BLOOD TSUNAMI – Øks, snø, øl og metal

BLOOD TSUNAMI slipper i dag sin nye skive "For Faen" gjennom Indie Recordings. Undertegnede likte skiva ytterst godt og noen små kjappe spørsmål ble knotet ned på laptopen og oversendt Pete og bare noen timer senere satt jeg her med det ferdige resultatet. Her får du blant annet høre den morsomme historien som førte til musikkvideoen til "Metal Fang".Men vi begynner med å spørre Pete om tekstene og jeg er litt småslem i begynnelsen.

Du fortalte meg en gang at du pleide å lage tøffe lyder i steder for å skrike ut skikkelige tekster. Er det fortsatt sånn? Hvor mye tid legger du egentlig ned i tekstene?

Hehe… Lyder var kanskje å dra på litt, det var jo ord, men det stemmer til en viss grad, i alle fall for den første skiva vår. Der var det mye "Hell, death, blood, satan, fire". Bare tull egentlig, men på den neste skiva "Grand Feast For Vultures" ble tekstene mye mer personlige. Spesielt på låter som "Personal Exorcism", "Laid To Waste" og "One Step Closer To The Grave". Nå på "For Faen" har jeg egentlig fortsatt med noe jeg begynte med i Mongo Ninja, nemlig å skrive historier om ekte personer og hendelser. Det er mange gærninger der ute så inspirasjon er ikke noe problem. Mongo Ninja tok stort sett for seg folk som hadde max uflaks. Ulykksalige sjeler som for eksempel Ota Benga og Konerak Sintasomphone. Blood Tsunami fokuserer mer på ekstremt føkka og onde folk som Andrei Chikatilo, Nikolai Dzuhmagaliev og Dennis Rader. Andre låter omhandler gamle torturmetoder og krigsforbrytelser. Tekstene kommer fort, men jeg jobber selvsagt med de før jeg blir fornøyd, men dævendøtte! Det å skrive personlige tekster som IKKE kun handler om hvor forbanna man er, faen, DET er vanskelig det! Jeg sleit mye mer med tekstene på "Grand Feast For Vultures" enn på noen andre skiver jeg har deltatt på.

Dere er ikke så glade i å kaste bort tid på lange introer på låtene?

Nei, introer i seg sjøl kan jo være fett, men jeg liker å komme i gang med låta. Nå skal det sies at "Killing Spree", "One Step Closer To The Grave" og mange andre Blood Tsunami låter durer og går jævlig lenge før vokalen sparker i gang, men de har liksom ikke introer i den forstand. Når jeg tenker "intro" så tenker jeg på noe før musikken som liksom skal bygge opp forventningene. Klassisk gitar, snakking eller industrilyder er gode eksempler på dette. Det er kult første gang man hører skiva, men stort sett vil man jo bare hoppe over det og ha i gang låta. "The Number of The Beast" låta er et eksempel på en særdeles vellykket intro. "Hell Awaits" også. Der har man jo, i tillegg til selve introen, også en drøss med riff som kvester lytteren før låtas egentlige hoveddel starter, men fookmeyh! Det funker som faen. 

Det er sykt mye kjappriffing på «For Faen». Hvordan går det med håndledd og fingre og armer? Er de fortsatt i god behold? 

Jo’a, det går unna til tider. Derfor er det er viktig å varme opp før man går på scenen. Å få krampe i armen i første låta er ikke kult. Stemmen også… Jeg husker du spurte meg en gang om jeg hadde opplevd noen problemer på grunn av all skrikinga og om jeg hadde noen oppvarmingsritualer. "Nææsj, Er det så farlig’a?" svarte jeg eplekjekt. Haha, for en tosk? Under innspillingen av "For Faen" viste det seg at stemmebåndene mine omsider hadde tatt skade av alle årene med skriking, vræling om brøling. Vi måtte kutte innspillingen og jeg måtte under kniven. Kirurgen skjærte bort en hel haug med gamle arr på stemmebåndet. Det var drøyt… kirurgen kunne sikkert bygd seg en ny sommerhytte i Kragerø av all den dritten. Etter en stund var jeg "back in business" og kunne brøle inn resten av skiva, men jeg har blitt flinkere til å varme opp nå.

Hvem har den mest kreative hjernen i bandet? Er det samme person som skriver flest låter og/eller riff?

Så langt har jeg mekka all musikk og tekst for Blood Tsunami. Nei, Bård skrev faktisk noen linjer på den nye skiva. Han har bidratt med noen fine linjer i "Dogfed", en liten hissig låt som handler om hvor jææææævlig slitsomt det er å leve. Bortsett fra Dor sine fantastiske leads og Bård sine halsbrekkende krumspring bak trommer så kommer all tekst og musikk fra min kaotiske hjerne. Hvordan det kommer inn dit, det vet jeg ikke, men jeg slapper ikke av et eneste sekund. Det er alltid en eller annen låt eller tekst som er under utvikling inne i skallen min. Til tider ganske plagsomt, men det er jo også en gave.

