SEVERED SAVIOUR – Beviser at kvalitet utklasserer kvantitet

Dette californiske brutal death maskineriet ble satt i sving i 1999 og fikk en pangstart på karrieren som oppvarmingsband for Deeds of Flesh, Disgorge og Incantation. Det var først etter all denne livespillingen at demoen "Puddle of Gore" ble gitt livets rett.
I november 2001 slapp de en EP som de valgte å kalle "Force to Bleed" via den lille labelen Disfigured Records. Noen måneder senere fikk de napp hos veletablerte Unique Leader Records som stod bak innspillingen og utgivelsen av bandets første fullengder "Brutality is Law". Plata ble foreviggjort hos Digit Sound Studios i San Pablo, California og gitt ut i 2003. God kritikk av plata resulterte i deres mest omfattende oppnedkorstog hittil, "Bloodletting North America Iv". Sammen med labelkompisene Gorgasm, Pyaemia og Spawn of Possession hjemsøkte de lokaler av respektabel størrelse og festivaler over hele USA og Canada. Etter dette sjakktrekket ble de kontaktet av gode gamle Cannibal Corpse for å varme opp ørene til publikum sammen med Black Dahlia Murder på nok en USA turne.
I det siste har de dukket opp med jevne mellomrom på de mest beryktede death metal festivalene i Europa og USA som for eksempel Neurotic Death Fest (2006), North West Death Fest (2007) og California Death Fest i 2007. Det blir spilling på gutta i år også – hittil er de på plakaten til Central Illinois Death Fest og mer kommer etter hvert.

Jeg tok en prat med gitarist Mike Gilbert, og alt i alt ble det et interessant intervju hvor han går gjennom det hele fra den spede starten til en oppdatering på hvordan det går med den nye plata "Servile Insurrection".

Vi tar det fra børjan, kan du fortelle litt om den musikalske bakgrunnen til bandmedlemmene i tiden før Severed Saviour?

Jeg og Troy har spilt sammen siden 1992. Vi traff hverandre på skolen da vi var rundt 17 år gamle og starta opp noe som stort sett var et Megadeth coverband, men vi kjørte også låter fra for eksempel Slayer, Alice in Chains, Metallica osv. Det var av-og-på bassisten vår Paul Ponitkoff ( Vulgar Pigeons, Benumb ) som fikk oss til å starte med death metal. Rundt 1995 var vi skikkelig inspirert av band som Cynic, Mr Bungle og Exit-13 og vi hadde en overambisiøs plan om å spille eksperimental death metal fusjonert med jazz, funky shit og polyrytmiske patterns hvor gitarene, bassen og trommene skulle spille disse mønstrene i forskjellige lengder. Dette bandet kalte vi "Where?" og vi spilte sammen mellom 95 og 99. I 1999 starta Paul opp Vulgar Pigeons. Jeg slang meg også med for en kortere periode og fikk med meg komponeringen og innspillingen av deres andre plate " Summary Execution". Samme året spurte Murray meg om jeg ville joine det nye death metal prosjektet han hadde sparka i gang. Han hadde spilt gitar og bass rundt omkring i forkjellige metal/death metal band siden tidlig pubertet. Etter noen måneder oppdaget vi at trommisen virkelig holdt oss tilbake. Derfor fikk vi med Troy på en prøvespilling og vi kunne øyeblikkelig høre at vi hadde noe fett på gang. Gammeltrommisen sparka vi rett ut. I samme slengen fikk vi med en lokal rampunge, kalt Dusty, til å ta over vokalen. Han hadde spilt gitar i ett par år, men til tross for det var han en svært kompatibel death metal vokalist helt fra starten av. Nå nettopp har vi erstattet Dusty med en gammel kompis ved navn Anthony som fra før har spilt med Troy i et band kalt "Carnivorous". Han fungerer for tiden også som vokalist i Odious Mortem.

Så var det poesien da, hvor henter dere inspirasjon til alle tekstene?

