeg i det siste har fått veldig sansen for Incubus fra Inquisition sin måte å spille på. Han spiller med den overbevisning og feeling som jeg synes er nødvendig i den mer mørkere sjangeren innen metal. Ikke den kjappeste av alle, men med en veldig fet stil. Men hva jeg ville sagt til dem? Jeg ville nok bare fortelle hvor mye glede jeg har hatt av å høre dem spille gjennom årene, og at de inspirer meg til evig tid.

Når du bedriver egenøving, synes du systematisk framgang eller full improvisasjon er best?

Der må jeg si begge deler, men selv har jeg en tendens til å øve på låter av band jeg liker, eller øve på låter av bandene jeg spiller i. Alt som gjør at du kjenner det brenner litt er med å pushe deg mot det målet du eventuelt har satt deg. Improvisasjon overlater jeg mer til den virkelige interessante biten det er med å spille trommer; nemlig å spille sammen med andre og lage låter. Ingenting er så tilfredsstillende som når man kommer opp med et parti som virkelig er med på å løfte et allerede bra riff.

Har du forresten noen tips eller "kjerneøvelser" som du liker og har gitt deg mye framgang i spillingen din?

Ikke så mye annet enn det å spille med andre musikere. Det finnes selvsagt utallige øvelser man kan terpe på, men det kan fort bli kjedelig og gjøre at du blir uinspirert etter ei stund. Jeg har selv opplevd dette.

Hva er viktig for deg når man øver inn nye låter/riff med bandet ditt og har du noe spesielt du gjør eller lytter etter?

Jeg må like det jeg hører. Noe annet lytter jeg ikke etter, for ting faller naturlig på plass etter noen runder med øving sammen med resten av bandet på det. Den første idéen man får er som oftest den beste, også kan man bygge videre rundt den.   

BlastBeast_KjetilHektoen_13_2.jpg
(Photo: Espen Slotsvik)

Hva mener du er de største utfordringene til extreme trommiser (eller trommiser generelt) og hva kan man best gjøre for å takle dem?

Kanskje de psykiske? Det er et voldsomt press om at man skal være kjappere enn lyset i moderne ekstremmetall i dag, og jeg har inntrykk av at altfor mange leter (til det kjedsommelige) etter en teknikk som skal gi dem de de ekstra bpm’ene de trenger, eller rettere sagt tror de må ha for å kunne måle seg med andre. I den søken forsvinner mye av ens eget uttrykk og man blir bare én i mengden. Så det å skille seg ut i dag er nok også et problem. Mitt råd, uansett hvilket nivå man er på er: finn din egen stil.

Håndledd eller fingre? Hel opp eller ned? Og hvorfor?

Håndledd. Gammel vane er vond å vende. Men jeg har begynt å øve litt fingerteknikk i det siste. Jeg håper å kunne mestre det med tid og stunder. Føler uansett at jeg har en del timer foran meg for å kunne lære meg det ordentlig. Vi får se om jeg noen gang kommer så langt. På pedalene er det kun hæl opp. Det funker best for meg, og det er den eneste måten jeg har spilt på.

For å kunne bli en såpass god trommeslager som det du er, så må sinnsykt mange treningstimer ha gått med.
Synes du det er verdt det nå i dag og har du noen gang tenkt tanken på å slutte?

Det er fremdeles, og har absolutt vært verdt det. Det har gitt meg mye glede, men selvsagt også frustrasjon, hehe. Jeg har vel egentlig aldri tenkt på å slutte, men i bandenes «mørkeste stunder» så har jeg noen ganger tenkt tanken på om det er på tide å gi seg. Det må jeg innrømme. Men innerst inne vet jeg at på uansett hvilket nivå jeg til enhver tid kommer til å befinne meg, at jeg aldri kan legge stikkene på hylla. Til det er interessen for stor.

Når du spiller under en konsert, er du 100 % konsentrert om det du skal gjøre eller får du med deg noe av stemningen blant publikum?

Jeg vet ikke helt. Jeg får selvsagt med meg noe av det som skjer blant publikum. Når det er sagt; det er sjeldent jeg husker stort av konsertene jeg har gjort. Så jeg antar at jeg er ganske så konsentrert om det jeg skal gjøre. Men det er et kick å se når folk virkelig er med på det man holder på med, også får man prøve å overbevise eventuelle skeptikere.  

Er det kostbart å bli trommeslager og hva skal til utenom det som kan kjøpes for penger for å bli en habil og god trommis innen extreme metal?

Det koster, så klart, men det er et valg man tar, og man må bare innfinne seg med det. Det svir i lommeboka til tider, men det tenker man ikke mer på når man har fått noe nytt å spille på. Heldigvis så har prisen på trommestikker gått ned en del i det siste, og det hjelper på. For å bli en dugandes trommis, uansett sjanger, så man må bares spille så ofte man har tid til det, men samtidig heller ikke glemme at man har et liv utenom øving også. Man må være bevisst på dagsformen, og kjenne etter når nok er nok. Jeg tror at balanse mellom de tingene man gjør i livet ellers også bidrar til progresjon til det meste man holder på med. Slikt kan være lett å glemme, og det er derfor jeg nevner det.

Også litt om utstyr:

Hvilken type skarptype og konfigurasjon liker du best? 12", 13" eller 14"? Og type? Tre, Stål, Messing eller Bronse?

Jeg foretrekker den skarpen jeg har, og det er en Steve Ferrone Signature Brass Snare (6,5×14) som ble lagd av Pearl. Den begynner å bli noen år nå, men jeg er veldig fornøyd med lyden i den. Den skal jeg aldri kvitte meg med!

Hvilken type pedal[er] bruker du? Og hvilke "settings" har du funnet ut er best for deg?

Pr. i dag bruker jeg Axis Longboards, men jeg byttet ut klubbene (sonic hammers) som fulgte med de med et par Ludwig-filtklubber i stedet. Filtklubber gir en mye bedre lyd i basstromma, spør du meg. Settingene på fjærene er satt på «tyngst mulig».

Som alltid er vår avslutning at du skal få lov til å velge nestemann i denne serien om trommeslagere. Velg en trommis og forklar hvorfor han fortjener (!) det?

I spørsmålet om hvilke trommeslagere som har inspirert meg, så nevnte jeg noen mer kjente personligheter. Det finnes en annen en også som er med på å dra meg videre, og det er min bror Espen Hektoen. I ham finner du både musikalitet og jernvilje, så jeg synes han skal få fortsette denne serien. Takk for intervjuet!

 

Enthral @ Facebook

Sjodogg @ Facebook

http://www.crestofdarkness.com/