1349 – Trondheim – Blæst

Den første konserten med 1349 i Trondheim noensinne var et faktum og jeg var på plass sammen med et anstendig antall andre extreme metal frelste på Blæst denne torsdagskvelden. Det er noe med dårlig annonserte metalkonserter på torsdager i Trondheim, for enkelte av dem har en tendens til å bli rene suksesskonsertene. Så ble denne med 1349 og jeg er glad jeg var der. Ikke all verden til liv blant publikum, men hurramegrundt så morsomt det var.

Norges bidrag til årets Wacken Metal Battle, Irr, fikk gleden av å åpne for 1349 og man var spent på hvordan utviklingen har vært i bandet siden man sist så dem under den norske finalen i april i år. Noen gitarlydproblemer helt i starten da det virket som om et eller annet ikke var påslått og gitarlyden glimret helt med sitt fravær de første sekundene. Et har lydteknikere fikk orden på problemet ganske raskt og Irr hadde igjen gitarlyd.

Gitarlyden er veldig viktig for et band som Irr, da det er riffene som er, til tross for en (veldig) hardtslående trommis og tunge og drivende bassganger, hoveddrivkraften i låtene deres. Jeg har vel nevnt det ved tidligere anledninger, men musikken deres kan minne en del om de siste skivene fra det sveitsiske thrash metal bandet Coroner. Nå var likheten til Coroner denne kvelden ikke så nærliggende, men om det var lyden som var årsaken eller om bandet bevisst har beveget seg litt bort fra det, skal være usagt, men lydbildet var en smule annerledes enn under de 2 Wacken Metal Battle konsertene de gjorde tidligere i år.

Det er tydelig at bandet har blitt enda mer progressive og dette vet jeg ikke personlig om jeg liker så godt. Det blir vanskeligere å få tak på musikken deres, spesielt i en ikke-livesetting hvor du får full pakke med gruvesceneshow i tillegg til musikken. Responsen fra den lokale fansen var god gjennom hele konserten, og de kjører på med sin gruvemetalgreie på scenen. Noen få raskere partier funket godt som avbrekk og alt i alt gjorde gutta en god jobb. Jeg liker fremdeles "Chaos Theory" best fremdeles og velger de å gå prog-veien fremover, kan de få slite med å holde på meg som fan.

1349 har sluppet 3 gode skiver og en litt merkelig en som kom tidligere i sommer. Den mer ambiente stilen de har valgt på "Revelations of the black flame" har ikke helt falt i god smak hos verken fansen eller verdens metalpresse. Selv ga jeg ikke skiva for mye tid, da jeg ikke skjønte stort av hva 1349 hadde holdt på med denne gangen og valgte å ikke gi den mer tid enn nødvendig. Jeg fryktet litt at de ville spille mye fra "Revelations of the black flame", men heldigvis fikk vi mye gammelt ispedd en del låter fra sisteskiva. Vi fikk blant annet de 5 første låtene på "Hellfire", og det klager man ikke på.

Live derimot fungerer bandet glimrende. Det har de gjort alle de ganger jeg har sett dem og det gjorde de også denne kvelden. Musikken deres krever god lyd og lyden var så bra som den kunne være på Blæst. Alle detaljer kom fram med unntak fra de aller raskeste partiene. Der ble det litt grøt, og da spesielt for de som ikke kjente låtene og visste hva de skulle høre etter, ble det litt uklart.

Jeg tror bandet garantert fikk noen nye fans etter denne konserten, for det var flust av godord å høre mellom låtene og etter konserten, og jeg overhørte også gullkornet "Det herre jekk fort" allerede etter i den første lille pausen etter andrelåta "Nathicana".  
Reservetrommis nummero uno Tony Laureano kan låtene ut og inn og gjør en fantastisk jobb der bak, men du ser at han sliter med å klare å holde tempoet, men sånn er musikken til 1349; den er helt på grensen til det mulige.

Etter konserten med Pantheon I bare 6 uker tidligere, var jeg i tvil om hvem av dem som var mest extreme. Men, 1349 overbeviste stort og beviste en gang for alle hvem som er sjef i extreme metal klassen. Det er ingen over og ingen ved siden av. Alle de andre er under. Basta bom.