PER SPJØTVOLD (Goat the Head) – Vær varsomme, barn

Per Spjøtvold, vokalist i Goat the Head, begynte å growle sent. Han forteller selv i dette intervjuet at han var 25 år da de første forsøkene på growl ble gjort. Han er inspirert av Tom Araya, Mike Patton og David Bowie, han liker Bjørk, Devin Townsend og Ronnia James Dio (RIP), han øver aldri og han kan bli sammenlignet med Jan-Chris de Koeijer når det kommer til variant av growl. Her er Per Spjøtvold fra Goat the Head og hans bidrag til The Deepthroat Series.

Når startet du å gjøre ekstrem vokal (årstall og alder)?

Jeg gjorde et alvorlig forsøk først i 2002, i Goat the Heads spede begynnelse. Jeg ble vel 25 det året.

Hva fikk deg til å starte med ekstrem vokal?

Vær varsomme, barn! Ekstrem festing kan føre til ekstrem vokal. Høyt alkoholinntak og høyt volum på et metallbefengt stereoanlegg var med på å gjøre meg og omgivelsene bevisst på en form for brøling som kanskje kunne ha noe for seg. Om ikke spekket av «talent» så hadde den tilstrekkelig særpreg til at det ble opprettet fortrolige pakter om å starte band. Gjør man alvor av slikt fyllefjas kan de mest vidunderlige ting skje!

Kan du prøve å beskrive den eller de teknikker du benytter deg av?

Det er en slags gurgling som kommer fra de nedre regioner og som rutes gjennom en grov fuzz-boks et sted i halsen. Den baseres på volum, trøkk og fylde. Min «special move» er vel at jeg inkorporerer en del tone i growlingen iblant, så det tilnærmer seg melodiøs vokal. Det er vel disse lavfrekvente områdene jeg behersker teknikk best, utover det blir det mest panisk, ukontrollert vræling.

Har din teknikk endret seg i løpet av karrieren, og i så fall hvordan?

Ja. Og sannsynligvis til det verre. Jeg vil så mye mer i dag og presser meg sjøl til å nå nivåer som er alt annet enn bra for stemmen. Man kan vel si jeg forsøker å reversere «demoen-er-best»-syndromet, hvor man ofte opplever at band har en helt vanvittig vokal på demoen fordi vokalisten ikke vet bedre og gir alt. Senere blir den finslepen, trygg og kjedelig. Jeg vil gå andre veien, og da blir det gjerne desto mer retardert vokalteknisk.

Jeg ble konfrontert med en «ekstremvokal-coach» da vi spilte på South by Southwest i Texas i 2008, som hadde visittkort og lovnad om å kunne bidra med gode råd om teknikk og finurlige løsninger, for eksempel kunne man avlaste stemmen ved å brøle lavere men holde rundt mikrofonhodet! Mongo. På den annen side så er jeg sikker på at det finnes mange gode vokaltekniske løsninger jeg kunne dratt nytte av, men siden Goat the Head aldri er på særlig lange turneer, så forbeholder jeg meg retten til å fortsette å benytte meg av dumskap, volum, intensitet og desperasjon for å fremstå så spontan og overbevisende som jeg kan.

Har du noensinne skadet deg ved å bruke feil teknikk?

Ikke nevneverdig. Blir jo fortsatt hes og sånn, men det går over. Man kan bare glemme fistelvokalen sin etter en konsert, så det blir stusselig når man skal synge A-HA på nachspiel. Utover det er skadeomfanget minimalt. Jeg skader jeg meg oftere ved å bruke feil danseteknikk.

Er det noen ting du gjør jevnlig for å holde stemmen ved like?

Slettes ikke, hovedsakelig siden Goat the Head ikke spiller jevnlig, og vi aldri øver. One shot, one kill.

Tror du det kan være farlig å gjøre ekstremvokal?

Hvis det kan betraktes som «farlig» å få forandret den naturlige tale- og syngestemmen sin for all framtid, så finnes det plenty av eksempler rundt om i vokalverden hvor dette har skjedd.

Hva er viktigst – å lage kule lyder og interessant rytmikk, eller å  ha en tydelig artikulasjon?

For meg som finner begrensninger i min stemme når det kommer til «kule lyder» så jobber jeg mest med rytmikk, men har også sterkt fokus på artikulasjon. Det er klart, mange ganger har det sin funksjon å raute gutturalt og uforståelig, men siden jeg er veldig opptatt av tekster så prøver jeg oftest, kanskje med vekslende hell, å gjøre meg forstått. Men rytmikk vil jeg si er en viktig bestanddel av Goat the Heads vokaluttrykk, ja.

Tror du at å gjøre ekstremvokal kan sies å være en vitenskap – sånn og sånn fungerer det – eller er det mer intuitivt og individuelt?

Mitt inntrykk er at det er individuelt. For meg virker det som jeg har biologiske forutsetninger for å ha den vokalstilen som jeg har, som forøvrig kommer med mange begrensninger. For eksempel høres mine forsøk på grimvoice og tilsvarende ut som fjærkre som får fysiske bekjentskaper de helst vil slippe. Men går man veldig i detalj, så er det ikke så mange som innehar den stilen jeg benytter meg av. Jeg skvatt noe jævlig da jeg hørte Jan-Chris de Koeijer i Gorefest første gang, da han tilsynelatende har samme type arkitektur i stemmebåndene som meg. LG 
Petrov i Entombed er også litt i samme gurgleland, men han gjør jo mye anna moro også.

Har du noen tips til andre som skal begynne å gjøre slik vokal?

Jamfør forrige svar om den biologiske betingelsen så har jeg jo ikke det. Det må i så fall bli "gå på fest og lag kvalm".

Nevn tre ekstremvokalister som har en stil du liker godt, og begrunn ditt valg. Hva er det du liker spesielt ved stilen til hver av disse tre?
 
Bjørk: Man kan ikke nekte for at dette er en ekstremvokalist, og det er på alle mulige måter. Det er bilde av Bjørk under ordet «særpreg» i ordboka, i tillegg til alle andre adjektiver.

Devin Townsend: Mr. Over the Top! Om det er de vanvittige skrikene eller den salige power-vibratoen som serveres så forårsaker det frysninger på ryggen gang på gang.

Dio: Ekstrem perfeksjon.

Nevn også tre vokalister (ikke nødvendigvis ekstreme) som har vært viktige inspirasjonskilder for deg, og si kort noen ord om på hvilken måte du har blitt inspirert av hver av disse.

Tom Araya – Når det går unna som verst tangerer det nesten til rapping, og da er det vågalt vøtt. Har inspirert meg til å teste egne grenser innen tempo og artikulasjon. Sliced incision, zero vision, tunga rett i munn!

Mike Patton: Jejejeje, jeg vet, men man kommer ikke utenom. Min begrunnelse er sannsynligvis kliss lik alle tidligere besvarelser i denne serien, så jeg får bare referere til dem.

David Bowie – Dynamikken, uttrykket, teksturen og ikke minst lyrikken. Klodens kuleste herremann.

Hvem vil du utfordre? (hvem skal være nestemann til å svare på disse spørsmålene) Gi en kort begrunnelse for ditt valg.

Næsj, Stian i Manifest da? Siden vi skal på turne i lag til høsten… Er også nysgjerrig på hva han kan melde her!

http://www.myspace.com/goatthehead