JEFF BECK – Oslo – Sentrum Scene
- by Kenneth Sporsheim
- Posted on 18-11-2010
JEFF BECK – En levende legende i manges øyne. Derfor var det neppe et stort sjokk at Sentrum Scene var fylt til randen og vel så det. Han har ikke besøkt Norge på veldig mange år, men dette var hans andre konsert i Norge i år. Den forrige var i Molde under den årlige Jazzfestivalen. Men dette var nok en STOR dag for veldig mange, for Jeff Beck på en innedørs og intim scene er noe helt annet enn en stor festivalscene. Selv om Sentrum Scene fortrinnsvis var besøkt av aldrende herrer som hadde sine glansdager forrige gang Mr Beck var i Norge, så var det også en del andre folk der i alle aldre og av begge kjønn der, så det viser litt hvilken status denne gitaristen har opparbeidet seg gjennom flere tiår. Så i øyeblikket rett før han entret scenen, så kunne man føle og ta på spenningen i lokalet.
Men så over til selve konserten. Jeff Beck hadde med seg nye folk på trommer og bass denne gangen, til manges skuffelse, men de han nå har med er vel så gode og gir han en fantastisk rytmeseksjon. En mann av hans kaliber kan velge og vrake i dyktige musikere til å spille ved hans side, og det kom frem flere ganger under konserten. Fra første tone på gitaren, så hadde han publikum i sin hule hånd. Jeff Beck virket å være i veldig godt humør denne kvelden. Utenom noen småtekniske problemer med lyden i begynnelsen som så ut til å irritere han litt, så smilte han, spilte som en Gud og flørtet med publikum. Noen dødpunkter ble det innemellom, men gang på gang viste han hvilken eminent gitarist og musiker han er.
Publikum var helt med og koste seg veldig. Voksne menn ble som tenåringer igjen og klappsalvene ville nesten ingen ende ta. Og når tonene til min favorittsang "People get ready" kom gjennom høytalerne, var det mang en person med en tåre i øyekroken, inkludert undertegnede.
Gjennom hele konserten spilte han både gamle og nyere klassikere og dette var en minneverdig kveld for de aller fleste som var der. Etter at han gikk av scenen, ble han klappet inn igjen for noen nydelige ekstranumre. Og han forlot scenen for kvelden til stående applaus. Folk fikk ikke nok, og det var nesten synd at kvelden måtte ta slutt!