OLE MARIUS LARMERUD (Manifest) – Ingenting slår min Gibson

En av Trondheims dyktigste gitarister heter Ole Marius Larmerud, han er gitarist i et av landets heftigste band kalt Manifest. Han var tidligere også med i Atrox, men i dag er det kun Manifest som gjelder for karen som oppgir Angus Young som årsak til at han begynte å spille gitar som 12 åring.

Når begynte du å spille gitar? Hvor gammel var du og hvilket band var hovedårsaken til at du begynte å spille gitar?
Jeg begynte å spille som 12 åring. Angus Young var grunnen til at jeg begynte å spille. Jeg ble helfrelst AC/DC fan etter at kusina mi spilte Let There Be Rock for meg på hyttetur og Angus ble det store forbildet. Jeg hadde plakater av han på veggene på gutterommet og husker at jeg drev og poserte ved siden av plakatene med gitar for å se mest mulig lik ut!!

Hva er det som gjør en gitarist unik? Er det feelingen eller teknikken? Det er mange som for eksempel ikke klarer Satriani…som er en sann mester når det gjelder teknikk!
Det trenger ikke være enten eller, man kan jo selvsagt ha en dritfet feeling selv om man har bra teknikk! Jeg mener det er en kombinasjon, men at det kommer an på hva slags musikk man spiller.

Hva var din første gitar? Har du den fortsatt?
Det var en svart Hondo. Jeg kjøpte den for 800 kr på avbetaling. Det er den dårligste gitaren jeg har vært borti, men jeg øvde som en helt på den!! Jeg solgte den til en kompis (bassisten i Wonderfools) et par år seinere, etter å ha kjøpt meg en Westone.

Mener du at det er gitaristen som står for kvaliteten eller kan det være utstyret som utgjør det lille magiske?
Kvalitenen på spillinga og kvaliteten på musikken er det selvsagt gitaristen som står for, det er jo der alt av feeling og idèer kommer fra. Men man må ha den lyden og det utstyret som trengs for å få hele pakka. Manifest hadde ikke hørtes særlig bra ut hvis jeg skulle brukt den gamle Hondo gitaren og Peavey komboen som jeg hadde når jeg startet å spille he,he…..

Hva slags utstyr bruker du? Guitars…pick ups…amps…? Bruker du forskjellig utstyr i studio og når du spiller live? Hvis ja, hvorfor?
Jeg spiller på en Gibson Explorer med Tremonti Treble Humbucker. Som back-up gitar har jeg en Dean Z 79 med Bill Lawrence L500XL Humbucker. D`Addario .10-.46 strenger og svarte jazz3 plekter. Ampen jeg bruker live er et racksystem bestående av Line 6 Pod Pro med Marshall 9100 sluttrinn. Har to stk Marshall 4×12 kasser som jeg har brukt mye, men jeg har blitt så lei av å drasse rundt på de at jeg stort sett ber spillestedene om å ordne høytalerkasser for meg. Utenom dette bruker jeg en Jim Dunlop Dime Signature Wah-wah pedal samt Korg DT-10 Stage Tuner.

Bruker ikke det samme oppsettet i studio. Jeg har riktignok alltid brukt den samme Marshall bunnkassa. Jeg har prøvd å bruke live oppsettet i studio, men det gir rett og slett ikke like bra trøkk i studio som det gjør live. På Hedonism bruker jeg en Diezel Herbert topp pluss Sans Amp.

ET – Din drømmegitar, hvordan ser den ut?…brand, pick ups, strings..alt!
Jeg har allerede drømmegitaren!! Ingenting slår min Gibson `90 Explorer sunburst!! Det er verdens beste gitar!!! Utenom det hadde det vært fett å fått kloa i en Dean Z fra "The Lost 100" serien de produserte i 2006.

Nå skal du få sette opp ditt drømmeband…du skal selvsagt være med…..hvilke individer mener du ville passet som hånd i hanske til din stil?
Det måtte vært meg selv på gitar, Vinnie Paul på trommer, Peter Dolving på vokal og Cliff Burton på bass.

Deltar du i komponeringen i bandene du er med i eller er du en performer? Hvor viktig er det for en artist og ha muligheten til å uttrykke seg selv? Jeg mener, hvis du for eksempel er med i et band kun som performer og kun uttrykker noen andres musikk og musikalske følelser…ville du taklet å ikke være med å komponere…å ikke ha muligheten til å uttrykke deg selv?
Jeg lager så godt som alt gitararbeidet for Manifest. Jeg var med i Atrox i et par år og der var ca 2/3 av gitararbeidet til skiva jeg spiller på laget før jeg ble med i bandet. Det er klart man får et helt annet forhold til noe man har laget selv, og jeg trives best med det. Samtidig så kan det å spille noe andre har laget gi deg mye inspirasjon og nye idèer, det er hvertfall min erfaring.

Har du noensinne gått helt tom for ideer mens du har holdt på å skrive låter til et nytt album? Hvordan taklet du det? Hva ble løsningen?
Det skjer rett som det er at jeg sliter med å komme opp med bra idèer og det er alltid like stor nedtur når man ikke klarer å vri noe bra ut av skallen…..løsningene kan være mange, som for eksempel å gå på noen bra konserter, kjøpte en drøss med skiver, legge gitaren på hylla noen dager, ta seg en tur på fylla, gå en fjelltur….whatever…..det som stort sett funker for meg er å ta fokuset vekk fra det jeg holder på med for å komme tilbake til det med en fresh hjerne…..

Har du noen endorsements/sponsoravtaler? Mener du at endorsements/sponsoravtaler er viktig for en artist?
Jeg har ingen sponsoravtaler. Strenger, plekter og annet forbruksutstyr samt effektpedaler og lignende kjøper jeg stort sett billig på nett eller i utlandet i forbindelse med ferie. Og jeg er fornøyd nok med den ampen jeg har, hvertfall til livebruk. Men jeg kunne godt tenkt meg å ha sponsoravtale på for eksempel kabinetter. Det ser drittøfft ut med en vegg av Marshall kasser, men det koster flesk! Det kan nok være rimelig bra inspirasjon å få utstyr enten gratis eller til spottpris. Dessuten kan det være bra promotering for en artist/band å ha trynet sitt i utstyrskataloger, gitar blader etc.

I løpet av alle de år du har spilt, har noe noen gang gått helt feil under en konsert? Hvis ja, hva gikk galt?
Det har aldri vært helt krise. Har slitt strenger, tråkket ut kabelen, ampen har blitt blåst, monitoren har streiket og så videre, men det er jo ting som man må ta høyde for. En gang når vi spilte på Garage i Bergen holdt jeg på å gå på snørra i fotograven foran scenen. Jeg skulle være tøff å sette venstre beinet oppå barrikaden og stå å headbange i skikkelig brei beinstilling. Barrikaden var imidlertid tilsølt med øl så den var kjempeglatt. Jeg skled, men klarte mirakuløst nok ved hjelp av voldsom gestikulering og holde meg på scenen. Det så ikke særlig grasiøst ut kan jeg love deg….hahaha!!! De i publikum som stod nærmest så hva som skjedde og holdt på å le seg i hjel, og det gjorde jeg og!! Det kunne gått atskillig verre, kunne blitt skikkelig Spinal Tap!!!!

Dett var dett…og takk for at du svarte på disse enkle spørsmålene. Da er det bare en ting som gjenstår. Velg en gitarist som du beundrer og som du vil "plage" til å besvare disse spørsmålene?
Mulig å få fatt i Patrick Jensen fra The Haunted kanskje….? Han er en faen så tight rytme gitarist!!!!!