KAMELOT, EVERGREY, CIRCUS MAXIMUS – Oslo – Sentrum Scene

Om du ikke er han eller hun som absolutt må stå først i rekken i køen utenfor Sentrum, så er sjansen for at du får med deg første bandet ikke særlig stor. Jeg er ikke en av de første, og derfor fikk jeg ikke med meg Amaranthe.

Men Circus Maximus fikk jeg med meg. Og siden jeg har sett dem før noen ganger, har jeg noe å sammenligne med. Denne konserten endte opp som den minst gode av de gangene jeg har sett nordmennene i aksjon. Lyden var noe grøtete og vokalen til Michael Eriksen kom ikke helt til sin rett her. Jeg vet ikke hvorfor, siden Sentrum vanligvis har bra lyd, også på forbandene. Resultatet ble, for meg, at bandet føltes litt borte og låtene kom ikke ordentlig frem slik jeg gjerne skulle ønsket. Men det ordner seg nok neste gang de spiller live, siden det er et bra band med mange bra låter og med en glitrende vokalist.

Svenske Evergrey har utviklet seg i feil retning, rent musikalsk sett. Men med en frontman som Tom S. Englund, som koser seg på scenen, kommuniserer med publikum og ikke virker å ta seg så altfor høytidelig, blir det allikevel en severdig opplevelse. Den noe grøtete lyden, dog bedre enn på Circus Maximus sin konsert, ødela ikke noe særlig. Musikken til Evergrey er såpass enkel, til tross for at bandet en tid ble plassert i kategorien progressiv rock, at man ikke er avhengig av krystallklar lyd for å få frem nyansene i musikken. Særlig siden de ikke så mange nyanser egentlig… Som forband til Kamelot fungerte Evergrey veldig godt denne kvelden.

Det var fullt nede og over halvfullt oppe på galleriet der ungdommen hadde slått seg ned. Men skepsisen lå i lufta siden Roy Khan hadde kastet inn klaveret og latt Kamelot seile videre på livets mørkeblå hav. Diverse YouTube videoer hadde vist oss at Fabio Lione fra Rhapsody gjorde sine saker bra men det hindret ikke skepsisen uansett. En skepsis som skulle vise seg ikke var nødvendig i det hele tatt. Faktum er at Fabio synger låtene like bra som Roy gjorde, og det til tross for hans italienske aksent og en annen lyd på stemmen. Jeg synes det står respekt av Kamelot å kjøre på, til tross for den store endringen det er å måtte skifte vokalist.
Bandet spilte mange av de vanlige sangene, som "The March of Mephisto", "The Haunting", "Forever", i tillegg til noen fra det nyeste albumet. Og jeg savnet ikke Roys stemme i det hele tatt selv om det selvsagt ikke blir det samme. Det er noen band klarer å holde identiteten til tross for forskjellige stemmeprakt, som blant annet Morbid Angel, Marduk, Pallas. Og Kamelot har jo faktisk skiftet vokalist en gang tidligere. Iron Maiden har hatt tre forskjellige vokalister…  
Men denne kvelden her var det altså Fabio Lione som stod for det vokale, med unntak av et par låter. Jeg har ingen anelse hvem de to som sang henholdsvis en og to låter hver er, men har lest noe om at han ene har noe med X-factor eller noe sånt å gjøre. Det eneste de to oppnådde var å vise at Fabio er en formidabel vokalist og at gjestevokalister ikke alltid er en lur ting. De datt igjennom, som det heter. Jeg har sett Kamelot noen ganger, og det er ikke alltid lyden har vært på topp. Men denne kvelden var lyden formidabel, trommene helt glitrende og gitarene kom til sin rett. Det eneste jeg egentlig har å utsette er de nevnte gjestevokalistene, pluss det at Kamelot absolutt må gjennom disse forbannede solo-numrene sine. Joda, trommesoloen var kul nok, for all del, men faen heller… Jeg er der for låtene og det musikkmessige materialet.

www.rockefeller.no
www.kamelot.com
http://evergrey.net/
www.circusmaximussite.com