JONAS HUSVIK – A Dive…

Undergrunns plateselskap finnes det noen av her i Norge og enkelte av dem tilbyr vinyl. Derfor er vårt tredje kapittel i «A Dive…» med utvalgte personer i slike plateselskap. Vårt offer denne gangen er Jonas Husvik fra Unborn Productions.

Er du en vinylfreak eller foretrekker du det mer moderne formatet CD eller kanskje det enda mer moderne formatet digitale filer?

Vinyl be my guide! Det er helt klart vinyl som står mitt hjerte nærmest. Et stort og flott format, et format som tar plass, og da i positiv forstand. Et format der man må omrokere på deler av inventaret i en etasje for at man skal finne en god plass til platene. De blir en del av deg. Man ofrer litt når man vet hvor utrolig bra musikk platene inneholder. Ikke det at CD-er er ukjent for meg, jeg ser rett i en hel vegg av CD plater i stua mi as we speak.

Vi skal heller ikke glemme det småsjarmerende om noe upraktiske kassett-formatet. Skal innrømme at jeg ikke kjøper så mange kassetter lenger, har vel noen hundre, og har et lite utvalg av kassetter i Unborn-distroen, men det ser faktisk ikke ut til å dø ut. Undergrunnen holder det levende, og det er ideelt for demoer spesielt.

Jeg hører på musikk digitalt via Spotify når jeg er på jobb. Det er en veldig praktisk metode å høre musikk på (lenge leve det praktiske mennesket….), og det er jo perfekt å bruke på fest når man ikke vil ha platene sine spredd rundt på gulvet gjennomsyret av øl, Jack, og fettmerker fra potetgull. Jeg har dog en egen liten regel om at når jeg bruker internet til å høre på musikk, så er det kun skiver jeg alt har i samlingen hjemme jeg hører på. Ved å ha denne lille regelen føler jeg at jeg setter mer pris på musikken jeg har kjøpt meg, og har tid til å sette meg mer inn i skivene. I disse dager virker det ikke som man gir plater god nok tid til å sitte, man får ikke noe forhold til platene sine. Hvis det ikke sitter som et skudd med en gang, så er det bare å hoppe til neste plate, den ligger jo tross alt bare et par museklikk unna. Det hele er blitt så overfladisk etter at det digitale har tatt mer og mer over. Det er om å gjøre å høre den og den nye skiva så fort som fanden, for så å være med å kommentere og si sin mening om hvor dårlig/bra plata var….. etter èn gjennomhøring. Det streames jo nye plater i hytt og vær overalt for tiden, plater som ennå ikke er ute. Det gis ikke noe tid lenger til å glede seg til en ny utgivelse. Så fort skiva er mastret, så er den enten blitt lekket ut på nettet, eller så har plateselskapet gitt en eller annen webside lov til å streame hele plata. FORT FORT, denne må vi høre, NÅ! Hele spenningen rundt utgivelser er totalt borte, det er ingenting som bygger seg opp til releasedatoen og den dagen plata skal hentes på postkontoret, alt faller ned i fanget på deg lenge før. Jeg tror det er mange utrolig sterke band og plater som aldri får den oppmerksomheten de fortjener fordi de aldri ble "flavour of the week" blant trendnissene. Musikk er rett og slett blitt for tilgjengelig. "Jeg laster ned skiva for å høre på den. Er den bra nok så blir det innkjøp." Bra nok, som i ‘Perfekt’. Er ikke skiva perfekt, nei da får det heller være….

Det er med andre ord mye ved det digitale formatet og nett-jaget det fører med seg du kan få meget billig av meg.

Husker du den aller første skiva du kjøpte for egne penger?

Hvis jeg husker riktig, så skal det ha vært en HELLOWEEN kassett jeg kjøpte i 1991/92, "The Best, The Rest, The Rare". Fortsatt en av de beste samleskivene jeg vet om.

Hva er det sjeldneste albumet du har i samlinga di?

