DOOMSWORD – My Name Will Live On

Episk doom/viking metal for fans av Manowar, Gaia Epicus og Warlord….
Her får vi ni slaghymner presentert med feiring av helter, gråting over falne frender og usvikelig mot i møtet med en totalt overlegen fiende. Tekstkonseptet er like utslitt som sortmetallens gudehat og grindens uappetittlige slakting av mer eller mindre tilfeldige ofre.
På tross av dette finner jeg denne, i utgangspunktet, høyst ordinære utgivelsen meget sjarmerende og jeg sliter med å slå den av. Bandet har gjennom sine utgivelser blandet Bathorys Hammerheart med tidlig Manowar, Candlemass, Iced Earth og mye annet på en høyst merkverdig måte. Resultatet har blitt en hybrid av episk metall med en passe dose melodisk doom som på denne utgivelsen klinger godt i mine ører. Dette er italienernes fjerde forsøk og med en så bratt lærekurve som de har hatt så langt er det like før de begynner å blø neseblod der oppe i høyden.
Faen heller, dette er nesten helt standard midt tempo episk metal, men den treffer så mye bedre enn de aller fleste bandene i sjangeren at jeg bare må anbefale dere å høre fremtidige klassikere som Death of Ferdia og Steel of My Axe som begge nærmer seg parodier på sjangeren. Du finner ikke mye her som ikke har blitt gjort mange ganger før, men på den andre siden finner du ikke mange utgivelser der dette har blitt gjort bedre!
Doomsword balanserer på en hårfin grense, men behersker sjangeren sin så bra at de fortjener skryt og høye salgstall, og dette kommer fra en grinebiter som forakter Manowar!
Verden er ikke dèt den engang var….