Mesteparten av de gamle låtene manglet både substans og inspirasjon rent bortsett fra at de skulle være brutale, blodige eller rett og slett sadistiske. Menneskets mørke side for å si det enkelt. Selv om vi har ett par nye låter med denne typen tekster, så er de fleste tekstene mer personlige og gjennomtenkte. I korte trekk så forteller jeg Anthony hva jeg mener sangen handler om og gir han noen retningslinjer for innholdet. Dette går han rundt å tygger på ei stund før han blander sammen sine egne tanker og følelser med mitt konsept. Noe som var viktig for meg var at tekstene ikke skulle bli for spesifikke eller allegoriske. I stedet ville jeg ha tekster som er åpne for tolkning slik at den som leser eller hører på kan gjøre seg opp sin egen mening. Anthony og jeg har selvsagt vår egen tolkning av tekstene, men vi foretrekker at lytteren skal finne sin egen. Takk til Tolkine for denne måten å skrive på!

Etter det jeg vet så har hvert fall du og Troy en svært så variert musikksmak. Jeg antar at disse forskjellige typene musikk også inspirerer måten dere skriver låter på, men hvordan i all verden blir alle disse inspirasjonskildene til brutal death?

Ofte skriver jeg deler av låtene med ren lyd, akustisk og i forskjellige sammenhenger og stiler for så å konvertere alt til death metal. Artister og band som Al Di Meola, Marty Friedman, Angus Young, Cynic, Suffocation, Carcass, Death og Cannibal Corpse har alle sammen vært til stor inspirasjon for meg. Jeg liker å tro at våre varierte inspirasjonskilder har spilt en viktig rolle når det gjelder kvaliteten og variasjonen ikke bare i vårt nye materiale, men også i mye av det gamle.

Hva skjedde egentlig med samarbeidet dere hadde med Unique Leader? Hvorfor valgte dere å gå videre uten dem?

Det var ingen spesiell hendelse som var bakgrunnen for det hele. Vi er fortsatt gode venner med gutta i Deeds of Flesh/Unique Leader, men vi følte at vi måtte gjøre det som var best for bandet. Vi setter selvsagt pris på alt de har gjort for oss, men de kunne absolutt ha gjort mer. De var litt slappe når det gjaldt kommunikasjon, promotering og organisering av arbeidet generelt. Vi har nå signa med Willowtip og er svært fornøyde med det.

Like før innspillingen av "Brutality is Law" omkom gitarist Rob Lumbre i en bilulykke. Hvordan kom dere gjennom prosessen med å mekke ei ny skive uten han?

Jeg slutta i bandet når vi begynte å skrive låter til "Brutality is Law". Rob steppa inn etter meg, så dette er det litt vanskelig å svare på for min del. Han var bare med i bandet i 2-3 måneder før han døde så det er litt tvilsomt hvor mye innflytelse han hadde på musikken. Han var dog en god venn av Jared og alle var helt sønderknuste da han døde.

Severed Savior har hatt uvanlig mange utskiftninger i besetningen. Hvilke kriterier stiller dere når dere rekrutterer nytt mannskap?

Faktisk så gikk vi tilbake til å være de fire originalmedlemmene siden desember 2004. Det vil si inntil Dusty forlot bandet for noen måneder siden. Vi har hatt masse uflaks når det gjelder rytmegitarister og det er blant disse at det har vært størst gjennomtrekk av medlemmer. De kriteriene vi stiller når noen skal bli med i bandet er at de har talent, takler å spille musikken vår, bor i nærheten av hvor vi øver, har dugelig med eget utstyr og selvsagt at vi kommer godt over ens på det personlige planet. Det er på grunn av at vi har vært slappe med å overholde disse kriteriene at rytmegitarister har kommet og gått.

I januar i år letta dere på sløret og publiserte det nye coveret. Svensken Pär Olofson ( Prostitute Disfigurement, Spawn of Possesion, Disavowed, Unmerciful etc. ), gjorde en kjempejobb med sin stil som er karakteristisk for brutal death. Det samme gjør også japsen Toshihiro Egawa( Internal Suffering, Malignancy, Deeds of Flesh,,,,) Disse to har vært med på å gi genren et eget visuelt utrykk. Hvorfor ville dere også jobbe med en såpass kjent artist? Fortell litt om samarbeidet også…

Selv om vi er venner med og fortsatt digger arbeidet som vår forrige coverdesigner Jon Zig gjorde, ville vi ha en annen stil denne gangen. Vi fikk noen utkast fra Pär og ble dypt imponert. Det er jo sant at han har jobbet mye med band i denne genren, men det gjelder jo også for folk som Jon Zig, Dan Seagrave, Egawa og den gjengen der. Alle disse har en lett gjenkjennelig stil som er på et høyt plan når det gjelder kvalitet. Til å begynne med gav vi Pär et konsept til coveret, men det ble ikke med på sluttproduktet. I stedet tok vi utgangspunkt i ei skisse han hadde fra før og Murray kom med noen glimrende ideer til forandringer. Pär var jævlig enkel og jobbe med. Han innlemmet Murrays nye konsept i tillegg til noen av mine ideer samtidig som han hadde full kunstnerisk frihet.

