REFUSED – Roskilde 2012 – Danmark
- Posted on 09-07-2012
Summer Hollidays vs Punk Routine
Dette var det jeg hadde ventet på. Fra jeg leste om at Refused skulle en siste turne tidlig i vinter, bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle gå glipp av Refused. Det er delte meninger hva gjelder platen The Shape Of Punk To Come, men for meg har plata betydd utrolig mye. Tittelen i seg selv er et solid statement, selv om du kanskje ikke er enig i budskapet og det viser et band som har et steg utenom den scenen de en gang hadde sitt utspring fra. Det vil i manges øyne dreie seg om den scenen Refused faktisk skapte. Platen er smart, den er elegant og den viser variasjon og bredde. Fra solide punk-budskap i Refused Party Program og Summerhollidays vs Punk Routine, til fan flørt i Liberation Frequency og ikke minst bautaen i Refused Are Fucking Dead. Den låta absolutt alle kjenner til er selvsagt New Noise. Du har hørt den i serien 24 og den har blitt coveret av trash legendene Anthrax, så vel som de veltattoverte lausungene i Crazytown, måtte de gå på ei landmine for at de i det hele tatt våget!
Der stod jeg i en alder av trettitre atomvintre foran Arena scene på Roskilde, måtte jeg klype meg selv i armen. Jeg skulle endelig se de live. Bandet som gjorde førstegangstjenesten min overlevbar og takket være en kompis som introduserte meg for ep’en Everlasting, som igjen førte til jeg kjøpte Songs To Fan The Flames Of The Discontent. Jeg regnet med på forhånd at at mesteparten av settet ville bestå av låter fra The Shape Of Punk To Come, men jeg håpte også på Rather Be Dead, Coup De Etat og den låta jeg hadde mest lyst til å se live, Life Support Addiction. Stemningen var til å ta og føle på, folk begynte å strømme til og på scenen var bare et gigantisk sceneteppe, hvor det sirlig var kuttet ut Refused i gigantiske bokstaver med et mønster rundt. Oppbygningen var et lydteppe av et lydklipp med noe synthaktig gitarstøy som sakte bygget seg opp, som kan minne om hele begynnelsen av band dokumentaren Refused Are Fucking Dead, har gitarist Kristofer Steen hatt noe med dette lydklippet å gjøre også? Stemningen bygger seg opp, Scenen lysene kommer på, det kommer scenerøyk. Foran meg i gigantiske bokstaver står det Refused. Så begynner de å spille.
Det begynner knallhardt med The Deadly Rythme, publikum er med og jeg har hakaslepp. Bandet er i storform og Denis Lyxsèn viser at han har en femtenåring i blodet i en alder av førti pluss. Det var som å bli pløyd ned av en kul dampveivals. De hadde noen av de roligere låtene også fra Shape Of Punk To Come også, som Revolution Freequencies, men før du skriker sell outs til deg sjøl i speilet, så kan jeg også nevne at de spilte klassikere som Rather Be Dead, Coup De Etat og Life Support Addiction. De som gjerne ville ha litt Hardcore ala NYHC soundet fikk også det, takket være låta Everlasting fra ep’en med samme navn. Denis Lyxsèn var karismatisk som få kan matche, jeg har sett han tidligere med bandet Invasionen i Sverige og han mestrer dette også på en stor scene. Han gjør også en Iggy Pop. Han kommer ut blant publikum og er i knestående mens publikum holder han oppe. Han nevner venues de har spilt på i Danmark, alt i alt mesterlig. Det var en låt alle ventet på og det var publikumsfavoritten New Noise. Med det klassiske åpningsriffet venter alle på den kjente tekstlinjen som kan sparke haraballet i gang. Can I scream og moshpits bryter ut spontant til venstre for meg og foran meg, skjønt det var ikke som om publikum stod stille under andre deler av settet heller. Dette var et klimaks uten like og jeg gikk rundt med et glis rundt munnen som en 14 åring som akkurat har mistet møydommen.
Thomas Zeltser(Turboneger), sa en gang at bare møkkaband gjenforenes. Nå er ikke Refused gjenforent i så måte og jeg tror The Shape Of Punk To Come fortjente en turne av dette slaget. Uansett hvilken leir du skulle befinne deg i hva Refused angår, om du liker det gamle contra den allerede ihjel nevnte skiva, eller om du kun har et forhold til Refused takket være New Noise, så tror jeg ikke du vil bli skuffet. De skal spille på Øya i Oslo og på Way Out West i Gøteborg i august. På Way Out West kommer også hardcore legendene 7 Seconds fra Reno, Nevada. Jeg har fremdeles hakaslepp og gliset sitter løst. Refused Are Fucking Dead.