Hvem er egentlig Blood Tsunamis store forbilder når det kommer til musikalske inspirasjoner?

Vi er noen gamle bikkjer, vel, i allefall Bård og jeg, og vi husker godt da thrashen kom på 80 tallet. Jeg vil for alltid elske den tiden og band som Kreator, Destruction, Sodom, Slayer, Exodus, Testament, Nuclear Assault og Metallica er fortsatt mine helter. 80 talls versjonene av disse bandene vel og merke. Da 90 tallet kom ble de jo alle dritt. Det var utrolig trist… Bortsett fra Sodom! De klarte alltid å holde tunga rett i munnen. De har selvfølgelig forandret seg mye de også, men de har liksom aldri prøvd å være noe de ikke er. 

Hvor ble skiva innspilt, hvem har styrt de fleste spakene og hvem utenfor bandet skal ha mest kred for at «For Faen» ble som den ble?

Trommene ble spilt inn av Sverre Dæhli fra Audiopain. Han har et fint lite studio i garasjen sin som heter Fias Co Prod Studios. Resten spilte vi inn hos Anders Henningsen fra The Retardos. Han driver et studio som heter Midrange. Superflinke og dritkule folk begge to og en sann fryd å jobbe med. Mixinga gjorde vi hos Sverre, så det var litt frem og tilbake mellom studioene. Bandet er "produsenter", men jeg var nok den av oss i bandet som var mest til stedet, sammen med teknikerene, under både innspilling og mixing så jeg tok de fleste sjefsavgjørelsene. Uansett, det er i stor grad takket være Anders og Sverre at skiva låter som den gjør. Dessverre ville vi i bandet vært ganske hjelpeløse uten disse trollmennene. Anders spilte inn alt så og si "urørt" og ga oss en veldig "ekte" innspilling. No bullshit, straight from the source. Sverre vekket ting til live i mixen. De er en ganske morsom combo å jobbe med for Anders er en rock ‘n roller som ikke helt skjønner seg på metal. Han er en Social Distortion, Supersuckers og Ramones type. Det ga oss en rock ‘n roll feeling på skiva. Noe jeg er veldig fornøyd med. Sverre på sin side sitter med et hav av kunnskap om metal og har bestemte meninger om hvordan bra metal skal høres ut. Det skal ikke være glatt og polert. Det skal være skittent og stygt. Vi var veldig på bølgelengde. Begge to hadde også en slags "produsent" rolle og kom selvfølgelig med mange gode forslag og synspunkter på lydbildet gjennom hele innspillingen. Så var det opp til oss å godkjenne. Man ender ofte opp med teknikere som vil at alt skal høres ut som maskiner og alt skal være pressa frem i lydbildet. Føkk det ass! Det var befriende å jobbe med folk som ønsker å beholde et organisk lydbilde. Masteringa ble gjort av Alan Douches på West West Side Music i New York. Han er også en flink fyr som har mastra en drøss med forskjellige metal skiver. Dette er første gang jeg ikke har vært tilstede under masteringa av noen av mine bands album. Akkurat det var veldig rart. Jeg pleier å pirke mye på volumjusteringer, mellomrom mellom låter og annet dill dall, men denne gangen skrev jeg bare en liste til Alan med mine ønsker. Første utkastet funka veldig bra og etter kun noen bittesmå justeringer her og der satt det som hånd i hanske på andre forsøk. Coveret er tegna av Christian Sloan Hall. Bandbildet er tatt av Kjell Ivar Lund. Logo’n har jeg mekka. Resten av bookleten og artworken lagde jeg med en hjelpende grafisk hånd fra Martina Šperková, en venninne som bor nede i Bratislava. 

Hvordan er det med ferdige låter og eventuelt endringer av disse i studio? Var det meste av materialet ferdig da dere gikk i studio?

Rubbel og bit var ferdig. Noen ord i noen tekster ble kanskje byttet ut eller droppa da jeg stod der med mikrofonen, men det var småting.

Blood Tsunami er som mange andre norske metalband signet på Indie Recordings. Er det utelukkende positivt at et norsk selskap har såpass mange norske band i sin stall?

