MADS GULDBEKKHEI (Pantheon I) – Se hva du har skapt
- Posted on 15-02-2011
Mads Guldbekkhei var for første gang med i The Blast Beast Series for snart 3 år siden, og er med dette intervjuet den aller første som får være med 2 ganger. For de av dere som vil finne ut om mads har noe nytt og komme med, så får dere lese begge bidragene hans til The Blast Beast Series.
Hva er det som driver deg som trommis?
Det er så mangt, men det mest passende er nok det som Bhåkken sa: «Accch accchch chhh og brækhelz med skøll på shåffhan…elle a-acc-cchh gwæhringe skrøllz unne da, din råls-kryl-ønne». Helt enig med Bhåkken der altså…
Du spiller i en sjanger der både teknikk og hurtighet er viktige ingredienser sammen med groove. Hva mener du er viktigst av de 3?
Kombo av alle tre er vel en sikker vinner. Det er vel opp til den enkelte å bestemme hva som er viktigst utifra musikken den enkelte skal spille. Spiller man i Sputnik er det ikke så innst inn i hælvette nøye om man kan kjøre hyperblasts i 300bpm, men spiller man i band som defineres som ekstreme, så er det vel greit å ha litt tempo i kroppen.
Groove er fett å ha uansett! Få ting til å svinge og «koke» er alltid en god ting å ha med seg.
Hvilken trommeslager har inspirert deg mest opp gjennom årene og hva hadde du sagt til vedkommende om du hadde fått muligheten til å møte denne personen?
Det ansvaret må nok falle på tre personer. Dave Lombardo, Lars Ulrich og han karen som spilte feeeete trommer på musikkkonservatoriet i Tromsø da jeg var liten pjokk og modern ville at jeg skulle spille fiolin. HAH!
Hva jeg skulle ha sagt? Måtte vel blitt noe sånt som: «Se hva du har skapt!!»
Når du bedriver egenøving, synes du systematisk framgang eller full improvisasjon er best?
Det meste foregår med systematisk øving. Jeg føler at det ikke er noen veier utenom. Øve på ting jeg ikke kan og repetere, repetere, repetere, repetere og repetere til jeg spyr…
Jeg liker også og bare drite i det systematiske og leke rundt med ting jeg allerede kan (for å booste ego’et), men det er kun når jeg føler at jeg har fista meg selv fast på noe.
Har du forresten noen tips eller "kjerneøvelser" som du liker og har gitt deg mye framgang i spillingen din?
Tja…. Rectum Mebrane Split (RMS) er jo en favoritt hos meg. Clockwise & Counterclockwise er en bra en. NQD for 5/8, 7/8, 9/8, 11/8, 13/8 etc., stonekillers, enkel og dobbelslagsvirvler, smertepyramider, polyrytmikk, isoleringsøvelser, paradiddler enkle, doble og triple (leder da seff med høyre OG venstre), utholdenhetsøvelser, og ikke minst diverse balanse øvelser.
Spille dobbelbass mens du flytter henda rundt på alle trommene for å styrke muskla i magen og ryggen. Bygge opp en god grunnmur. Og det viktigste av alt: FISTINGS!!
Hva er viktig for deg når man øver inn nye låter/riff med bandet ditt og har du noe spesielt du gjør eller lytter etter?
#1) Lytter til basslinja og prøver å underbygge den mest mulig. Slik at det blir phætt og tåyth. «Trommer og bass skal sammen spille, slik blir det ikke ille» Om bassen ikke er tilstede blir det å legge på en skisse slik at man kan lære seg riffet og plukke opp detaljer som etterhvert. Skjønne gangen/ runder/ tidssignatur/ aksenter i låta for så og underbygge dette. Kan også legge meg etter vokallinja noen steder om den er fet, men det er jo da noe som kommer helt sist i prosessen.
#2) Også det viktigste: DOMINERE EN «JAM SESSION» TOTALT OG HERSKE ALENE PÅ TOPP!!! MUAHAHAHAHAHAAAA!!!
Hva mener du er de største utfordringene til extreme trommiser (eller trommiser generelt) og hva kan man best gjøre for å takle dem?
Tjæhh… Det er mange, men de jeg har møtt på og vil nevne er: Skader og øving. Skader har jeg hatt nok av og har enda. Ryggplager, betennelser og RSI (Repetative Strain Injury). Sitt riktig, lær teknikk på instrumentet ditt og stopp om det gjør vondt. Noen tips jeg skulle ønske noen sa til meg når jeg begynte å spille.
Øving…. Ja… Vi snakker maaaaange timer med repetisjoner og en konstant kamp om å pushe seg selv videre. Øve på ting man er dårlig på/ ikke kan. Jeg bruker konseptet som kalles «Deliberate Practice» og det er ikke mye gøy, men det gir resultater, og det er min beste motivasjon….Resultater altså. Litt av det er å se at det man driver med fører noen vei og at man blir bedre.
