1349 – Oslo – Rockefeller

Hvordan skal så black metal egentlig være, når det kommer til formidling av musikken via en sceneopptreden? Det er delte meninger der noen foretrekker full pakke like i nærheten av det Watain presenterer, mens andre vil ha ting mer rett frem og uten noen form for staffasje. Gehenna tilhører siste leiren, der de fremfører sin musikk i all sin grimhet. Det er sint, det er ekkelt og det er uten noen form for lys, foruten de små lysene som tradisjonelt rullerer over scenen. Om du ikke kjenner musikken kan det muligens føles noe rett frem. Og det er det forsåvidt. Men jeg vil ikke ha noen form for eksperimentering når jeg hører "Devil’s Work", jeg vil heller har brutaliteten vi kjenner fra albumet. Nå var ikke lyden optimal denne kvelden, og særlig Sanrabbs vokal druknet i lydbildet. Jeg ville foretrukket Gehenna på John Dee, om jeg fikk velge. Gehenna spilte også en ny låt, og for å si det sånn; jeg vil ikke anbefale deg å sitte og vente på mykje lys og mykje varme. Albumet blir mørkt mørkt mørkt om jeg skal bedømme ut i fra den nye låten.

1349 har jeg sett mange ganger. Min favoritt er en konsert på Lillestrøm, der vi var ca. 50 stykker i salen og det var vel noen få av oss som stod helt der fremme. Jeg følte det som en konsert omentrent bare for meg. Videre vil jeg også si at konserten på Elm Street for et års tid siden var en varm affære. For de som ikke kjenner materialet, kan nok 1349 føles noe ensformig, da musikken er intens og raskt det meste av tiden. Men det foregår mye i musikken som krever sin mann. Det er små tempoendringer, det er overganger som ikke er så lett å få øre på og det er melodilinjer fremført av gitarene som ikke foregår i klartekst. Jeg synes "Demonoir" er et veldig bra album, men det er allikevel klassikerne som varmer mest, i tilegg til pyroen selvsagt. "Nathicana" og "I Am Abomination" er låter som sitter og blir sittende.

Lyden var i begynnelsen av settet mindre bra. Jeg tror de slet med en gitar, om jeg forstod det hele riktig. Men etter et par låter begynte ting å sette seg. Klokkeklart blir det nok aldri, men jeg ser heller ikke for meg at 1349s musikk skal fremføres i klartekst. Det er intenst, kaotisk og strukturert samtidig. Og følelsen av å blir sparket, holdt nede og få slått hodet mot asfalten er stadig tilstede gjennom 1349s intense fremførelse. Jeg blir faktisk litt sliten etter en time, enda jeg står i ro og ser og hører. Men jeg blir allikevel stående og lar meg forføre av faenskapet. 1349 er black metal!

www.myspace.com/1349official
www.myspace.com/gehennaofficial
www.rockefeller.no