Det er jo positivt i den forstand at norske band sine skiver blir et Norsk produkt istedenfor et fransk, polsk, tysk, britisk eller hva tusan… I alt for mange år var norske metal band nødt til se mot utlandet for å få seg en ok deal. Vi kommer fra Candlelight i England. Der i gården får man ikke mye oppmerksomhet eller oppmuntrende tilbakemeldinger. Hos Indie er det en entusiasme og en interesse for bandet. Det føles godt. Jeg bryr meg ikke om det er mange band på selskapet så lenge de klarer å gjøre en god jobb. Selvfølgelig, hvis de signer for mange band og ikke klarer å gi alle den oppfølgingen som kreves så skyter de seg selv i foten… Hvordan de er mot andre band vet jeg egentlig ikke, men de er i allefall veldig kule mot oss. Det finnes andre bra selskaper i Norge også, Fysisk Format, Duplicate, Karisma, for å nevne noen, men Indie er vel det første selskapet her til lands som har klart å livnære seg på å selge metal. Synes det er dritbra jeg… 

Det finnes en offisiell video av låta «Metal Fang» der hovedingrediensene må sies å være metal, snø og øks. Fortell hvordan denne ble til?

Venninna vår, manager og kjerringa te’n Carl synes vi måtte ha et Blood Tsunami julebord. Det faktum at det var en helg i slutten av Februar stoppa ikke oss og vi ble enige om å møtes hjemme hos Proxy og Carl på Årnes. Der skulle vi drikke oss schnydens, spise enorme mengder mat, synge karaoke og danse til 80 talls hits. Alle gledet seg… Men så fikk Kjell Ivar Lund, stjernefotografen som tok bildet av oss til skiva, en sabla god idé. Han ville gjøre et "øksperiment". Han ville filme en hel musikkvideo bare ved å bruke iPhone. Hvis vi stilte opp som testbunnies ville vi få en gratis video. Det kunne vi jo ikke takke nei til? Kjell Ivar bor også der ute på bondelandet og som oss så har han mye å henge fingra i… med andre ord, filminga måtte skje samme dag som julebordet. 

Med et litt sabotert julebordsprogram dro vi så ut til Årnes og ventet på Kjell. Han kom ikke. Vi begynte å drikke og lurte på hva faen det var som tok så jævla lang tid. Etter en stund viste det seg at Kjell satt hjemme hos seg selv og venta på oss. Han synes vi var noen skikkelige surrehuer og begynte å bli litt muggen over at vi brukte så hælvetes lang tid. Endelig var det en eller annen med et snev av vett i skallen som tok kontakt med den andre og spurte: -"Hva pokker er det som foregår?". Mailen fra Kjell Ivar om klokkelsett og møtested var det ingen som hadde lest. Sola var på vei ned og Kjell hadde mista piffen, men vi var fulle og fulle av krutt. Vi kom oss ned i bygda og over til Kjell og Gro. Gro er dama til Kjell. Narvestad heter hun til etternavn… Det ringer kanskje noen bjeller i metalskallene her til lands når hennes navn blir nevnt. Ding dong… Uansett, vel fremme ble vi enige om å stikke ut til kirkeruinene i Nes. Der tassa vi rundt i snøen med noen økser og ølposer. Tryna i snøen og tøffa oss litt…. Voksne folk! Kjell våknet til liv igjen og kreativiteten blomstret. Etter en vellykket, men jævlig kald affære dro vi deretter tilbake til Kjell og Gro. Nede i kjeller’n har Kjell et øvingslokalet. Der lånte vi noen gitarer og trommer og fyrte løs. Tromhinnene sprakk på første tone, kjeven gikk ut av ledd og øya spratt ut av kraniet. Kjell brukte Søndagen til klipping og redigering og vips! 24 timer etter at vi surra rundt og gjorde ablegøyer på kirkegården hadde vi en flunkandes ny og fin video. Så enkelt kan det altså gjøres. Det eneste man trenger er en iPhone, noen med litt talent som gidder å filme og klippe og ikke minst et band som finner veien til der ting skal skje FØR det er for sent.

Det er nå snart et folkekrav fra Norges metalbefolkning utenfor Oslo at Blood Tsunami kommer og spiller live. Hva har du/dere å komme med av beroligende midler her? Blir det Norgesturne?

Ja, dæsker’n. Vi har jo hatt en pause på 4 år og ikke nok med det… Før vi ble totalt Mongo i 2009 så var det også en god stund siden vi hadde spilt utenfor Oslo. Jeg lurer på om den siste giggen vi spilte utenfor Tiggerstaden må ha vært i Bergen på "Hole in The Sky" i 2008. Usikker… Vel, det skal vi uansett få gjort noe med. Amber Booking driver å legger opp en del datoer for oss as we speak. Snart skal vi putre rundt og lage kvalm i Noregs Land igjen. Det blir stas. Vi sees.

http://www.facebook.com/bloodtsunamiofficial

http://www.indierecordings.net/