DAN SWANÖ – En multimusiker…del 2
- Posted on 11-04-2013
I 2004 fikk tidligere Eternal Terror skribent en lengre samtale med den svenske metalmultimusikeren Dan Swanö. Praten skulle egentlig være rundt "Nightmares Made Flesh", den andre fullengderen til Bloodbath, men gutta fant tonen og dermed svingte de innom både Edge of Sanity, Nightingale og Second Sky i tillegg til nevnte skive. Samtalen ble lang og derfor ble dette intervjuet delt opp i tre deler. Her kommer del to.
Hvordan vil du sammenligne dette albumet med det forrige?
Vel, på en skala på hvor eksperimentell den er med hele death metal sjangeren fra en til ti, så ligger miniskiva på omtrent seks, "Resurrection" på omtrent tre, og denne er ti! det er slik jeg føler det, for vi ville lage noe slikt som dette på minialbumet, det var en som hørtes ut som en amerikansk death metal låt, en kjappere mer death thrash aktig, selv om den også var veldig amerikansk. Så hadde vi den som flørtet veldig med svensk Death metal, så kjørte vi den stilen på hele "Resurrection"- albumet, med veldig lite variasjon. Vi prøvde å komme så nære Stockholm soundet som mulig, men denne gangen så ville vi har skikkelig bra lyd på alt, vi gikk inn i et skikkelig studio, vi sørget for at hver minste lille detalj var passet på. Dette albumet dekker liksom hele spekteret av death metal, og det er en stor forbedring i fra "Resurrection…" som var bare en liten del av death metal.
Du var heller ikke så involvert i produksjonen denne gangen, var du?
Nei.
Hvordan funka det for deg?
Vel, noen ganger så er det den eneste måten å få ting til å bli annerledes på, jeg mener, den eneste måten jeg kunne få dette albumet til å høres ut slik jeg ville at det skulle høres ut var at jeg ikke var der. For noen ganger oppdager jeg at problemet er at det er bare jeg som gjør miksingen, og jeg er liksom ikke like selvsikker på meg selv nå lenger. Jeg er akkurat ferdig med å mikse det nye Nightingale albumet nå, og det jeg gjorde da var at jeg tok med meg alt utstyret mitt til et studio, koblet opp alt og fikk han i det studioet til å høre gjennom det, og komme med forslag om hva som kunne gjøres om på når det gjelder balanse i alt mulig i miksen, så tok jeg å gjorde forandringene. Og det er vel kanskje det lureste jeg noen gang har gjort, for lyden på den nye Nightingale skiva er bare av verdensklasse. Jeg blir fortsatt helt overveldet hver eneste gang jeg hører på den, det er bare så fantastisk at den høres så bra ut. Den høres liksom ut som det jeg alltid har drømt om at det skal låte, for når du skriver en låt, da har du liksom en tanke i hodet om at det er slik du vil høre den; det er liksom den best mulige lyden du kunne tenke deg på akkurat den låten, og det er det jeg har fått på den nye Nightingale skiva. Lyden er bare så naturlig og profesjonell. Og for at jeg skulle få til det så måtte jeg ha noen som kunne gi meg forslag og hindre meg i å gjøre forskjellige ting. Og med Bloodbath så følte jeg at det hele ville bli bedre om jeg ikke var der i det hele tatt, og det funka jo for resultatet ble veldig bra. Men jeg ville ha gjort ting helt annerledes, og helt sikkert bare til det verre. Noen ganger er ikke måten du gjør det på den måten det burde ha blitt gjort på, men du gjør det likevel for at du er så sta, ikke sant. Så jeg sa bare: jeg stikker, lykke til! Og når jeg fikk CD-R-en, ble jeg veldig fornøyd.
Albumet heter "Nightmares Made Flesh", men det er ingen av låtene som heter dette på skiva.
Nei, resten av gutta hindret meg i å ha det faktisk, hehe. De ville av en eller annen grunn ikke ha noe tittelspor, jeg hadde skrevet en låt som heter "Nightmares Made Flesh", og de følte at det var en tittel og ikke en sang, hehe. De tok det som albumtittel og fikk meg heller til å skrive en ny tekst til låten, hehe, noe som faktisk var kult for det fikk meg til å skrive "Stillborn Savior", og teksten ble veldig mye bedre.
Er det noen større betydning bak tittelen da?
Vel, hehe, det er en teit versjon og så er det en kul versjon, hvilken vil du høre?
Begge?