Hmm, det må vel bli MERCYFUL FATE sin selvtitulerte 12" MLP fra 1982, med hvit ramme. (populært kalt Nuns Have No Fun). Vi snakker faktisk historiens beste miniskive.

Inneholder platesamlinga til Jonas kun metal, rock og punk? Hva annet kan vi finne i din samling?

En og annen punk-skiva ja, men 98 % består vel av rock og heavy rock av ymse slag. Jeg har også en liten forkjærlighet for ambient musikk, dark wave om du vil. Da i form av for eksempel LUSTMORD, DARGAARD, DIE VERBANNTEN KINDER EVAS, ARCANA, gammel MORTIIS, DEPRESSIVE SILENCE, JÄÄPORTIT, NEST etc. Det burde vel nevnes at jeg liker pop musikk fra 80-tallet, MICHAEL JACKSON, A-HA, ULTRAVOX, DEPECHE MODE, MADONNA, TALK TALK, ALPHAVILLE, FLASH & THE PAN etc, du vet, pop med litt melankolske og mørke undertoner ved seg stort sett.

Hvordan lagrer du platesamlinga di? Er den katalogisert, alfabetisert, lagret bort i kasser eller er det bare hulter til bulter?

Alfabetisert i hyller langs veggene. Har måttet begynt å plassere lpr i esker på gulvet nå, da hyllene er stapp fulle. Minn meg på at jeg må kjøpe meg noen nye hyller! Det var vel det brura sa også.

Favorittband og favorittskiver kan for mange være vanskelig å velge, men innimellom er det noen band og/eller plater om får en spesiell plass hos enkelte. Du fortalte meg i forkant av dette intervjuet at hos deg er det King Diamond og Mercyful Fate som har denne spesielle plassen. Hva er det med denne danske guden og musikken hans som gjør at det er ditt favorittband og favorittartist?

Du sa det, denne danske guden. Ja nei, det er simpelthen sånn at jeg er en svoren fan av MERCYFUL FATE og KING DIAMOND.

Jeg har alltid hatt vanskeligheter med å beskrive hvorfor i de til nå 20+ årene jeg har fulgt disse bandene, adjektivene finnes ikke i vokabularet mitt som beskriver med rettferdiggjørelse. Det er et utrolig sterkt og personlig forhold, ren og skjær lidenskap. Jeg er ikke redd for å bruke ordet «fanatisme» i denne sammenhengen, selv om ordet som regel er negativt ladet. Det er noe ved hele auraen i og rundt musikken personen KING DIAMOND og hans medsammensvorne gir og har gitt ut som vekker en ild av ekstase og vill begeistring i meg. Det er noe mer enn bare kule riff og arrangementer, noe underliggende som ingen andre band får frem i meg. Ta for eksempel om jeg setter meg ordentlig ned med Don’t Break The Oath LP-en fra 1984 som jeg mener er et av få magiske album. Fra første riff i "A Dangerous Meeting" til siste skrik i "Come To The Sabbath", så er det noe spesielt som foregår. Råskapen som riffene produserer, den ekte okkulte stemningen, det er hinsidig. Det ikke bare låter for meg, det er verdener som åpner seg, billedlig talt. Jeg blir i ett med musikken rett og slett. Det er en black metal-plate av rang. Du leste riktig, dette er en black metal-plate i mine ører, og den mørkeste plata jeg har i samlinga. Det er nok mange som vil fnyse av begeistringen min, men de som har et band de er sterkt personlig knyttet til vil forhåpentligvis forstå hva jeg mener.

Når ble du første gang introdusert for King Diamond og Mercyful Fate? Hvem skal ha skylda eller æren for at du hørte musikken første gang og hvilken skive var den første du hørte?

