BORED (Waklevören) – Gi-faen-attitude

Denne karen begynte å spille gitar som 9-åring. Kiss var hovedårsaken til at han begynte, Randy Rhodes var hans eneste idol og han innrømmer gjerne at han har en rølpete stil på scenen. Her er The G-String Series og Baard "Bored" Farangen Faarlund fra Waklevören.

Når begynte du å spille gitar? Hvor gammel var du og hvilket band var hovedårsaken til at du begynte å spille gitar?

Jeg var 9 år gammel. Kiss var definitivt bandet som fikk meg til å plukke opp gitaren. Første minnene er allerede fra barnehagen, da en dust hadde en pute med nålmerker som jeg skulle ha og fikk hørt skivene av noen eldre naboer. Men det var også en nabokrangel og det var med møkkafolka borti nabolaget som likte AC/DC. Det var ett barneoppgjør noenlunde som Hells Angels VS Bandidos.

Hva er det som gjør en gitarist unik? Er det feelingen eller teknikken? Det er mange som for eksempel ikke klarer Satriani, som er en sann mester når det gjelder teknikk!

Satriani er en sann mester innen teknikk? Jeg så på bilder og annonser i Guitar Player, Guitar World og den slags på 80/90 tallet. Jeg personlig går for feeling og spill-det-du-mestrer greia. Finn heller frem første flexi-discen fra Guitar Player fra 1989 med Kalle Rademacker som gjør sin "Eureka – I`ve found it" For meg var det mer spennende enn å høre Yngwie Malmsteen og Joe Satriani gjøre sine ting.

Men svaret bør vel være en formidabel blanding av begge, og den eneste jeg kan tenke på der er: Randy Rhoads. Eneste virkelige gitaridolet jeg noensinne har hatt. Kan ikke en dritt av den han spiller eller gjør, men det er også det som gjør han til mitt essensielle idol.

Hva var din første gitar? Har du den fortsatt?

Det var en Cort, kjøpt i Charlottenberg tidlig 80-tall. Den har jeg ikke, men skulle likt og hatt den. Hadde en fyr med meg i ettertid som skulle foreslå neste gitar, som må nevnes. Jeg fikk valget mellom en ubrukelig Vantage gitar og en original Fender Stratocaster til 3 lapper. Gjett hvem jeg gikk ut døra med og hvilken han stakk av med..

Mener du at det er gitaristen som står for kvaliteten eller kan det være utstyret som utgjør det lille magiske?

I mine ører er det kvaliteten og selve troverdigheten som spiller en rolle. Det er selve troen på det man selv gjør som utgjør ens egen unike sound. Kommer helt an på hvilken type musikk man skal fremføre. For vår del så er vi takknemlige med en forsterker som vrenger brutalt eller greit nok, og det er det. Resten går på attitude. Kan glatt dra spørsmålet ditt over i en seksuell setting, og da vet du sikkert svaret selv. (Gutta i Enslaved har sikkert tatt det sleivsparket før meg).

Hva slags utstyr bruker du? Guitars…pick ups…amps…? Bruker du forskjellig utstyr i studio og når du spiller live? Hvis ja, hvorfor?

Jeg bruker en temmelig dyr Epiphone Les Paul og en meget modifisert Fender Strat. På Fender`n er jeg tro mot EMG-81. Har en en Randall amp som Jimmy "Bergis" solgte meg for noen år tilbake, hvor han sa "Bård, IKKE rør noe som helst på denne, der har du din lyd, la den stå der" Jeg sliter fortsatt med å vite hvor jeg skal plugge inn høytalerkabler og den slags, men men…

Gammal Red Harvest forinnstilt sak, can`t go wrong!.

Din drømmegitar, hvordan ser den ut?…brand, pick ups, strings..alt!

En billig en med ett drit-fett klistremerke på og 4 halvlitere i gig-bagen.

Nå skal du få sette opp ditt drømmeband…du skal selvsagt være med….hvilke individer mener du ville passet som hånd i hanske til din stil?