Håndledd eller fingre? Hel opp eller ned? Og hvorfor?
Ja og ja… Alt til sitt bruk og sin tid. Det går mest i håndledd og hælen opp. Noen ganger hælen så langt nede at den faktisk ligger på gølvet, uten at det blir hel ned. Basstrommeslaget kommer fortsatt fra hofta selv om det ser ut som om det er hel ned.
Det er også lettere å flytte beina mellom pedaler siden hælen ikke er på gølvet, og vekta av kroppen er på stolen/rævah og ikke beina. Spiller hel ned for å isolere og bygge muskla i framleggen, men 99% av spillingen min er hel opp!
For å kunne bli en såpass god trommeslager som det du er, så må sinnsykt mange treningstimer ha gått med.
Synes du det er verdt det nå i dag og har du noen gang tenkt tanken på å slutte?
Jeg ser virkelig ikke på meg selv som god, men jeg jobber mot å bli det en dag. Slutte? Oh yes! Når det værker i hele kroppen og man møter veggen med øving, band og har gjort en drittgig av kosmiske proporsjoner, så er lysta til å fortsette veldig liten.
Det rare er at uansett hvor jævelig det enn er, så ender jeg tilbake i stolen og fortsetter like hardt som før. Det er vel gleden som kommer snikende tilbake med tanken på å drive med noe som er så satans fett!
Når du spiller under en konsert, er du 100 % konsentrert om det du skal gjøre eller får du med deg noe av stemningen blant publikum?
Det spørs helt på hvilke låter jeg driver med. Prøver å få med meg publiken, men det blir mest fokus på det jeg driver med….av den enkle grunn at jeg har ikke tid til å flytte øya fra trommene. Øya ligger alltid i forkant av hva jeg skal gjøre, og jeg teller så og si alt jeg driver med, så alt av fokus går med på det….
Er det kostbart å bli trommeslager og hva skal til utenom det som kan kjøpes for penger for å bli en habil og god trommis innen extreme metal?
Trommer og medfølgende utstyr (pedaler, cymbaler, stikker etc.) er dyrt I Norge. Trist, men sant. Jeg pleide og legge av 200-500 schpenn hver mnd for å holde meg med stikker, skinn, tenner etc. og for å spare til cymbaler og ting jeg ville ha tak I. Det er maximalt shaitolainen å vente på nytt fett utstyr, men det kom da I posten til slutt. Sweet stuff!
For å bli god? Da må man….se phlääääsk ut. Det er skikkelig viktig for å spille fort. Ete masse brød å sirup å sånn, også burde man gå turer I fjellet og drikke kharskh! Jøss å nø fyse!
Men seriøst, du må brenne for å drive med dette, fordi ingenting er gratis. Øve øve øve og repetere, repetere, repetere, repetere, repetere……
Også litt om utstyr:
Hvilken type skarptype og konfigurasjon liker du best? 12", 13" eller 14"? Og type? Tre, Stål, Messing eller Bronse?
Jeg bruker begge… Stål har jeg funnet ut er litt mere bråk i, men jeg er en sucker for treskarper. Et skikkelig fett smell fra en treskarp er sweet stuff! Bruker 13" og 14" vanligvis og 5,5" og 6" i dybde.
Har akkurat fått meg en Tama Starclassic G Maple 14"x6". Låter som en nakkeskudd og er den FEITESTE skarpen jeg noensinne har spilt på.
Messing og Bronse har jeg ikke testa enda, men jeg hører gode ting om dem så det blir vel kanskje en ny skarp iløpet av året…
Hvilken type pedal[er] bruker du?
Og hvilke "settings" har du funnet ut er best for deg?
My weapon of choice is: Axis Longboard Pedaler. (og iron cobra i ny og ne). Det meste på pedalen (fotbladet, VDL posisjon, gnålefaktor, kaffestyrke etc) er fabrikkinnstillinger, altså rimelig i midten, bortsett fra fjæra som er skrudd så stramt som mulig.
Har vel funnet min greie med de to pedalene. Det går mest i Axis, men jeg liker å rulle ut IC’ene av og til. Digge pedaler det også.
Som alltid er vår avslutning at du skal få lov til å velge nestemann i denne serien om trommeslagere. Velg en trommis og forklar hvorfor han fortjener (!) det?
Jeg velger meg da Mike Mangini eller Jojo Mayer. Om jeg må velge fra Norge bør du sjekke med Eirik Renton i Trollfest. Hvorfor? Jo, nå skal du høre….
Renton, som slår hardere enn Supermann.
Renton, som med sin spilling forvandler uglepiss til bensin.
Renton, vår tids musikalske gladiator.
Renton, vår tids hamrende messias.
Derfor!