I tidlig alder likte jeg visst godt den selvtitulerte plata til GENESIS fra 1983. Litt usikker på hvorfor, da jeg kun er blitt fortalt at jeg alltid ville høre på den, og da spesielt åpningslåta "Mama". Jeg hadde vel et lite øre allerede da for mørk musikk, noe den låta er, for ikke å snakke om latteren til Collins i nevnte låt, ubetalelig tøft! Tok over den LP-en fra faren min for noen år siden, bra plate! Det har aldri vært noe "over-entusiastisk-happy-møl" musikk surrende i familien min da jeg vokste opp, og det takker jeg mine utsøkte foreldre for, for ikke å snakke om min lillesøster som alltid har delt min lidenskap for ekte black metal, som i bunn og grunn er den sjangeren som står mitt hjerte nærmest.

Det første skikkelig musikalske øyeblikket jeg husker, var vel da MTV stod på i stua i 1987 en gang og MICHAEL JACKSON sin Bad-video kom på skjermen. Kan godt si at jeg ble helt slått i bakken av hvor kult det var! Nagler, svarte klær, langt hår, tøff i trynet, kul musikk = Jonas er imponert, og har vært fan siden.

Jeg klarer ikke helt å stadfeste når jeg ble introdusert for KING DIAMOND, men tidlig på 90-tallet en gang kom min daværende bestekompis på besøk med en skive han hadde kjøpt den dagen, The Eye-plata til KING DIAMOND. Jeg husker godt at vi, av en eller annen grunn, satt på spor 4, "Two Little Girls". Mulig det var den tittelen som tiltalte oss først, vi var jo ikke store gutta vi heller. Ironisk nok så er ikke dette en metal-låt, men en låt med kun keyboard og vokal. Småvittig at den aller første låte jeg hørte av KD var en låt uten gitar, bass eller trommer. Det var i hvert fall The Eye-skiva som var startskuddet til et livslangt forhold til KING DIAMOND. Jeg ble helt og holdent oppslukt av plata som inneholdt heksebrenning, ritualer med nonner i gamle klostre, ofring av spedbarn, forbannelser, alt en gutt som en gutt i min alder kunne ønske seg, godt pakket inn i mørkets heavy metal-ånd. Alle KD-plater forteller en historie, og The Eye-historien er til dels ekte og foregår under den franske inkvisisjonen. Jeg har vært fascinert og opptatt av inkvisisjonen i Europa fra 1400-tallet til langt ut i 1600-tallet helt siden jeg hørte The Eye, men noen historieundervisning skal vi la være å kjøre på med her. MERCYFUL FATE oppdaget jeg ikke før et par år senere, da min mor hadde vært utenlands og kom hjem med splitskiva "A Dangerous Meeting – King Diamond & Mercyful Fate". En slags Best Of med begge band. Først skjønte jeg ikke hva KING DIAMOND gjorde med et band som MERCYFUL FATE, det var faktisk ikke internett på den tiden, så man var ikke like opplyst. Men da jeg leste i bookletten (noen som husker de?) før jeg satte på skiva, så skjønte jeg jo straks at MERCYFUL FATE var et band jeg straks måtte utforske nærmere. Ikke lenge etter fant jeg "The Beginning", "Melissa" og "Don’t Break The Oath" i en plate-butikk på sør-spissen av Norge, resten er historie.

Det er helt sikkert vanskelig, men er det en skive av King Diamond og/eller Mercyful Fate som har en litt høyere status hos deg enn de andre?

Skal ikke komme å påstå at jeg elsker slike spørsmål.

KING DIAMOND – The Eye

MERCYFUL FATE – Don’t Break The Oath

Det er nok mye nostalgi inne i bildet, men disse to har betydd utrolig mye for meg, og er perfekte.

Har du alt av utgivelser av King Diamond og Mercyful Fate? Må du ha alle versjonene som dukker opp eller holder det med en CD og en LP av hver utgivelse?

Og ha CD og LP-versjonen av hver utgivelse er obligatorisk for en blodfan, pluss kassett-versjonen for de skivene som også ble gitt ut på det formatet. Bortsett fra det, så samler jeg en del på disse to bandene, ja. Prøver å holde meg litt skinnet, ellers ryker hele lønna på et blunk flere ganger i året. Samler med måte, kan du si.

Har du hatt gleden av å se noen av bandene i levende live på en scene?

