MANIFEST – En smak av klassisk thrash
- Posted on 11-10-2011
MANIFEST er et av de hardest arbeidende bandene i Norge. De har gitt ut 3 album, spilt sin dose med konserter opp gjennom årene og hatt en noenlunde stabil lineup siden oppstarten i 1999. For nesten ett år siden kom "Written in Blood" ut på guttas eget selskap Violent Media og de har nettopp avsluttet en liten fellesturne med Goat the Head og dette er naturligvis hovedingrediensene i dette intervjuet, som er gjort med trommeslager Alessandro Elide.
Norge, Trøndelag og thrash metal – hvordan funker det? Hvor mottakelig er det trønderske og det norske publikumet for teknisk norsk thrash metal?
Black metal er ikke lenger den eneste metalsjangeren Norge og Trøndelag er god på. og det er dukket opp en masse aktører innenfor andre stilarter enn de siste årene som absolutt har livets rett. Black metal er det vel bare de utenlandske mediene som lenger forbinder med Norge, virker som nesten samtlige anmeldere som ikke er norske er overasket at det feks kommer god thrash fra vårt langstrakte land. Når det gjelder hvor mottakelig det norske og trønderske publikummet er for thrash ala Manifest vil jeg si det er ganske bra. Spesiellt i storbyene trekker vi godt med folk. Det er dog ikke smekkfullt på alle konsertene vi gjør i "distriktene", men tror ikke vi er alene om dette. Dette er selvfølgelig ikke noe som går ut over kvaliteten på konsertene da vi gir 100% jernet om det er 10 eller 500 i publikum. Vi har derimot til gode å selge shitloads av plater, men der får vel internett og bransjens uvilje til å satse på noe som ikke er bankers gullplate ta sin del av skylden.
Manifest har nok en gang skiftet beite når det gjelder plateselskap og hvem som tar seg av distribusjon av skiva og dere har nå inngått en deal med Norges største distribusjonsselskap på metal. Før vi går inn på hva dette vil og kan bety for nyskiva, vil jeg gjerne høre litt om hvordan det gikk med de 2 foregående skivene og dealene dere hadde der.
Den første skiva ble gitt ut av norske Edgerunner. Kan ikke si at vi ble så veldig imponerte over promoteringsarbeidet selskapet fikk til og skiva solgte vel ikke så veldig mye, men det var en inngangsportal for oss til bransjen og vi gjorde oss en masse erfaringer om hva vi ikke burde gjøre neste gang. Plate nr to ble gitt ut av Morningstar Records som i utganspunktet var kompiser av oss, basert her i Trondheim. Promoteringsarbeidet ble relativt likt fordelt mellom oss og selskapet og det var en tett god dialog iogmed vi kjente hverandre godt. Vi gjorde så godt vi kunne med våres kontakter og bransjekunskaper. Vi kan vel si at de to første platene solgte adekvat i forhold til størrelsen på bandet og det arbeidet som ble lagt ned i promoteringen.
«Written in Blood» er tittelen på den siste skiva deres. Den ble utgitt på eget selskap for et lite år siden og dere sikret dere spredning av skiva via en distribusjonsavtale med Indie Distribution. Hvorfor disse valgene?
Vel, grunnen til at vi valgte å gi ut platen på egen label var vel i bunn og grunn at vi ikke fikk napp hos noen andre. Vi var lenge i forhandlinger med Indie Recordings om å få gitt ut platen på labelen deres men de kom fram til at det ikke ble noe i denne omgang. Som de selv sa, om de skal spytte i 150000 kroner på et produkt så skal de være ganske sikker på at de pengene blir tjent inn igjen, så har forståelse for den. Men de gikk derimot med på å tillby oss en distrobusjonsavtale (i Norge). Om vi sto for kostnadene på egen hånd. Det koster selfølgelig penger, men på den andre siden, kontra en vanlig platekontrakt, satt vi nå igjen med ca 50% av platesalg inntektene i tillegg til at vi har full kontroll over vårt produkt, og alt i alt er ikke det noen dum deal.
Hva kan Indie tilby dere som ingen andre kan?
Det er jo den ekspertisen og nettverket som norges største metal label og distro kan tilby det.
Hvor viktig er det for Manifest å ha norske samarbeidspartnere på utgivelsesfronten?
Det språkmessige og det at det faktisk går an å trappe opp på kontoret deres og snakke face to face er jo en fordel, men utover det er det ikke noe krav eller prioritet fra vår side om at et selskap vi samarbeider med er norsk…
Slippes skiva utenfor Norges grenser og i tilfelle av hvem?
Ja, skiven slippes i Europa og USA den 11.11.11 via svenske Vicisolum Productions. Dette er selskapet som har mitt og Johnnys (bass) andre band, Exeloume, i stallen. Og det var vel mye på grunn av den kontakten at denne linken oppsto. Blir knall å endelig få den tilgjengelig i utlandet også, men skal innrømme at det kommer til å bli litt rart å få ferske anmeldelser fra en plate som vi har levd med så lenge.
