TRONDHEIM METALFEST 2013 – Dag 2 – 15.03.2013
- Posted on 29-03-2013
Trondheim Metalfest 2013 er en tre-dagers festival med 29 band der Gojira var det desiderte største trekkplasteret. Hatebreed, Napalm Death, Anaal Nathrakh og Bömbers trakk også sin del av folk til Verkstedhallen fredagen og lørdagen og det var for det meste utsolgt på alle venuene alle dagene, og det må sies å være en stor suksess. Det hele åpnet på torsdagen med to scener og fire band på hver av dem, tre band på Fru Lundgreen og tre på Blæst. På grunn av sykdom måtte undertegnede droppe denne kvelden og derfor har vi ingen anmeldelse av disse konsertene. Fredag og lørdag var jeg til stede og her kommer noen ord om fredagens konserter.
Trondheim Metalfests Band Battle vinnere Endogenic fikk den litt tvilsomme gleden av å åpne årets Metalfest i Verkstedhallen. Det er stort for et ferskt band å være med på noe sånt og det dukket opp relativt bra med folk for å se dem. Dessverre var ikke lyden med dem verken på scenen eller ute i salen, spesielt ikke i starten. Dette medførte dessverre til at konserten med Endogenic ikke ble like bra som jeg hadde håpet på. De smilte tappert, så litt smånervøse ut og prøvde så godt de kunne og etter hvert bedret ting seg og de fikk vist noe av det som bor i dem. Og det var bra, for her snakker vi om et band som fremstår som et friskt pust i metalmiljøet i byen. Endogenic er et såkalt hybrid metalband der de sjonglerer mellom flere sjangere. Kan kanskje minne litt om Pantera i hardcoredrakt der riffene styrer låtene. Gutta stod løpet ut og folket som var møtt opp likte tydelig det de så og dermed var jobben gjort. La oss håpe de får bedre lyd neste gang de spiller.
Man the Machetes er et band som dessverre spiller i en sjanger jeg ikke bruker noe tid på. Metalcore og hardcore får leve sitt eget liv uten meg. Men gutta skulle få noen få tilmålte minutter, for jeg måtte jo sjekke ut om de kunne klare å overbevise meg om at jeg har tatt feil. Det er et tydelig scenevant band som drar i gang publikum kjapt og det ser ut til at de fleste koser seg. Musikken deres faller dessverre utenfor mine grenser og de fikk kun to låter på å overbevise meg, Det klarte de ikke, sorry.
Jeg hadde virkelig sett frem til denne gigen med de lett aldrende Napalm Death. Jeg så dem sist på Inferno i 2011 og den gang ble konserten ødelagt av dårlig og forskrekkelig lav lyd. Nå forventet jeg mye bedre lyd og et band som ville gi Trondheim en kongekonsert ettersom deres forrige planlagte besøk til barteby ble avlyst. Og jeg kan bare si en ting med en gang. Napalm Death leverte en knusende overbeviende konsert. Skulle noen andre si eller skrive noe annet, så tar de feil. Barney, Shane, Mitch og Danny oste sjef under hele konserten og spilte skjorta av omtrent resten av banda som spilte under årets Trondheim Metalfest. Bare nesten, for det kom noen franskmenn dagen etter som kommer fra en helt annet solsystem, men det tar vi senere. Jeg har ikke sett Napalm Death bedre enn dette og dette var min sjette gang. Faen som de knuste. Mange i publikum visste ikke helt hva som ville komme og jeg synes litt synd på dem. Det var god lyd fremme på midten foran scenen, en nydelig setliste og med en veldig opplagt Barney. Han var kanskje litt mindre ADHD enn vanlig, men det kan godt være alderen som begynner å tynge. Helt klart kveldens store konserthøydepunkt.
Bömbers er i de fleste tilfeller et band som er morsomt å oppleve, men her og nå sitter man igjen med en følelse av at bandet kanskjehadde det mer moro enn publikum. Det ble for mye mas og kjas i mellom låtene. De kjente og kjære Motörhead låtene slår alltid an, men når det blir pauser på lengde med fellesferie og svangerskapspermisjon mellom dem, ødelegger det flyten i konserten og det blir rett og slett en smule kjedelig. Det var allsang og smil og latter så lenge låtene ble spilt, men den helt store festen uteble dessverre. En liten skuff der altså.
Fuel for Disaster droppet jeg til fordel for dobbel dose med dømetall på Fru Lundgreen og det må vel ha vært årets lureste valg, for Fuel for Disaster har ikke fått ett eneste godord etter sin konsert i Verkstedhallen.
På Fru Lundgreen eller Club Trøndercore som det het under festivalen, skulle Vecordious og Chton avslutte kvelden. Jeg var på plass såpass tidlig at jeg slapp unna den uunngåelige køen. Med et maksinntak på 100 til 120 personer inne, blir det fort fullt og mange blir stående igjen ute i kulda.
Vecordious har jeg sett live noen ganger, men uten å bli helt knallimponert. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å sjekke dem ut litt mer nøye denne gangen og fant raskt ut at dette var meget bra. Gutta spilte knall og hadde finfin lyd. En dose skikkelig death metal passet godt nå. Stemningen var überbra og det var kun de som ikke slapp inn som hadde noen grunn til å surmule.
Chton avsluttet fredagskvelden og ga oss sin særegne death metal med trøkk i. Gutta gjorde en flott konsert, lyden var fortsatt konge og Craig Furunes begynner å finne seg sjæl som bandets nye vokalist. Det er som alltid en vegg med lyd du får midt i trynet når Chton spiller opp til dans og til tross for at jeg er av dem som liker debutskiva bedre enn oppfølgeren, satt alt av låter godt og det var lite å klage på. Jeg erindrer at jeg der og da lekte litt med tanken på at det kanskje hadde vært lurt av festivalledelsen og latt både Chton og Vecordious spilt i Verkstedhallen i stedet for et par av de mindre heldige bandene der, men det blir bare tull.