EDENBRIDGE – Trondheim – Rosendal Scene

EDENBRIDGE – Trondheim – Rosendal Scene

Da nyheten om at rockeklubben High Voltage hadde booket det østerrikske goth metal bandet Edenbridge til Trondheim, tenkte jeg raskt at dette kunne virke en smule risikofullt. Trondheim er ikke akkurat kjent for å huse altfor mange metalfans som liker den typen metal, og en arena som Rosendal Scene kunne virke som et vel stort lokale for en konsert av denne typen. Nå viste det seg at mine bekymringer var berettiget, det dukket ikke opp mer enn 150 betalende og det var mildt sagt glissent inne i den gamle kinosalen. Dette var selvsagt synd, men man kan ikke gjøre annet enn å rose arrangørene for å satse.

2 supportband skulle varme opp folket før Edenbridge skulle spre sine toner. Først ute var et meget spennende prog metal band fra Trondheim som kalte seg Tellus Requiem. Dette var deres første konsert noensinne og de steppet inn etter at Memorized Dreams måtte trekke seg. Det andre supportbandet var Where Angels Fall fra Østlandet og dette var bandets releasekonsert for deres andre skive kalt "Marionettes". Selv hadde jeg null forventninger til noen av bandene, da dette var band som opererer innenfor sjangere jeg knapt vet eksisterer.
Jeg valgte å ikke sjekke ut noen av dem på MySpace på forhånd, så jeg troppet opp helt grønn like før klokka 21:30. Da hadde Tellus Requiem rukket å gå på scenen allerede og var godt i gang med sin første låt. Jeg inntok en god stol rett foran miksebordet og innså raskt at her handlet det om flinkismetal. Masse intrikate ting levert av dyktige musikere, gode låter med enorm variasjon og på toppen av det hele; teknisk bra prog metal som fikk undertegnede til å sitte og smile gjennom hele konserten. Og jeg mener hele konserten. For det første pleier jeg sjelden å overvære hele konserter, men det gjorde jeg her og for det andre; dette var min første konsert på lenge lenge uten brun drikke, og det var helt klart den riktige konserten for det. Det var flere lyttepartier (eller nytepartier om du vil) og enkelte av partiene var rett og slett vidunderlige. Jeg er ingen gjenganger på prog metal konserter, men jeg ble direkte imponert over det Tellus Requiem leverte og selv om jeg innerst inne visste at jeg ville slite mye mer med de 2 siste bandene, var jeg glad for at jeg hadde tatt turen til Rosendal. Jeg vil ha mer av Tellus Requiem.

Jeg ble som sagt mektig imponert over dette ferske bandet og spesielt bandets gitarist Stig Negård klarte å trollbinde meg og mange flere. Han fortalte meg etter konserten at han var sinnsykt nervøs før konserten, men det kunne man ikke se. En flott debutkonsert av et meget bra band som vil komme langt. Hva som skulle komme senere, visste jeg ville bli mer slitsomt for undertegnede, men starten var i alle fall fin.

 

Siden Where Angels Fall opererer innefor en sjanger jeg så absolutt ikke har noe kjennskap til, hadde jeg likevel formeninger om hvordan dette ville låte. Jeg tok ikke feil, med unntak av at det var en god del kule melodiske partier. Men det var ikke det musikalske jeg bet meg mest merke i; det var vokalen. Til å begynne med var jeg litt usikker på om den bare var for lav og for behagelig, men etter hvert gikk det opp for meg at den ganske enkelt var ubehagelig. Jeg slet virkelig der jeg satt og vred meg i en stol, som ikke lenger var så god å sitte i. Det var nesten så jeg fikk lyst til å skrive at det er i slike stunder kvinnfolk virkelig burde holde seg til kjøkkenet og soverommet. Men jeg gjorde det ikke, da jeg helt sikkert ville ha fått kvinnegruppa Ottar på nakken for resten av livet. Jeg kjente at all det positive humøret jeg hadde opparbeidet meg under Tellus Requiem forsvant som dugg i ølglass og jeg ble sur. Det kan sikkert føles urettferdig for bandet, men jeg valgte å gå ut av salen for å slippe å plages mer. Merket meg senere at jeg hadde skrevet i mine notater at hvis Where Angels Fall hadde spilt alene, hadde det nok vært mindre folk der. Håper for bandets skyld at vokalen er bedre på skive enn det fru Bendigtsen leverte på Rosendal Scene.

 

Så var det klart for kveldens headlinere, goth metal bandet Edenbridge fra Østerrike. Dette ble bandets andre tur til Norge noensinne, den første konserten ble holdt i Oslo så langt tilbake i tid som mai 2002. Ikke akkurat et band som spiller seg i hjel i Norge, men nå er vel ikke sjangeren Edenbridge spiller av de mest populære her oppe i svartmetalland heller. Men nå var de tilbake i Norge og stod klare på scenen på Rosendal. Jeg var tilbake på plass foran miksebordet og klar for en ny dose livemusikk. Humøret hadde forbedret seg til det bedre igjen og jeg begynte å glemme

Som tidligere nevnt stilte jeg på denne konserten uten å ha hørt en eneste tone av bandet før jeg fikk se dem i levende live og jeg hadde null forventninger til konsertopplevelsen. Jeg ble positivt overrasket over spillegleden bandet viste på scenen og måten de fikk dratt i gang publikum på. Låtene deres var fra hele bandets diskografi og det inkluderte også 2 ballader, noe som for meg var 2 for mye. Den ene av disse var for øvrig James Bond låta "For Your Eyes Only", originalt fremført av Sheena Easton, og der og da minnet vokalist Sabine Edelsbacher faktisk om Sheena Easton. Personlig satte jeg nok mest pris på de raskere låtene, noe de fleste i salen var med meg på og det tror jeg bandet også la merke til. Men det hjalp lite, da det virket som settet var bestemt på forhånd og fleksibiliteten til bandet på den kanten var låst fast.

Jeg skjønte ganske raskt hvorfor likhetstrekkene med Nightwish ble dratt i forkant av konserten for dette var helt klart i samme gata som det Nightwish var i før de byttet vokalist. Hva som har skjedd der har jeg valgt å ikke følge med på. Ei heller tror jeg at jeg kommer til å følge med på hva som skjer med Edenbridge fremover, selv om jeg slettes ikke hadde det så ille under denne konserten. Mye av årsaken til det var måten arrangøren High Voltage Rockeklubb fremstod på og hvordan de hadde lagt ting til rette for band, fans og presse. En stor tommel opp for jobben folkens, glimrende gjennomført konsert og jeg håper dere ikke gikk helt ad dundas økonomisk etter dette arrangementet.