MERCYFUL FATE har jeg dessverre aldri sett live, og det kan du godt si at ergrer meg noe langt inn i beinmargen. Håper fortsatt på at de lager en siste plate og drar ut på en farvel-tour før bandet legger inn årene for godt. KING DIAMOND derimot har jeg hatt gleden av å se noen ganger, og det har simpelthen vært helt fantastisk hver gang. Anbefaler alle å dra på en KING DIAMOND-konsert om de får sjansen selv om de ikke er storfans, jeg kan love at det er verdt det.
KD har en god del datoer på tapetet i 2013, deriblant Copenhell Festivalen i juni som jeg håper å få dratt på.

Hva med favorittalbum utenom King Diamond og Mercyful Fate? Har du noen skiver du vil dra frem i lyset?

Nei, jeg er jo en metal-fan som mange andre, så her kunne det kommet et klisjèfylt svar med titler fra de store banda. Men jeg kan heller nevne noen litt mer obskure plater jeg anbefaler at folk tar seg tid til å skaffe, sånn på sparket:

– BEKHIRA "L’Élu du Mal" fra 2005. Den beste black metal-plata som er kommet fra Frankrike, og det sier litt.

– DARK HEART "Shadows Of The Night" fra 1984. Utsøkt NWOBHM. Den eneste plata de spilte inn dessverre.

– MAD MAX "Stormchild" fra 1985. Catchy og melodisk heavy metal fra Tyskland, knallsterk.

– CLOVEN HOOF "A Sultan’s Ransom" fra 1989. Med låter som "Astral Rider", "Forgotten Heroes" og "Jekyll & Hyde" så er dette en liten klassiker.

– VAIN "No Respect" fra 1989. En av mine favoritter innen L.A. Strip heavy rock. Bedre refreng skal du lete lenge etter i denne sjangeren.

– VESEN "Goat Carcass Rising" fra 2011. Skitten norsk blackthrash av ypperste klasse. Ta deg tid til Vesen.

– TRIAL "The Primordial Temple" fra 2012. Strøken og sulten svensk heavy metal. Jeg gav ut LP-utgaven ifjor, anbefales!

– LURKER OF CHALICE "Lurker Of Chalice" fra 2005. Helstøpt og sjuk ambient black metal. Ytterst få plater av samme klasse.

Du kommer hjem etter en lang og slitsom arbeidsdag og vil slappe av med litt musikk. Hva vil du mest sannsynlig høre på da?

Tja nei si det, jeg har ingen spesifikke plater under "slitsom arbeidsdag", men jeg kunne fort ha satt på EMPYRIUM sitt mesterverk "A wintersunset….". En svært behagelig plate. Om noen har LPversjonen de vil selge, kontakt meg.

Jeg hører på musikk så og si hele dagen på jobb uansett, så det kan faktisk hende at LP spilleren får stå i ro i et par timer etter endt arbeidsdag også.

Hva var så det siste innkjøpet du gjorde?

MESSIAH FORCE "The Last Day"

Hvilket innkjøp er du mest fornøyd med?

Det må ha vært innkjøpet av de første MERCYFUL FATE platene på midten av 90-tallet. Det og bare leite gjennom hyller med usorterte skiver, også plutselig dukker de gamle MF-platene opp på rekke og rad, snakk om pupiller som vider seg ut på en ung gutt. Ah, som om det var i går!

Jeg må bare spørre om dette også; hvilket innkjøp er du minst fornøyd med?

Det første som faller meg inn av mindre gode kjøp, er plata "II" av AXXIS. Hadde hørt en del lovord om bandet og den plata spesielt. Snakk om bomkjøp. En plate fylt med gla’-refreng at det er til å få mark av. Egentlig en plate som burde være ganske bra da versene er forholdsvis gode, men helheten blir jo helt maltraktert av de horrible refrengene. Styr unna dette melodiske hard rock-oppsopet!

Hva har du i spilleren akkurat nå?