Hehehe, vel den kule versjonen er at du våkner en dag og det som skjer i verden er at alle sammen sitt verste mareritt skjer samtidlig. Og folk har jo veldig forskjellige mareritt, eller scenario som det verste mareritt, ikke alle du har hatt, men det absolutt verste. Det er jo noen som har så enkle ting som at å finne ut at du er naken midt i et kjøpesenter som det aller verste, eller håret ditt er blått, du har mye puss over hele deg, det er jo helt simple ting, men for noen så er akkurat dette det verste som kan skje dem. Men så er det jo igjen andre som har om store jordskjelv, eller edderkopper så store som biler, og alt dette skjer samtidlig, man kan vel si at det er et helvete på jord da. Men det er personlig for hver eneste en, de alle lever ut sitt aller verste og alt skjer på en gang i hele verden. Også er det den teite versjonen som er at det er bare rippet rett i fra en episode av "Buffy The Vampire Slayer".
Hehe, oh? Så ille?
Yep, men det er jo det beste showet ever! Jeg er totalt avhengig, så det er helt greit for meg, jeg har ingen problemer med det. Jeg er en total Buffy freak, og ikke bare Buffy, men alt fra han som har laget det, jeg elsker Buffy og Angel og jeg har mange tegneserier fram for meg som jeg enda ikke har utforsket, hehe. Han er jo rett og slett et geni! Han fanger meg noe fantastisk, jeg er slik en nerd når det kommer til dette, jeg kjøper alt jeg kan komme over! Og jeg har liksom ikke hatt noe slikt siden jeg sluttet å samle på Judas Priest for femten år siden, når jeg måtte ha absolutt alt av dem. Alle låtene jeg har skrevet er faktisk inspirert av Buffy, bortsett fra "Eaten".
Her ble det mye nerdesnakk om Buffy og samlemani som er uten relevans.
For å snakke litt om tekstene, de er jo ikke veldig standard gore tekster.
Nei, vi brukte faktisk en del tid på at det ikke skulle være det. Jeg brukte utrolig lang tid på å skrive tekstene slik at språket ble veldig bra og hørtes veldig profesjonelt ut og for at det ikke skulle høres for svensk ut. Og andre gutta sine tekster er helt fantastisk bra. Vi prøver å komme oss unna de verste gore klisjeene, for vi gjorde noen skikkelige dårlige tekster på miniskiva, vi var litt flau av dem egentlig, det er derfor de ikke ble med i bookleten. Og på forrige albumet skrev vi tekstene veldig fort for å bli ferdige med dem, og det ble mer eller mindre samme tema på låtene bare skrevet med andre ord, og vi var ikke helt fornøyde med dem heller. Så denne gangen la vi mye mer arbeid i det, laget først meningen med teksten, deretter historielinjen, og så ble selve teksten skrevet. "Eaten" for eksempel er basert på en sann hendelse. Jeg vet ikke om du har hørt om det, men det var en fyr som betalte en annen for å spise han levende, og så spiste han kuken hans som en slags dessert. Det er jo bare alt for sykt til å ikke skrive en låt om, hehe. Og det passet liksom ikke helt inn i Nightingale, haha, så det måtte bli Bloodbath.
Bloodbath er jo nå uten tvil ditt mest aggressive band/prosjekt, er det en måte å få utløp for all aggresjon?
