SCENT OF DEATH – Of Martyrs’s Agony and Hate

Her har vi et spansk teknisk brutalt death metal band som har bygd opp musikken sin rundt en sound som band som Rebaelliun og Krisiun fra Brasil har brukt og fortsatt bruker. En del av riffene og vokalen er kanskje det som minner mest om de nevnte bandene men der slutter egentlig likhetstrekkene. For og likevel å fortsette sammenligningen; der Krisiun og Rebaelliun er pur brutalitet, er Scent of Death så mye mye mer. Jeg vet mange blir skremt av slike ord brukt om et band, men jeg kan berolige med at Scent of Death kun har tatt det beste innenfor brutal death metal og satt det sammen til en smakfull og morderisk pakke.

Jeg vil dra sammenligninger med ei skive som «Dechristianized» av Vital Remains, ei skivefullpakket av brutal kjapp death metal som var krydret med melodiøse gitarsoloer og råtøffe breaks. På «Of Martyrs’s Agony and Hate» mangler de übermelodiøse soloene til Dave Suzuki, men breaksa er her, til dels også en del semi-melodiøse gitarsoloer i tillegg til en del Paul Ryan (Origin) lignende riff. Variasjonen er stor i låtene. Tempoet også. Det skjer så mye og tempoet kjøres opp og ned hele tiden, at man skulle tro bandet i stedet for å ha en 4 trinns girkasse som brorparten av banda der ute har, benytter seg av en 16-trinns topptrimmet lastebilkasse. Og det er ikke noe vanlig vogntog-girkasse. Nope. Denne er så fininnstilt og velsmurt at man skulle tro de aller beste Formel 1 teamene har vært med på innstillingen. Dette er selvsagt en veldig stor fallgruve om det ikke fungerer til punkt og prikke, men jeg kan berolige deg med at alt er helt tipp topp.

I motsetning til «Dechristianized», der den personen som hadde ansvaret for trommelyden hadde et illebefinnende, har man på «Of Martyrs’s Agony and Hate» en tvers igjennom glimrende brutal sound. Det er sjelden man finner et sånt gullkorn blant ukjente band, men heldigvis oppdaget jeg Scent of Deah og deres «Of Martyrs’s Agony and Hate». Oppdag den du også?

http://www.facebook.com/scentofdeathmetal