NILE – Ithyphallic

Når et band som Nile kommer med ny skive, er du forpliktet til å ha forventninger til det nye produktet. Det hadde undertegnede og spesielt siden bandets forrige skive ”Annihilation of the Wicked” var et mesterverk, kjente jeg at det formelig kriblet da jeg var klar for min første lytt.

Ithyphallic er tittelen denne gangen og det er fortsatt tung brutal herlig death metal krydret med egyptiske innslag som gjelder. Det er ingen overraskelser av nevneverdig størrelse å finne; alt er som det pleier å være. Nile øser ut gode låter som de alltid har gjort og gjør det bedre enn de alle fleste. Bedre enn alle andre vil nok noen si, siden Nile flere ganger har fått betegnelsen ”Verdens beste death metal band”. Det stemmer nok, selv om den frasen begynner å bli gammel når det gjelder Nile. De kommer jo ikke med noe nytt når de gir ut en ny skive. Det låter stort sett som det har gjort siden ”Amongst the Catabombs of Nephren-Ka” ble sluppet i 98 men det er ingen som gjør akkurat dette bedre enn Karl Sanders, Dallas Toller-Wade og George Kollias. De er best på sitt felt. Enkelt og greit.

Det er som vanlig en del låter på også denne skiva som skiller seg ut som skikkelig gode låter. Åpningslåta ”What Can be Safely Written” åpner hele ballet og standarden er satt. Låta er knallgod og er en typisk Nile låt med egyptisk intro. ”Even the Gods Must Die” er sistesporet og klokker inn på over 10 minutter, og også her er det ei låt som Nile virkelig har klart å snekre inn det egyptiske sammen med tunge seige riff og det mer raske.
Andre låter som bør nevnes er tittelsporet Ithyphallic, den raskere The Essential Salts og ikke minst Papyrus Containing The Spell To Preserve Its Possessor Against Attacks From He Who Is In The Water, låta med den lengste låttittelen Nile noensinne har kommet opp med.

Nile fans kommer til å rådigge denne skiva, det samme gjør undertegnede, vær sikker.