Ja absolutt, det har alltid vært slik. Du vet, jeg har sett veldig mange tenåringer gå gjennom forskjellige stadier der jeg jobber. Den ene dagen så ser du denne gutten komme inn med briller og kviser med en trombonekasse, og neste gang du ser han, har han svart hår, ikke noen briller, tatoveringer og er en Marilyn Manson klone. Han går gjennom det jeg gikk gjennom i 1988, du blir til en slags negativt bilde av deg selv, ditt anti-deg. Jeg tror alle har gått gjennom en slags forandring i livet, der du følte at du måtte forandre deg. Og jeg følte at all den aggresjonen jeg hadde på den tiden for at jeg ikke var blitt kjent for å gjøre det jeg gjorde da, spille soft melodiøs rock, så jeg tok en 180 graders omvending til den mørke siden og ble en death metal fantast. Og det var liksom en total forandring fra svart til hvitt, eller hvitt til svart egentlig da. Jeg er liksom ikke for de helt små stegene, jeg tar heller store helomvendinger, det er kanskje ikke alltid det lureste, med det er slik jeg er. Og jeg føler at jeg trenger å få ut litt aggresjon nå og da, for det er alltid noe som bygger seg opp hver eneste dag, bare en liten prosent av noe som har gått galt eller slikt, og det lagrer seg og må ut innimellom. Og den eneste måten jeg virkelig kan kommunisere med andre mennesker på, er gjennom musikk. Jeg er veldig dårlig til å kommunisere med andre. Jeg klarer liksom ikke å skrike i trynet til noen og si at de skal dra til helvete en gang, da skriver jeg heller en sang der jeg føler den følelsen. For det er noe som må ut, det var jo derfor jeg startet å growle, det var min sjel som skrek. Og det var slik en lettelse etter å ha growlet, en øving med 45 minutter growling så føltes det som om jeg hadde banket 50 stykker. Etterpå gikk jeg bare hjem og satt i sofaen med en skikkelig sår hals, men kunne føle at all aggresjonen var borte. Og det var en veldig emosjonell periode i livet mitt, og jeg går fortsatt gjennom disse store forandringene i livet mitt. Jeg trenger å få ut aggresjon nå og da, og da er Bloodbath helt ypperlig. Det hele er veldig strukturert, vi har et bra budsjett og det er et forum rundt det, du kan gi ut en skive og faktisk snakke om det etterpå, det er ikke en undergrunnsutgivelse på 1000 kopier, dette er stort, det er det største bandet jeg har vært i. Jeg tror også at gutta i Katatonia føler at det ikke er nok aggresjon i deres musikk, så de også trenger dette for å få ut sin aggresjon, eller for at Katatonia skal bli slik Katatonia er og fansen vil at det skal høres ut. Slik er det jo med meg også, hadde ikke jeg fått utløp for aggresjonen ville nok alle låtene mine vært litt for aggressive.
Da ville Nightingale blitt hardrock/metal i stedet?
Ja nemlig, noe slikt. Og det er ikke det folk vil høre fra Nightingale. Folk ville slutte å like musikken min, for de vil ikke at det skal være semi-soft, de vil at det skal være soft.
Bloodbath blir jo sett på som en form for supergruppe; gjør dette at dere føler dere presset for hver utgivelse?
Du vet, hovedgruppen med tilhengere vil jo alltid dømme deg pga at den forrige skiva var en knallsuksess. Men jeg er ganske sikker på at vi ikke har kommet til å selge noe særlig bare pga at det er en "supergruppe" bestående av oss, så vi føler at vi virkelig må gjøre det beste vi kan for at det i hele tatt skal gå. Det er faktisk et ganske stort press ja, og nå med internett og diskusjonsforum og slikt kan man lese anonyme folk si ganske fæle ting om deg, og det får deg til å ta i og prøve enda litt mer. Jeg tror ikke at noen kan bli dårligere i musikk, om man ikke forbedrer seg så kan man lage den samme låta en gang til i en ny drakt, ikke sant. Ikke lag en dårligere sang og være klar over det, det er nøkkelen i min produksjon i alle fall. Hvis jeg en gang føler at alt jeg lager ikke blir så bra som det en gang var, da slutter jeg med musikk og finner på noe annet, samle på frimerker eller noe. For jeg føler ikke at jeg kan gjøre det mot meg selv eller fanbasen min, jeg kan ikke gi dem dårlige saker. For det er så alt for mange artister som har sviktet fansen helt med å gi ut drittskiver, når de ikke en gang ville hatt slike låter som bonusspor en gang for ti år siden. Det høres liksom veldig uinspirert og hastet ut. Og jeg føler at det er det verste du kan gjøre, for det er ingen vei tilbake etter det.
Du har jo et offisielt diskusjonsforum på Ultimate Metal, poster du der selv?
Ja, alltid.
Så du får veldig masse innspill fra fansen?
Ja! Og de er alle veldig snille da, hehe. Men jeg får kritikk også ja, jeg tar noen ganger og søker på navnet mitt på Google for å få opp alle postene fra alle forumene, og noen folk er ganske ekle. Enkelte hater meg virkelig, og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg ville nok hatet meg selv jeg også om jeg var en die hard fan av en sjanger også har jeg kommet og ødelagt den med alle disse pop tingene som ren vokal og synth. Jeg vet at jeg har gjort en del skade til kjernen av death metal, jeg innrømmer det. Og jeg tror at en prosent av suksessen til band som In Flames er pga det vi gjorde med Edge of Sanity, og det kan ingen ta fra meg, for vi gjorde en del skade til sjangeren death metal på en positiv måte.
Skal "Nightmares Made Flesh" bli gitt ut på vinyl?