Høres sikkert teit ut, men jeg føler jeg har mitt drømmeband. Det var grunnen til at vi startet Waklevören. Men hadde jeg fått sjansen, så hadde jeg omorganisert og vært 6. medlem i AC/DC på scenen. Angus hadde vært på rytmegitar og Malcolm hadde vært på i spotlight-lead. Phil hadde sunget og Brian hadde vært på trommer. Hadde vel endt opp med drap på scenen. DA hadde joggu meg jeg giddi å sett dem også.

Deltar du i komponeringen i bandene du er med i eller er du en performer? Hvor viktig er det for en artist og ha muligheten til å uttrykke seg selv? Jeg mener, hvis du for eksempel er med i et band kun som performer og kun uttrykker noen andres musikk og musikalske følelser…ville du taklet å ikke være med å komponere…å ikke ha muligheten til å uttrykke deg selv?

Har prøvd ut begge delene og kan føle trivsel i begge situasjoner. Når jeg tidligere spilte med Trashcan Darlings så var jeg kun performer. Chris og Tarjei sto for alt låtmaterialet, men det var noe jeg ble inneforstått med fra første stund av. Trivdes i grunn godt med den rollen, siden jeg slapp å føle den aller største prestasjonsangsten og kunne heller fokusere ferdigserverte riff, skjeiv beinføring og drekkinga. Men så var det all den sminken da…..

I Waklevören så var jeg fast bestemt på å se hvor jeg hadde meg selv musikalsk og ønsket å være en stor del av låtskrivingen. Første epoken var det kun jeg som lagde riff men etter hvert som de andre så at dette gikk riktige veien, så slang de seg på med egne gullkorn. Pr i dag er alle med i skriveprosessen.

Har du noensinne gått helt tom for ideer mens du har holdt på å skrive låter til et nytt album? Hvordan taklet du det? Hva ble løsningen?

Absolutt! Skjer hele tiden det. Men det henger vel sammen med at jeg ikke øver på gitaren. Jeg sitter ikke hjemme og lirer frem nye ideer. Gitaren røres ytterst sjeldent. De gangene jeg har riff til en låt, så har de blitt til i skallen først, så litt nynning og så overfører jeg det kjapt til strengene. Av erfaring så vet jeg at jeg glemmer etter ca 7-8 timer, så nå bruker jeg taleopptakeren på telefonen og spiller de inn der.

Har du noen endorsements/sponsoravtaler? Mener du at endorsements/sponsoravtaler er viktig for en artist?

Vi har ingen spons så langt nei. Aldri leitet etter det heller, men det har jo sine klare fordeler det når man er relativt blakk hele tiden. Ole Jørgen er vel sponset via Immortal på litt av hvert, og trukke han syter over det akkurat. Hadde vært fett og blitt sponset av Ringnes eller First Price for eksempel. Kommer ikke på noe musikkutstyr jeg ville hatt i farten.

I løpet av alle de år du har spilt, har noe noen gang gått helt feil under en konsert? Hvis ja, hva gikk galt?

Eehh, det kan jeg nok med hånda på hjertet si ja på. Har vel alltid blitt ansett som den litt mer rølpa, gi-faen-attitude, arrogante maskoten på scenen. Ble vel ikke helt ukjent av uhellet i skinnbuksa med Trashcan Darlings for herrans mange år siden. Skal sies at jeg hadde nærmere 40 i feber, så trenger kanskje ikke utdype det mer. På vår første gig i Trondheim så startet vi ufattelig sent som headliner, da hadde vi drukket i 12 timer. Låtene gikk plutselig fryktelig fort, så midt i konserten stilålte jeg meg i publikum og så på oss derfra i stedet. Lite populært innad i bandet, så hele flyplassen fikk en god underholdning av to stk høylytte kranglete Wakliser dagen derpå. Dratt på rassen 4 ganger under en og samme konsert på Elm Street, osv osv… Mange feiltrinn begår man, men helvete heller; God underholdning for publikum.

Dett var dett, og takk for at du svarte på disse enkle spørsmålene. Da er det bare en ting som gjenstår. Velg en gitarist som du beundrer og som du vil "plage" til å besvare disse spørsmålene??

Arild fra Obliteration / Nekromantheon

 http://www.myspace.com/waklevoren