KEEP OF KALESSIN – Staten betaler

Trondheims store sønner har nettopp kommet hjem fra en heseblesende USA-turne med Dimmu Borgir og Behemoth – kalaset ble stort sett sponset av Kulturrådet! Jeg fikk en statusrapport fra trommemonster Vyl ikke lenge etter at flyet landet på trygt tilbake på Værnes. Noen videre introduksjon er vel neppe nødvendig…

Heisann, hvordan er formen?

Halla, formen er bra den. Fått hvilt litt og kommet oss etter en lang tur.

Hvordan kom dere med på denne turneen og hvor i all verden fikk dere midlene fra?

Vi ble faktisk spurt av Dimmu-gutta, de hadde tenkt å ta oss med på Legions of the chosen few part 1, men det ble litt kort varsel. Og da part 2 ble aktuell, ble vi kontaktet i god tid og fikk ordnet med søknader både for visum og pengestøtte. Nå skal det sies at visumene våre ikke ble klare før samme dag som flyet gikk, og vi var til intervju hos den amerikanske ambassaden dagen før…!!! Selv om vi faktisk søkte allerede i desember, klarte noen å rote det til så vi ble alt for sent ute. Uka før vi reiste var det ingen som trodde at vi skulle klare å komme oss over i tide. Stor takk og nuzz og klemz til gutta på Indie! Forøvrig fikk vi en svimlende turnestøtte fra kulturrådet og litt "lommepenger" fra Nuclear Blast. Stor takk til begge!

Hva betyr det for Keep of Kalessin å endelig vise seg fram i Canada/USA ?

Det betyr utrolig mye for ett band som oss å få reise med to band som er etablerte i USA og trekker såpass med folk. Dette var vår første Usa-turne og stort heldigere kan man vel ikke bli når man snakker metall og ikke minst ekstrem metal. Det er vel vanlig og gjøre 3-4 slike turneer før man spiller slike venues, så vi sneik litt i køa. Vi får utrolig mye gratis promo ved spille på steder som tar mellom 500 og 3000 hver kveld, med tanke på at det har vært stort sett fulle hus fra introen vår gikk. Vi får også sjansen til å snakke med amerikansk metal-presse og bransjefolk vi ellers ville ha måttet jobbe hardt for å få oppmerksomheten til. Nå kommer det sponsortilbud og nye turnetilbud som aldri før. Pluss alle intervjuene og konsertomtalene som helt sikkert kommer oss tilgode. Det er jo bra promoverdi i seg selv bare å bli nevnt i samme setning som de to bandene der. Så den turneen her har vært ett stort steg for oss, isteden for mange små.

Hvor mange konserter har dere rukket over, og hvilken respons har dere fått fra publikum? Kjenner de bandet/låtene fra før, eller er dette helt nytt for de fleste?

Vi spilte vel 27 konserter og responsen har vært enorm. Vi er vel ny for de fleste, men vi ser alltid noen som synger med og kan tekstene på første rad og det er alltid noen som roper Kåååm dæææmneiiisjeeen!!!!! Publikum kan virke litt avventende i starten siden mange ikke har hørt låtene før, men litt ut i settet har vi stort sett fanget dem, og gitt dem en smakebit som tydeligvis gir mersmak.

Hvordan går spillingen? Er det mye tekniske problemer, eller går alt glatt? Hva hadde du ønsket at hadde vært annerledes?

Spillingen har gått veldig bra.  Det blir litt rusk i starten av turneen siden alle spiller på nytt utstyr som skal læres og kjennes, og siden vi reiste uten crew må vi jo gjøre det meste eller praktisk talt alt selv. Men man kommer inn i rytmen og begynner å levere på autopilot. Det varierte litt med størrelsen på scenene rundt om kring, så de plassene det ikke var masse plass, (ca halvparten av gigene) spilte jeg på settet til Behemoth.  Litt uvant, men ble etter hvert å foretrekke. Vi delte også kabinett med Behemoth, noe som gjør loading og changeover mye lettere.

Det er lange avstander mellom hver gig. Fortell meg hva dette medfører og hvordan dere reiser rundt.

Vi kjørte RV, eller campingbil på tvilsom norsk. Vi fire pluss TM og sjåfør. Ble litt vel koselig innimellom og vanskelig å sove. Jeg og Obsidian sovnet som regel ikke før bilen stoppet i neste by.  Det humper og bråker så jævlig, og det kjennes ut som man raser av gårde i 140km/t i kuleløypa på Kvitfjell mens man egentlig cruiser i 70 på en bred og fin vei. Det var som regel veldig store avstander, noen atskillig lengre enn andre, noe som medførte fri/kjøredager. Fikk også sjansen til å leie hotell og sove ut skikkelig noen netter, når det klaffet med sjåførhvilen.

Dere har begrenset spilletid på denne turneen. Likevel velger dere å dra ei ny låt, til tross for at dette er første gang i USA og at nyplata ennå ikke er sluppet. Hvorfor ikke dra i gang bare gamle schlägere?

For det første passet den nye låta perfekt i settet tidsmessig.  Og vi syns samtidig at det er på tide med en smakebit fra skiva som kommer. Dessuten er det en låt som gjør seg veldig bra i livesammenheng, og vi legger ikke skjul på at vi rett og slett digger låta. Det er umulig å tilfredsstille alle i salen med ett sett på 30 min, men vi spilte jo ganske variert ut i fra den tiden vi hadde.

Sist du var i Canada fikk du et noe spesielt opphold i ett par uker. Hvordan var velkomsten denne gangen? (Dette spørsmålet var egentlig ment for Obsidian).

Kan svare på vegne av Obsidian at velkomsten var litt bedre denne gangen.

Har du noen ferske minner fra "fritiden" på denne turneen som tåler å komme på trykk? Fortell meg gjerne…

Er ikke så mye å fortelle egentlig, går mye i fisehumor. Men kan avsløre at i Atlanta der vi spilte ble det arrangert "Black gay night" på discoteket i kjelleren. Og vi stilte selvfølgelig mannsterk med sminke rundt øynene og sceneklær. Vi måtte selvfølgelig gå over dansegulvet for å komme til baren, glemmer aldri blikkene vi fikk. "Hey boy… You' lookin' mighty cute in them jeans"

Hvordan er kjemien mellom dere og de andre bandene?

Helt topp. Vi hang mye sammen når vi ikke var på bussene. Og vi følte at det var en stor gjeng. Vi ble veldig godt tatt vare på.  Jordnære og hyggelige folk hele gjengen, med en god dose humor og selvironi. Synes kjemien stemte hele veien og hadde ingen uhyggelige episoder i det hele tatt. Kan anbefale å reise med begge band.

Hva er forskjellene med å spille i USA i forhold til Europa?

Jeg synes USA virker mer velorganisert og profesjonelt, men det kan komme av at vi ikke har turnert på dette nivået i Europa enda. Men mitt inntrykk er som klisjeen at alt er større i USA.