SVARTHAUG – Oslo – Norbikers MC

Norbikers er et sted som stort sett booker undergrunnsband og et perfekt sted for å sjekke ut nye band.

Jeg ankommer Norbikers ca. klokka 21.00 og allerede er det en god del mennesker i det gamle MC-lokalet. Første band ut er Train-wreck. De er et blues/rockabilly-band. Jeg har aldri hørt bandet før men liker det jeg hører. De spiller bra og leverer fra seg på scena. Det blir til og med litt "gitar-ronking" fra gitaristen og han smetter inn Rosa Panteren-melodien inn i en av låtene. På scena klarer de å få fram en god, gammel, blues-stemning som gjør at jeg får lyst til å sette meg i baren, drikke whiskey og "deppe" over livet. Mot slutten av konserten, skåler de for siste låt og det virker som om publikum er fornøyd.

Neste band ut er black metal-bandet Asaru. Asaru har en stil som minner om en del svenske band. Bla. Dark Funeral og Marduk (noe så til de grader Marduk-inspirert men uten å bli rip-off).Uansett så har de gode låter og de gjør en bra konsert.

Ikke så lenge etterpå gjør Kirkegrill sin entre. Kirkegrill spiller seig, skitten, oldschool-black metal.

Innimellom låtene gir vokalisten fra seg en psykotisk latter. Vokalisten har med seg en bombe og bensinkanne på scena som han scenere kommer til og drikke fra. Men jeg så ham tappe vann på den før konserten og bomba, han har hengende i beltet, er fire dassruller som er teipet sammen og malt rød. Likevel klarer de å skape en ubehagelig atmosfære på scena. Jeg har aldri vært noen stor fan av seig, black metal så det blir en smule kjedelig i lengden. Men den psyke fremføringen til vokalisten bevarer den grimme, atmosfæren som ganske mange band sliter med å få til live.

Det er Svarthaug som headliner denne gangen. Svarthaug startet som et enmannsprosjekt som har utviklet seg til å bli et oppegående og seriøst, black metal band. De har medlemmer som har bakgrunn fra andre band som bla. Astaroth og Cold Eternity. De spiller oldshcool-black metal av type, tidlig 90-tallet.

Iført blood istedet for corpespaint åpner de konserten med en ny låt som ikke har rukket å få en tittel enda. Det er forsåvidt en god låt som kommer som et slag i trynet. Midt i det hele blir vokalisten så ivrirg at han tryner på scena men han kommer seg fort opp igjen. Sist gang de spilte på Norbikers hadde de problemer med lyden. Denne gangen er lyden mye bedre og de gjør en bra gig som varer i drøye halvtimen.