Akkurat nå står plata "Universe" med bandet SILVER MOUNTAIN i lp-spilleren. Kult heavy metal band fra Malmø i Sverige. Jeg har kun denne ene plata fra 1984 med bandet, men prøver å gjøre noe med det.  Next in line er SLAYER med "Show No Mercy", og ja, det er det som er den beste plata til bandet. RIP Hanneman!

Hvilket forhold har du til førsteutgaver og sånt? Må du ha førsteutgavene eller tar du til takke med re-mastrede reutgivelser?

Nei, jeg er egentlig ikke så fryktelig nøye på det lenger. Så lenge det kun er snakk om remastring, begynner man å lefle med remiksing og skitt, da er det boikott. Det er klart at om man samler på et band, så er det jo førsteutgaven som gjelder, men sånn generelt så kan jeg godt velge en remaster fremfor en original hvis jeg har valget, spesielt på plater jeg aldri har hørt.

Det er delte meninger om live-album. Noen liker dem mens andre mener det ikke blir ekte nok. Hva er din mening om live-album? Hva er i så fall ditt favoritt live-album og hva er så spesielt med dette?

Jeg har flere tusen skiver, men jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange av de som er live-plater. Konseptet er mye mer interessant visuelt, at det gis ut en konsert man kan se på TV-en. Hele poenget med en konsert er jo at du skal kunne se og høre bandet fremføre låtene live, så hvis det ikke er gitt ut på VHS/DVD som man kan sitte og se på over noen pils med kamerater, forblir live-plater rimelig uinteressant for min del.

Kjøpte for kort tid siden DVD-en "Dynamo Classic Concert 1991" med METAL CHURCH. Jeg kan si med sikkerhet at jeg aldri hadde tatt meg bryet å kjøpe dette konsertopptaket om den kun var gitt ut på CD eller LP.

Kvinnfolk og metal. Hvordan er det med kjønnsfordelingen i platesamlinga di? Finner vi mange utgivelser av rene jenteband?

Samlinga er fordelt slik metal-sjangeren er fordelt av hva kvinnfolk i band angår, det er ikke en overflod av damer i samlinga, innrømmer det.

Min forlovede er glad i en del kule band med damer, som f.eks. ACID, HEART, VIXEN, SIGN OF THE JACKAL, CHASTAIN, HELLION, CAUCHEMAR, gammel WARLOCK, noe GIRLSCHOOL, så joda det finnes godkjente band med females. Kjøpte nettopp, som nevnt lenger opp, 1987-plata "The Last Day" til det canadiske heavy/speed metal-bandet MESSIAH FORCE, and what do you know, kvinnelig vokalist. Siden jeg er inne på Canada, så nevner jeg også SORTILEGIA. Avgrunnens black metal med dame på vokal, herlige saker.

Vinylskatteinnkreveren står på døra og krever et vinylalbum der og da. Hva vil du tilby ham?

Det må nevnes at jeg har en FATS DOMINO LP jeg har fått av han du intervjuet sist i denne spalten, Ole Aukrust Aune. Mulig jeg blir gulvbelegg nå, men skatteinnkreveren hadde nok gått lystig og fornøyd herfra med FATS DOMINO under armen.

Er det noen spesifikke album du leter etter som du skal ha i samlinga di før du dør?

Jeg vil nok alltid være på jakt etter de fire første MERCYFUL FATE demoene fra 1981, og da spesielt "Burning The Cross" demoen. Har dog en følelse av at jeg ligger under torva før dette skjer.

Hvem er den heldige som arver herligheten når Jonas ikke er mer? Eller skal du ha ekstra stor kiste og ta med deg gullet i grava?

Ekstra stor kiste i form av en container, i så fall. Nei da, jeg regner nå med at en eller annen dag kommer det en liten Jonas junior. Om småen har arvet et snev av min musikkinteresse innen den hardere typen rock, så skal han eller henne får sitt å boltre seg i, det kan jeg love.

 

Takk til Rune og Eternal Terror for oppmerksomheten!

 

www.UnbornProductions.com