Hvor langt har dere kommet med nyplata "Servile Insurrection"?

Innspillingen av denne plata har så langt vært hjemsøkt av uhell. Etter at jeg la ned alle gitarsporene forsvant 90 % sporløst, og jeg måtte starte på nytt. I tillegg måtte vi gi slipp på vokalist Dusty bare en måned før vi hadde planlagt å gjøre oss ferdig med vokalen. Selve musikken har vært ferdig i noen måneder nå. Anthony har spilt inn 4 låter, men det er vanskelig å få studiotid for øyeblikket så vi venter egentlig bare på at det skal åpne seg en luke i timeplanen slik at han kan gjøre ferdig de resterende låtene også. Nøyaktig release dato har vi ikke per i dag, men mer info om det vil komme i nærmeste framtid.

Kommer det nye albumet til å være i samme gata som "Brutality is Law", eller har dere åpnet opp for nye inspirasjoner siden sist?

Dette kommer ikke til å bli "Brutality is law" del 2. Denne gangen er musikken mer dynamisk, allsidig, bedre arrangert og lettere å huske. Men til tross for dette så har vi ikke forandret på stilen i noen dramatisk grad. Vi har tatt de elementene vi selv synes funka best fra de to forrige platene og krydra opp med noen nye ideer og det brennende ønsket om å skrive gode låter som vi kan være stolte av. Jeg mener at låtskrivingen, selve spillingen og produksjonen er kvalitetsmessig mange hakk bedre enn noe av det vi har gjort tideligere. Ingen kan skryte på seg å virkelig ha hørt Severed Savior før de har hørt nyplata.

Dere har sponsorer av mange slag. Hvordan fikk dere disse avtalene i havn etter kun en fullengder?

Det er nok en kombinasjon av flere ting. Tenker da på det bandet har gitt ut hittil og alle lydklippene jeg har spilt inn og sluppet over nettet de siste åra. Har jo også spilt endel live og alltid fått mye skryt og feedback fra folk som har hørt oss spille.

Til tross for at dere har holdt skuta gående i nærmere ti år har vi kun fått servert en fullengder og en EP. Dette har ikke hindret Severed Savior fra å spille på mange viktige festivaler, dratt på turne med Cannibal Corpse pluss mye mer. Hva i all verden er grunnen til at dere tar dere så god tid mellom hver utgivelse?

Ja, utrolig nok er det rundt ni år siden vi startet opp Severed Savior. Og ja, to utgivelser i løpet av denne tiden er ikke stort. Hele gjengen har jobber på fulltid, og det har vært mange tilbakeslag og distraksjoner som for eksempel masse bortkastet tid på nye medlemmer samarbeidet ikke funka med, andre forpliktelser, jobbing og mye annet. Selv gjennomgår jeg lange perioder uten å skrive noe som helst, er det ikke skrivesperre det kalles? Jeg setter også høye standarder til meg selv og vil ikke skrive middelmådig og allmenn tilgjengelig musikk. Men av og til strømmer ideene ut og det kommer en periode hvor jeg er skikkelig inspirert og jeg får alle ideene jeg har i hodet ned på blokka. Selvsagt ville jeg jo foretrukket å alltid vært i denne modusen…

Hvor mye er dere villige til å ofre på vegne av musikken?

Jeg vet ikke om noen av oss kun ønsker å ha en prioritet her i livet. Vi har jo også en viss levestandard som krever at vi har ordentlige jobber. På samme tid er jo musikken ekstremt viktig for oss og vi har alle ofret mye her i verden for å holde bandet levende

Jeg har fått inntrykk av at det er mye fett på death metal-fronten i California nå til dags. Har du noen anbefalinger helt til slutt eller?

Det må bli alle våre venner i Odious Mortem, Disgorge, Embryonic Devourment, Decrepit Birth, Deeds of Flesh, Vile, etc. Noen splitter nye band som det kan være verdt å nevne kan jeg ikke komme på i farten,,,,