ULVER – Trondheim – Samfundet

Så var det jammen duket for storbesøk i Trondheim, ingen ringere enn gudene Ulver tok turen nordover for å jazze opp stemningen litt. Jeg bivånet Ulver på Maihaugen i fjor, en konsert jeg sitter igjen med splittede tanker om. Plutselig etter 15 års dvale viste ulvene seg sultne og de har spist seg over store deler av verden i ettertid, det ble ikke med den ene konserten  man hadde håpet de skulle holde for så å stenge seg inne igjen. Men samme får det være, når de likevel spiller hist og pist klager jeg ikke når de innfinner seg i Trondheim for å spille konsert, og det på (i?) Samfundet. Stappe fullt ble det ikke denne fredagskvelden, men jeg ble litt paff over at det kom så mange som det gjorde, men det er jo bare positivt, og de som var der fikk da også med seg en minneverdig konsert, som skulle overgå Maihaugen så det holdt! Men først skulle man få se noe helt annet enn Ulver.

Som en liten overraskelse når vi kom fram viste det seg av Jester Records-artisten Espen Jørgensen skulle spille som support, dette hadde gått meg og mine venner hus forbi, så det var moro. Fyren stiller helt alene på scenen, med gitar, skjegg og langt hår. Keltisk folk, Rock, easy listening, kall det hva du vil, energisk og tøft var det, dog litt langtekkelig for min del, jeg ville se Ulver!

Som nevnt så jeg Ulver på Maihaugen i fjor, men denne vil jeg nok huske best av de to! For det første holdt de nå en ganske mye lengre konsert, hvilket vil si flere låter, uten at jeg kan diske opp med noen setliste. Men de serverte (som jeg fikk med meg) låter fra Quick Fix of Melancholy, Blood Inside, Shadows of the Sun, Perdition City og William Blake. Mulig jeg har utelatt noe her, og det beklager jeg, men sånn blir det av og til. De er ikke akkurat publikumsfriere mellom låtene, de lar musikken snakke for seg og det er sikkert like greit, for dette er gull! Noen mener nok at det blir litt fjernt fra hvordan de høres ut på plate i forhold til hvordan det blir på konsert, og den skjønner jeg godt, for å gjenkjenne låter kan være vanskeligere enn hos en del andre aktører, men jeg mener man må fange opp stemningen først og fremst, og den mener jeg er unik hos Ulver. Ikke bare fordi det er bra musikk, men også fordi Ulver skaper en helhet ved hjelp av lys og video som går i bakgrunnen hele tiden. Og når Kristoffer Ryggs gudegave av en stemme topper det hele syns jeg rett og slett de gjør et bra inntrykk! På listen over verdens beste liveband kommer de seg nok aldri, men Ulver er høyt der oppe når det kommer til en helhetlig stemning.

Jeg skal ikke rable så mye mer egentlig, man må se Ulver for å skjønne hva faen jeg sier, og det er lurt å kjenne musikken dems på forhånd, hvis ikke tror jeg ikke man blir særlig klok på de. Men samtidig kan det også være befriende, da har man ikke låtenes struktur og rammer å forholde seg til. Nei, jeg blir ikke helt klok på hverken Ulver eller meg selv, vi lider kanskje begge av schizofreni, det er ikke helt enkelt å si. Men, at Ulver er best på plate, det hersker det ingen tvil om. Ulver über alles!!!!!