KYLESA – Bergen – Garage

Ken Mode og Circle Takes The Square varmer opp kjelleren for Kylesa. Idet de gjør seg ferdig, er det plutselig overraskende stappet fullt, og jeg gjør et desperat forsøk på å åle meg lengre frem mot scenen. Det viser seg fort at det kan bli vanskelig da jeg kun ser store, lange menn rundt meg, med enda lengre hår. Og som vanlig kan jeg telle alle tilstedeværende blondiner på én hånd, inkludert meg selv. Kylesa setter i gang med «Crowded Road», og de to langhårede mennene foran meg gir meg en forfriskende bris i den ellers så varme kjelleren. De har derimot ikke sjans mot jenten i bandet. Sjeldent har jeg sett en jente rocke så hardt, og det til sin egen musikk. Det er kult. Videre kommer «Tired Climb» og «Don’t Look Back», og vi får en liten pause til «Spiral Shadow», en sang jeg selv har lagt min elsk på. Live blir den, som alle de andre låtene, spilt litt hardere, høyere og dratt enda litt lengre.

Kylesa er et band som trives på scenen, og om de ikke har slått fra seg fra før, tar de helt av idet «Cheating Synergy» dras i gang. Gitarstrenger ryker, trommisene slår som om trommene har fornærmet deres mor, og jeg tipper jenten i bandet er stiv i nakken i dag. De går av scenen på et tidspunkt folk begynner å bli godt varm i trøyen, så når bandet kommer på igjen og ber om mer fra publikum, er det gøy å være i kjelleren på Garage. Det er nå blodfansen får vist seg, og jeg står bare med et stort smil om munnen når jeg ser rundt meg på en god blanding av headbanging og kjærlighet.

Kylesa har bra driv gjennom hele konserten, og de gir et rutinert inntrykk. Det er få pauser, og bassist og trommis bytter plass uten at noen legger særlig merke til det. Gitaristen er forsåvidt i en klasse for seg selv, noe jeg overhørte flere prate om etter konserten. Likevel kan jeg ikke hjelpe for å føle at vokalen faller litt bort midt i et så voldsomt lydbilde. Jeg vet ikke om vokalen er for svak, eller om det hele skyldes høyt volum på resten av bandet. For Kylesa spiller høyt! Og de slår fra seg som få andre – kanskje ikke så rart når de stiller med to trommesett og dobbelt sett med stikker. Samtidig er det forfriskende med et band som har det så gøy på scenen og som åpenlyst digger sin egen musikk. Jeg gleder meg til neste gang!

Personlig høydepunkt: «Cheating Synergy»