GOAT THE HEAD – Sa du Slayer?
- Posted on 11-12-2008
GOAT THE HEAD kom som et friskt pust for drøyt et år siden med debutskiva "Simian Supremacy" som ble sluppet av Tabu Recordings. Bandet ble førsteprioritet på labelen og gjorde seg bemerket i både inn- og utland. Spesielt i England fikk de stor oppmerksomhet etter en fotoshoot som også resulterte i deltagelse i metalshowet Get in the Ring. USA tur er det også blitt på gutta, som kommer fra en hule ved Nidelvens bredder.
Det siste vi så til dem her i Norge var på John Dee under årets Inferno Festival, men etter det har det vært stille rundt bandet. Nå er imidlertid huleboerne igjen på vei ut i fri luft og selvsagt var Eternal Terrors growlende reporter Sigve på plass og fikk sjekket hva som skjer i hulen for tiden.
Grattis med debutskive. Kjør oss raskt gjennom låtene på plata.
Per: Jo, takk for det! «Simian Supremacy» har nå vært ute i godt over et år og man kan vel si at vi begynner å få litt avstand til produktet. Og godt er det på mange vis, det skal vel sies at ikke riktig alt klaffet under innspillingen av skiva. Litt synd ettersom råvarene egentlig var veldig bra, det kommer jo absolutt til rette når låtene fremføres live. Men vi ser veldig frem til oppfølgeren, ja. For å sitere en kjenning i grisemaske: «Denna gutten har lært», vi kommer nok til å gjøre en hel del andre grep ved neste korsvei.
Jeg tror ikke jeg skal gå i detalj på låtene på Simian Supremacy denne gangen, men kan vel si at tross problemene under innspillinga så er plata knakende god, den. Den er så absolutt verdt et kjøp, spesielt hvis du skal arrangere vorspiel og har et anlegg som spiller høgt og støgt.
Ketil: Jeg ser veldig fram til skive nummer 2. Førsteskiva er for meg ei skive folk kanskje kan se tilbake på etter skive nr. 10 og si «Hm, det fins da mye interessant på den debuten også».
Navnet og konseptet? Fortell
Per: Navnet er Goat the Head. Det er engelsk og betyr "geithøvvet". Vi spiller huleboer-metall og kler oss tilfeldigvis også i huleboerdrakt på scenen. Det er ihvertfall det vi har gjort så langt. Muligens vil dette forandres på etter hvert, men selve «huleboer-uttrykket» vil nok være med oss i all tid framover. Det vil nok stå sterkt selv om vi kvittet oss med all staffasje.
Ketil: Det gjør godt å slippe løs huleboern i seg. Gjerne i godt lag og med litt jabbsaft i blodet.
Ketil og Slayer. Der har vi en heller luguber historie. Har han tenkt å kjøpe egne skiver?
Per: Aiai! Her ligger det an for en særdeles aktuell anekdote! Den 13. desember er det nemlig Slayer tribue konsert på Blæst. Dette er i regi av trommefar Kenneth Kapstad, og det involverer samtlige geithau mer eller mindre, i tillegg til flere gjester av ymse karakter. Men vi har spilt Slayer med Goat the Head før vi, og det var faktisk bandets første offentlige opptreden tilbake i 2002.
Ketil: Jeg måtte pugge Slayer, men Siden min Slayer-samling hadde gått av med døden, måtte jeg låne komplett Slayer-diskografi av en kompis. Det skulle jeg ikke gjort…
Per: Skivene ble med på nachspielet og vel så det. I slike sammenhenger viser det seg at plast ikke er så robust.
Ketil: Men jeg prøver ivrig å få ham til å glemme det hver gang vi treffes ved å hurtig spandere et par whisky, pluss pluss… Etter hvert har jeg begynt å innse at det billigste alternativet ville nok vært å kjøpe tilbake hele samlinga. Og nå sitter jeg jaggu her og pugger Slayer igjen!
Per: Men for å svare på spørsmålet så skal den godeste Ketil ha for at han er en av de få i disse dager som faktisk kjøper en hel del plater. Sjøl har jeg MYE å gå på der. Er faen ikke mye kred i å skryte av mp3-mappa si altså…
Kåre and the Cavemen? Samtidsmusikere eller ???
Per: Vel, vi spiller samtids-huleboerdeath. Så musikalsk er det vel ikke så mye likt i den leiren. Ser at de gjør comeback på Øya neste år. Håper vi blir samfestivalsmusikere i det minste, da…
Hva skjer framover for Goat the Head?
Ketil: Det blir litt papirmølling framover. Vi skal legge ting til rette for innspilling av skive nummer to.
Per: Og forhåpentligvis en hel del øving. Vi har nylig hatt et medlemsbytte hvor vi har skilt lag med bassist Snorre Hovdal. Ny mann er allerede på plass, dette er Trond Frønes som noen kanskje kjenner igjen fra Cadillac og All Trouble. Dette blir veldig spennende framover, veit eg!
Ketil: Vi har masse nye låter, og vi satser på å komme sterkt tilbake på nyåret. Men det er jo også et par utenforstående faktorer som spiller inn på hvor hardt dette «comebacket» vil bli.
Per: Satser på litt turnering fra februar og utover, så får vi se om den uforskamma flaksen vi har vært velsigna med tidligere fortsatt står oss bi. Vi får rigge opp med nå blot og greier. For sikkerhets skyld.
Ketil: Se opp for plutselig gig med ny bassist og nye låter neste år. Det hender vi blir tørst helt uten grunn.
Death metall i Norge kontra svart metall?
Ketil: Norge er fortsatt et blackmetal-land. Og jeg ser ikke så mye galt i det. Vi har ikke hatt lange tradisjoner for death metal her. Norge er et lite land, og vi kan ikke regne med å dominere alle sjangre. Men det som er ganske kult, er at vi presterer å få fram en del band med masse særegenhet, noe som kanskje har noe med at vi er såpass små og sære. Det trengs ikke mer enn noen få snålinger for å få til band som Cadaver, Aura Noir, Dark Throne og Thorns..
Hva velger dere å høre på når dere skal høre på musikk hjemme?
Ketil: Jeg har en periode nå hvor nye impulser er greia. Det har jeg for så vidt hatt ei stund. Jeg klarer ikke å leve like lenge på en utgivelse lenger. Før i tida kunne jeg høre kun på «Reign in Blood» et år i strekk. Det jeg velger å sette på nå er skiver jeg ikke har hørt før.
Per: På grunn av Slayer tribute så har nettopp Slayer fått en oppsving i det siste. Men ellers så har det gått ganske mye på Grand Magus i det siste. Faen så feitt band!
Metallmiljøet i Trondheim generelt?
Per: Jeg vil si at svaret på spørsmålet er "ja"!
Ketil: Jeg har en plan om å melde meg inn igjen. Vi har ikke så mange fantastiske band her, men masse trivelige folk. Holder i massevis det.