VÄÄRINKÄSITYS – Trondheim – Uffa

Finsk sisu på Uffa uten trøkk

Jeg så virkelig fram til denne crustpunk/hardcore konserten på Uffa og jeg må først og fremst få lov til å si at dette ble en gedigen nedtur. De finske banda skuffa stort mens Ubehag var noe bedre. Festen var som alltid meget bra, så kvelden ble ikke helt bortkastet.

Jeg vet ikke helt hvordan det første av de finske bandene skal beskrives, men Noituus består av en trommis og en bassist i tillegg til en skrikende vokalist. De 2 førstnevnte spilte om kapp med hverandre mens tredjemann skrek verre enn V.I.T.R.I.O.L. fra Anaal Nathrakh. Det var lite struktur i låtene som låt veldig like og det hele var mer Noise enn noe annet jeg har hørt i mitt liv. Dessverre ble dette forferdelig ensformig og kjedelig og folket forlot konsertlokalet sammen med undertegnede før bandets 20 minutter var over.

Andre band ute var de lokale heltene i Ubehag. Bandets ene vokalist glimret med sitt utslåtte fravær, og selv om dette var flere hakk og mange divisjoner bedre enn Noituus, var heller ikke dette noen stor konsertopplevelse. Nils Arne Eggen vil nok ha sagt at her manglet samhandlingen, og det var veldig enkelt å se at her burde det vært flere øvinger i forkant av konserten. Ubehag klarte noe Noitus ikke klarte, nemlig å holde på publikum til konserten var over.

Väärinkäsintys het det siste bandet, også de var fra Finland. Langt bedre låt de enn sine landsmenn i Noituus og reddet kvelden noe. Det låt slettes ikke så ille, musikken deres var noe thrasha og de fikk med seg folket i salen. Men på grunn av at de 2 første bandene ikke helt holdt vanlig standard, så begynte folket å bli en smule bedugget og det ble aldri det helt store livet blant folket.

Jeg møtte opp til denne konserten uten å ha sjekket ut de 2 finske bandene på forhånd, noe jeg må lære meg etter hvert å gjøre, for dette ble en av de verste konsertopplevelsene jeg har hatt på lenge lenge. Men som jeg tidligere nevnte, festen ble som fester vanligvis blir på Uffa, fuktige og morsomme.