Aner ikke, hehe. Mike har faktisk ennå vinylutgaven min av "Resurrection" og der kommer den nok til å forbli pga at jeg ser han jo ikke så ofte. Jeg får ikke helt med meg slikt, jeg vet ikke en gang når albumet kom ut. For det er ikke akkurat noe jeg bryr meg om, det ligger jo ute på nettet lenge før den kommer ut butikken uansett. Hvem som helst som vil ha den kan ta den gratis, bare last den ned.
Og hva syns du om det, med musikkspredning via internett og slikt?
Jeg syns det er helt OK! For å si det slik da, jeg lager hjemmesiden min med et cracket program, jeg bruker cracket Windows, jeg bruker cracket plug-ins til musikken min, jeg bruker jo ikke tyvegods for å spille på, hehe, men jeg er en del av systemet av illegal bruk av ting fra nettet. Gud vet hvor mange album jeg har lastet ned! Så hvorfor late som at du er slik en perfekt person og at du ikke driver med slikt. Det var jo en annen tid når du laget et album og hadde en revolusjonerende sound på den, og andre rippet den eksakt samme soundet fra deg, og det er jo nesten verre det enn å laste ned et album. For da blir du jo faktisk robbet for ditt eget sound, Entombed må jo ha følt seg skikkelig snytt når plutselig alle band fra Stockholm hørtes ut som dem, hehe. Så jeg syns nedlasting er helt greit, jeg er en del av det selv, så jeg bryr meg ikke om at noen laster ned musikken min, snarere tvert i mot, om noen hører musikken min og liker det, da er jeg fornøyd jeg uansett om de har kjøpt skiva eller lastet den ned.
Hva med samarbeidet med Century Media, hvordan går det?
Helt perfekt, er litt mye akkurat nå med alle disse intervjuene da men, hehe. De gjør en bra jobb. Alle selskap som har folk som jobber kun med promotering funker bra. Jeg er jo også på Black Mark med Nightingale og der er det jo to personer som gjør absolutt alt! Fra å gjøre rent på dassen til å være visepresident ikke sant. For meg så er det veldig greit å vite at en gjør det og en annen gjør det, de gjør jo bare jobben sin, men noen ganger er det vanskelig for dem å forstå at stemmen min har det litt vondt etter tre timer med konstant snakking. Du må ha en pause innimellom for kanskje å spise noe, hehe, men det er greit, jeg liker å gjøre dette.
Føler du at du ikke får nok oppmerksomhet gjennom Black Mark?
Vel, saken med Black Mark er at vi har vært med dem så lenge, jeg var jo ikke gammel nok til å signere en platekontrakt engang, jeg var 17 når vi fikk kontakt, og jeg er 31 nå, så det er en slags familieting, og jeg vet at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Jeg følte at de ikke brydde seg om oss når vi ikke ga ut skiver med Edge of Sanity, men ingen gjør jo det, hvem bryr seg!? Jeg jobber jo også i en musikkforretning som selger gitarer, trommer og alt sånt. Og vi er jo ikke interessert i produkter som ikke selger, eller produsenter som ikke gir ut noe akkurat nå, du skjønner hva jeg mener? Jeg ringer jo ikke Fender og spør om de ikke skal gi ut noen nye gitarer snart. Vi er interessert i Fender når utstyret faktisk er inne i butikken, og folk spør etter det, det er da vi liker Fender. Det gjør liksom ikke noe om det er på faens Sony, problemet med store labels er at du plutselig kan stå der uten den personen som forsvarte deg i labelen, la oss si at Leif slutter i Century Media og begynner til Nuclear Blast, da ville Bloodbath ha slitt! Og Black Mark er "boss" og om "boss" dør, da er det ikke noe mer Black Mark, "boss" kan ikke slutte, for han er jo Black Mark, du skjønner meg. Så på den måten er det trygt. Det er ikke slik at om han dør så må du fortsette å jobbe med en drittsekk som tok over etter han pga kontrakten, for saken med Black Mark er at hvis "boss" blir borte, blir Black Mark borte og da er jeg fri. Og jeg vil holde meg til dem, for de hadde trua på meg da ingen andre hadde det, og nå er det "payback time!". De gir jo meg total kreativ frihet, de trenger ikke å høre noen demoer eller slikt, de tror jeg har en visjon og det er fint. Om jeg selger 3000 kopier, det betyr at det er i alle fall 3000 stykker som har min musikk i samlinga si, og 3000 personer er veldig mange personer for meg, hehe. Så, hehe, da er jeg fornøyd.