Vi kan snakke litt om «Written in Blood» også. Hvordan vil dere selv beskrive den? Er det noen dype tanker rundt skivetittelen?
I forhold til de to forrige platene er "Written in Blood" mere fokusert på den gode låta, god produksjon og mere groove, der de to forrige kanskje var noe mere farget av teknikk og det å prøve å være progressiv. Da det er sagt er jeg også stolt av de to første platene og materialet de inneholder. Synes vi fikk til mye spennende. Men som sagt hadde vi et større fokus på den siste skiva på å få til en mere helhetlig plate som sto støtt på egne bein. Ingen dype tanker bak platetittelen utover det at vi synes den fenget, og at den ga en smak av klassisk thrash.
Som vi var inne på litt tidligere, skiva kom ut for et lite år siden og dere har sikkert fått den litt på avstand nå. Sett fra dagens ståsted, endte skiva opp slik dere ønsket og ble det gjort store endringer underveis i innspillingsprosessen?
Vi er godt fornøyd med platen den dag idag. I ettertid vil det jo selvfølgelig være småting en kunne tenkt seg å endre på, men som et tidsdokument fra den perioden vi spillte den inn på synes jeg den absolutt holder mål. Det ble vel ikke gjort noen store endringer i selve innspillingsprosessen da vi hadde forberedt dette relativt godt med preproder på mesteparten av materialet. Men vi hadde et par låter som ikke var ferdige, og som vi i utganspuktet var litt usikre på å ha med på platen. De ble ferdigstillte i studio og endte opp med å være noen av de låtene vi ble mest fornøyde med.
Jeg har vel en bitteliten feeling på at dere ikke helt har klart å få den aggressive livefeelingen dere har over på plate tidligere. (Litt for "snill" innspilling kanskje). Hvordan føler dere at det gikk denne gangen?
Det vi kanskje prøvde litt for hardt på på de to første platene var kanskje det å nettopp få til den aggressive livefeelingen på plate. Noe som er enklere sagt enn gjort. Det vi innså når vi spillte inn siste skive var at det med live og plate er to vidt forskjellige verdener, og bør behandles deretter. Nå fokuserte vi å få spillt inn og produsert en plate som var ment å høres fett ut på annlegget i stua di. Det ble lagt mye mere vekt på god produksjon og generellt at det skulle låte fett og tight. Alt trøkker mye mere på den siste skiven.
Manifest var Norges første bidrag på Wacken Metal Battle. Jeg har ikke selv vært der og opplevd festivalen, jeg har kun hørt en del forskjellig fra forskjellige band om hvordan det er å spille der. Hvordan var det egentlig?
Dette begynner jo å bli noen år siden, Manifest går faktisk snart inn i sitt tolvte år tro det eller ei. Men det var jo en liveopplevelse som absolutt stikker seg frem i positiv forstand. Det var ganske stort for oss på den tiden å stå på samme plakat med så mange av heltene våre. Vi ble mektig imponert over det organisatoriske, på wacken er det tysk disiplin på sitt ypperste og ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Det å spille der var også kickass! Teltet var litt glissent i starten av konserten men ble fyllt opp utover i konserten. Absolutt en av mine feteste konsertopplevelser.
Dere har nettopp avsluttet en sak som heter The Blood and Bones Live Collective 2011 der dere gjorde noen konserter sammen med Goat the Head i Bergen, Oslo og på Hamar. Fortell litt om hvordan den ideen ble til.
Ideen ble til i forbindelse med at Jan Martin fra Radar Booking ville arrangere en turne med Manifest og siden vi er gode kompiser med Goat The Head gjengen ble det et naturlig valg av medsammensvorne når det gjaldt å spre litt trøndersk harme over disse byene. Turneen var egentlig ment å bli mye lengre, men pga opp til flere useriøse bookingfolk på steder jeg ikke skal nevne ble det til at de ble de tre byene. Manifest spillte også en konsert på Total i Tønsberg i tillegg, men da hadde ikke Goat The Head mulighet til å være med.
Hvordan gikk konsertene? Var det folksomt? Ble det noe liv? Er dette noe som kan gjentas?
Konsertene gikk bra de. Det var ganske godt med folk på alle stedene. Konserten på Hydranten i Hamar stikker seg litt ut da publikum stort sett besto av studenter jeg mistenker ikke hadde så veldig mye kunnskap om metal. Det ble observert frøkner som danset og folk som banget totalt ut av time iløpet av konserten, i tillegg spillte Manifest en av sine mest pønka konserter ever med stagediving inn i trommesett, ølglassknusing og knekte tær på vokalisten. en MEGET surrealistisk opplevelse. Dette er noe som skal gjentas forhåpentligvis en gang på nyåret. Goat the head er en knakandes bra gjeng å reise med og synes komboen Manifest/Goat The Head funker ypperlig musikalsk.