METAL MERCHANTS 2011 – John Dee

 

VEL BLÅST, METAL MERCHANTS!
Metal Merchants 2011

 

En verdig avslutning

Det er nesten så jeg feller en tåre når jeg tenker på det. Slutt. Etter tre fenomenale konserthelger legger Metal Merchants inn årene. Festivalen har brakt flere titalls heavy metal-legender til Norge, mange av dem for første gang i historien. Hirax, Pagan Altar, Omen, Slough Feg, Dark Quarterer, Nuclear Assault, Jaguar og Brocas Helm er bare noen av navnene som har stått på plakaten.  

Metal Merchants er en festival for publikum, bandene og arrangørene. Mottoet "ingen kompromisser, bare kvalitet" taler for seg selv. Men slikt koster også tid, krefter og penger. Folk kjenner rett og slett ikke sin besøkelsestid.

Jeg håper det blir plass til flere nisjefestivaler og god, gammeldags heavy metal i framtiden. Kjenner jeg guttene bak Metal Merchants rett, blir ikke dette det siste vi ser av dem.

 

Dag 1:

Kvelden startet med det chilenske doom metal-bandet Procession (http://www.myspace.com/processionburn). Med albumet "Destroyers of the Faith" har de tatt doom-undergrunnen med storm. Jeg fikk dessverre ikke med meg konserten, men hørte at bandet hadde levert varene.

In Solitude (http://www.myspace.com/insolitudeheavymetal) var andre band ut. Opprinnelig skulle Blizzard gå på som nummer to, men på grunn av et forsinket fly byttet de to bandene plass. In Solitude er et ungt og lovende heavy metal-band fra Sverige. Jeg har ikke spesielt god kjennskap til musikken deres, men kunne ikke annet enn å kose meg da vokalist Pelle Åhman kom løpende inn på scenen med en reveboa rundt halsen. Guttene spilte helt grei heavy metal og leverte et sprekt show. Mange av låtene var helt nye, og det gjorde muligens at det ikke ble den helt store konsertopplevelsen.

Jeg hoppet glatt over Blizzard (http://www.myspace.com/blizzardoffiziell) til fordel for en tur på Møllers med gode venner, men ilte tilbake for å få med meg Elixir (http://www.myspace.com/officialelixir). For min del var Elixir ett av høydepunktene på festivalen. Det legendariske albumet "Son of Odin" har 25-års jubileum, og bandet framførte plata i sin helhet. For en opplevelse! "Pandora’s Box","Hold the High Flame", "Trial by Fire", "Treachery (Ride like the Wind)"… Bare godlåter og allsang hele veien. Elixir låter like bra som – om ikke bedre enn – i 1986. De aldrende mennene stortrives på scenen og kjenner materialet sitt inn og ut. Elixir er nemlig ett av få NWOBHM-band som fortsatt har alle originalmedlemmene med. Intervju med bandet kommer senere.

Brocas Helm (http://www.myspace.com/brocashelm25) var kveldens siste band. Sammen med Manilla Road og Cirith Ungol er de noe av det beste som har kommet fra den amerikanske heavy metal-undergrunnsscenen. Og det merkes at de er amerikanere. Bandet turer inn på scenen og starter med en høylytt presentasjonsrunde før låten "Into Battle" går i gang. Vokalist og gitarist Bobbie "Dark Rider" Wright godsnakker og spøker med publikum, og bassist James Schumacher får alle til å trekke på smilebåndene med sin finurlige framtoning. Brocas Helm vet å lage stemning, og var tydeligvis publikums favoritt på dag 1.

 

Dag 2:

Jeg var innstilt på å få med meg alle konsertene på dag 2, men intervjurundene satte en stopper for det. Jeg gikk derfor glipp av Convixion (http://www.myspace.com/convixionband) , men fikk heldigvis med meg mesteparten av Gehennah (http://www.myspace.com/wearegehennah)! Jeg trodde aldri jeg skulle få se dem live, men her var de altså, i all sin alkoholiserte kraft. Konserten var kjempeartig og bandet fikk i gang en aldri så liten (de pleier å være små her til lands) moshpit blant publikum. Vokalist Mr. Violence har det med å gjøre som han vil, så litt over midtveis i settet slapp han mikrofonen og takket for seg. Gitaristen prøvde å få ham med inn igjen, men måtte bare beklage og gå av scenen han også.

Etter Gehennah fulgte norske Devil (www.myspace.com/devilband), festivalens ferskeste band. Devil er ute med en fersk demo, planlegger plateutgivelse til våren og beskriver seg selv som en blanding av Pentagram, Black Sabbath og NWOBHM. Gruppa har fått positiv feedback på låtmaterialet, men live låt det litt svakt. De virket nervøse og usikre på scenen, noe som for så vidt er forståelig når de deler plakat med heltene sine. Devil er ikke min kopp te, men jeg tror likevel de har noe på gang.

Jaguar (http://www.myspace.com/jaguaronline ) var en av grunnene til at jeg ikke rakk det første bandet. Jeg gjorde et særdeles trivelig intervju med dem, og der bare å glede seg til det kommer ut. Siden oppstarten i 1979 har NWOBHM-legendene blitt et kjent navn blant dem som er interessert i klassisk metal, særlig gjennom plata "Power Games" (1983). Gitarist Garry Peppard er eneste originalmedlem, men han har fått med seg dyktige musikere som rettferdiggjør det gamle materialet. Vokalist Jamie Manton er en av de villeste jeg har sett. Han løper og klatrer rundt på scenen mens han synger med mektig røst. "The Fox", "Run for Your Life", "Axe Crazy" og "Back Street Woman" var høydepunkter, men jeg savnet "Dutch Connection".

Festivalens headliner var thrash metal-kjempene i Nuclear Assault (http://www.myspace.com/theofficialnuclearassault). Bandet står bak klassiske album som "Game Over" (1986), "Survive" (1988) og "Handle with Care" (1989), og hitsene kom som perler på en snor. "Critial Mass", "Game Over", "Buttfuck", "Brainwashed", "Lesbians" og mange flere thrash-bautaer skar ut i lokalet. En skulle ikke tro at disse guttene nærmer seg 50, for farten de holder, energien i vokalen og de ville gitar- og bassriffene er helt enorm. Det så ut som alle i lokalet hadde det utrolig gøy, og jeg tror ikke en levende sjel rakk å kjede seg. Nuclear Assault ga Metal Merchants en verdig avslutning og passet på å takke alle som hadde bidratt før de gikk av scenen. Intervju med frontfigur og bassist Danny Lilker kommer senere.

Konklusjon

Kort sagt var dette en meget bra festivalopplevelse. Bookingen var upåklagelig og lyden jevnt over god. Det eneste jeg har å sette fingeren på er ølprisene, men det er John Dee og ikke Metal Merchants sin feil.

Jeg skulle gjerne sett flere folk møte opp, men det er dessverre altfor mange som ikke forstår seg på fet musikk der ute. La oss håpe Metal Merchants likevel reiser seg opp fra asken en dag!