SISTA SKRIKET – Trondheim – Fru Lundgreen

En særdeles aktiv konsertkveld i Trondheim med rock, punk og metalkonsert på minst 5 av byens scener, det blir det ikke mye folk av på de enkelte arrangementene. Motorpsycho trakk nok sin del av kaka og da ble det stort sett smuler igjen til de øvrige arrangørene. Jeg befant med på Fru Lundgreen hvor et for meg ukjent trønderband kalt Bulwark skulle spille sammen med det svenske punkrockbandet Sista Skriket. Jeg hadde egentlig ikke de helt store forventningene etter å ha sjekket ut begge bandene på MySpace, men var villig til å gi begge bandene en sjanse til å overbevise meg fra scenekanten før jeg avsa min dom.

Forsinkelser var stikkordet for denne kvelden, mye grunnet lite folk, og Fru Lundgreen som er kjent for å ha sine konserter ferdig rundt midnatt, fikk en ripe i lakken på den fronten denne kvelden. Bulwark entret ikke scenen før halv tolv, fortsatt uten den helt store folkemengden, og Sista Skriket begynte ikke før ti over halv ett. Folk gikk faktisk før Sista Skriket begynte å spille på grunn av forsinkelsene, og det var synd. Det endte da opp med at Bulwark hadde flere tilskuere enn hva Sista Skriket hadde i begynnelsen av sin konsert. Men etter at dørene åpnet for gratis trafikk, dukket det opp flere fjes inne i kjelleren. Ikke mange, men noen.

Bulwark låt annerledes i levende live enn hva jeg fikk inntrykk av fra å ha hørt 2 låter på bandets MySpace side. Der fikk jeg inntrykk av at de var et rent rock'n roll band med relativt kjappe låter, noe i den samme gata som det Motörhead ligger i. Det var heftig og energisk og det låt slettes ikke så verst. Slik var det veldig lite av på Fru Lundgreen denne lørdagskvelden og jeg visste ikke helt om jeg likte endringen. Jeg vet ikke helt når det skjedde, men i løpet av denne konserten gikk bandet fra å være et fast forward rock'n roll band til å bli et punkrockband. Mest sannsynlig var det trommene som gjorde dette, men jeg skal ikke si det med sikkerhet. En pratsjuk vokalist rotet seg helt bort ved enkelte anledninger mellom låtene og siden også bandet ikke helt fremsto som noe mer enn et band på det jevne som gled rett inn i haugen med band jeg vet jeg ikke kommer til å gråte over hvis de plutselig dør, ble dette noe irriterende og håpløst unødvendig. Det kan nok hende jeg kommer til å gi bandet en ny sjanse live en gang i fremtiden, men da bør de komme med fast forward rock'n roll.

Etter en lengre pause som burde vært helt unødvendig, kom Sista Skriket seg endelig opp på scenen og fikk startet konserten. Svensk punkrock med politisk korrekte eller ukorrekte tekster, er hva de ga oss. Intenst til tusen der gutta hadde det morsomt på scenen og ga jernet hele tiden og det var ganske imponerende siden responsen blant de få gjenværende i kjelleren ikke ga noen svar på oppfordringene til bandet. Kun 4 personer ga dem litt liv helt på slutten av konserten. Da bandet forsøkte å gi bort en t-skjorte under konserten, var det merkelig nok ingen som ville ha den og enden på den visa ble at vokalisten kastet skjorta på en av de nærmeste. Konserten var noe merkelig, fordi Sista Skriket var veldig bra på det beste og heller kjedelig i andre partier av konserten. Jeg foretrakk da den gode utgaven av Sista Skriket og hadde problemer med å holde meg innendørs under de dårligere delene. Med en god del mer betalende på gulvet foran scenen, hadde nok dette blitt en nye triveligere konsert der bandet hadde fått respons som fortjent. Dessverre ble det ikke slik denne gangen, og man kan da håpe at det blir bedre neste gang.