THE DEVIL WEARS PRADA – Oslo – John Dee

Datoen var 11. November, klokka viste 20.30 og stedet var John Dee. Anledningen for denne nøyaktige og spesifikke oppramsningen av tilsynelatende meningsløse fakta var fordi 3 band hadde forvilla seg inn på Rockefeller sin kjeller for å lage liv. De tre bandene var de svenske hardcore gutta i Jesaiah, det Britiske hardcore bandet Your Demise og ikke minst kveldens hovedrett, det Amerikanske metalcore bandet The Devil Wears Prada.

Første band ut var Jesaiah. Jeg hadde hørt litt på musikken til dette bandet før jeg så dem live men viste allikevel ikke helt hva jeg skulle forvente meg og hadde heller liten anelse om hvordan musikken deres tok seg ut live, men det tok liten tid før et spørrende ansiktsutrykk forandra seg til et gigantisk smil og en noe stillestående kroppsstilling endra seg til en person i en respekterende headbanger stilling. Når jeg hørte musikken til Jesaiah denne kvelden tenkte jeg at dette ville vært perfekt musikk for et jordskjelv i en storby med bygninger i fritt fall, stort sett alt det et jordskjelv fører med seg og det holder jeg meg til. Musikken var kaos med rytme, det var et tog ute av kontroll men som fortsatt holdt seg på skinnene. Det var rett og slett herlig å stå i de snaue 30 minuttene og høre på Jesaiah. Publikum var som publikum som oftest er med oppvarmingsband, stillestående og likegyldig, men det var et par som lot seg sjarmere av medlemmene i Jesaiah som gjorde alt for å få litt liv i de frammøte. Jeg gleder meg til neste gang jeg får mulighet til å se Jesaiah live fordi dette var en god opplevelse og det var den perfekte starten på det som skulle vise seg og bli en legendarisk kveld.

Det neste bandet som skulle forsøke å trollbinde det norske publikumet var britene i Your Demise. Dette var andre gang jeg så dissa gutta live og denne gangen var jeg fan når jeg gikk inn og hadde dermed store forventninger til konserten deres. Fra første til siste note var jeg interessert i hva som foregikk på scenen. Det var et band i storform som entra scenen i Oslo denna kjølige november kvelden og de skapte et respektabelt liv for et band på sin størrelse. Det var litt mosh-pits og en veldig snodig greie hvor folk gikk fram og tilbake mens de slang på armen langs sida si. Noen så hissige og "metal" ut mens andre så mer mentalt tilbakestående ut. Bandet gjorde på alle mulige måter jobben sin, de spilte sanger med futt og aggressivitet i og jeg ble veldig fornøyd når min personlige favoritt, "Nothing left but regret" var planta godt inni settet. Jeg var tydeligvis ikke den eneste som viste hvordan denna gikk fordi når den ble spilt fulgte mange i publikum opp med et ruvende "DO IT" hver gang det skulle finne sted i sangen. Your Demise leverte en veldig god konsert, hakket bedre enn Jesaiah og mye bedre enn forrige gang jeg så dem live.

Siste band ut og kremen i kaka var The Devil Wears Prada fra USA. Når dissa entra scenen ble det fort et mye større liv i de snaut 150 menneskene som hadde funnet veien til John Dee denne kvelden. Bandet starta settet sitt når klokka nærma seg 22.00 og spilte i litt over 50 minutter. Jeg syns på forhånd at det virka som et kort sett men etter å ha sett hva slags innlevelse dissa gutta har i settet sitt er det nesten et under at de klarte å holde på så lenge de gjorde. De hoppa rundt, de hoppa opp, de hoppa ned og de løp fram og tilbake som kyllinger uten hoder. På et tidspunkt hang vokalisten fra taket og headbanga opp mot en bjelke i taket (traff den aldri da…). Dette gjorde han til stor jubel fra de som så hva han gjorde. Settet til The Devil Wears Prada inneholdt en perfekt blanding mellom nye og gamle sanger. De åpna settet med sangen "Sassafras" fra sin nyeste skive og avslutta ballet med "Danger: Wildman" som også er å finne på bandets nyeste album. Høydepunktet tror jeg mange fant i "Hey John, What's your name again?". På denne sangen gikk mange av de mest ivrige publikummerne rundt og skreik for full hals i et tappert forsøk på å høres ut som vokalisten. Mange, inkludert undertegnede måtte gi tapt men jeg så også et par som virka å få det relativt bra til. Som så altfor ofte skjer hadde mange spart alle kreftene sine til The Devil Wears Prada. Dette resulterte til at i løpet av konserten hadde mange litt ekstra energi å slippe ut og dermed ble de fremmøtte vitne til mosh-piter, flere snodige armslengninger, en himla mye hopping og ikke minst en god del stagedivinger. Alt ble veldig godt mottatt av bandet som virka å storkose seg på scenen. Konserten The Devil Wears Prada leverte gikk rett inn på toppen av min personlige liste over konserter. De leverte en konsert som jeg aldri kommer til å glemme og jeg kan bare så vidt vente til neste gang jeg får muligheten til å se dem live. Jeg kommer ikke til å være vanskelig å be!

Når jeg forlot John Dee denne kvelden var det med 3 nye minneverdige konsertopplevelser i tankene, den ene mer minneverdig enn den andre. I hånda hadde jeg en trommestikke jeg klarte å ta i mot etter The Devil Wears Prada konserten og et gitarplekter samme band sto og delte ut til de som gadd å stå med hendene i været lenge nok til at de la noe i handa di. Jesaiah, Your Demise og The Devil Wears Prada slo seg sammen for å levere en god opplevelse og jeg tror ikke noen av de som fant veien til John Dee dro uten et stort smil og et herlig minne om en legendarisk konsert på denne kalde novemberkvelden!