MANES – Fremdeles ikke noe plipp plopp kunst

At jeg elsker musikken til Manes er ingen hemmelighet. Bare les min omtale av bandets nyeste slipp, How The World Came To An End, en skive jeg til slutt ga 5,5 av 6 poeng. Skiva som kom før der, Vilosophe, er for min der en klar fulltreffer. Så, når et band som Manes kommer med nye skive hører det selvfølgelig med å gjøre et intervju. Vi fikk da etter hvert avtalt tid og rom, vi endte opp på en kafé i Trondheim sentrum. Bassist Torstein, gitarist Eivind og jeg. Vi tok oss god tid, røsket opp litt av hvert og her får du den siste delen av intervjuet.

http://vids.myspace.com/index.cfm?fuseaction=
vids.individual&VideoID=8103587

ET: Dere har jo brukt Trine og Kim til å lage coveret. Hva dere syns om den jobben de har gjort? Hva fikk de å jobbe ut i fra?
T: Ingenting. Det var få retningslinjer.
E: Og det syns de var veldig kult for de var vante til å få ganske håndfaste ting på hvordan det skal være. De sa at de aldri har jobbet for noen under så frie tøyler og de fikk egentlig gjøre hva de ville.
T: Vi ville ha fokus sånn og sånn og det var egentlig like spennende for oss. Vi diskuterte mye også fikk de høre skiva først i et veldig tidlig stadium, var vel en pre-produksjon av skiva. Deretter diskuterte vi litt om hvordan vi hadde jobbet og hvordan de jobber vanligvis før vi fortalte litt om hva vi så for oss hvordan det ville vært overført til grafiske ting uten å si noe konkret.
E: Eneste vi gav et hint om var at vi ønsket at coveret skulle være mørkt. Det var vel det eneste.
T: Og at de ikke skulle ta tak i noen rene foto eller noe som var billedlig. Eller, det var de jo frie til å gjøre, men vi ville ikke bidra med bilder for at de skulle ta utgangspunkt i dem. Vi ville at det skulle bli litt sånn som med alle de andre vi har samarbeidet med på skiva. Alle de andre har jo fått frie tøyler, men selvfølgelig, har de villet ha retningslinjer har vi hjulpet de for at deres prosess skulle bli enklere, men vi har ikke sagt hvordan de skal gjøre ting. Det har vært en kul måte å jobbe på og derfor gjorde vi det med coveret også. Ikke noe konkret. Jeg synes det var jævlig kult og det tror jeg de også syns, å jobbe på den måten. Det igjen var jo også kult, at de syntes det var kult… Da har vi trua på at både når det kommer til musikerne og det grafiske at det speiler seg litt i resultatet hvis folk syns det å gjøre som de vil er kult, bedre enn å bli tvunget til det.

ET: How The World Came To An End er jo på ingen måte en enkel skive og i så måte er jeg ganske spent på hvordan dere tenker på å overføre dette til en eventuell livesituasjon! Uansett hvordan jeg vinkler det ser jeg ikke for meg at dere skal få til det…
T: Vi har jo aldri hatt noen målsetning å få det til å høres ut som på skiva når vi spiller live. Det er et utgangspunkt. Vi har ikke begynt å tenke så mye på live ennå, vi har ikke hatt noe å jobbe mot. Vi har lyst til å gjøre noe i Trondheim til høsten, men det er det eneste vi på en måte har planlagt. Vi er ikke ute å leter etter jobber. Når det gjelder det å spille live så er det jævlig kjedelig å bare skulle repetere det vi har gjort før så vi vil gjøre noe som er spennende når vi først skal spille live. Det er jo like spennende for oss som for noen andre hvordan det vil høres ut føler vi.
ET: Jeg ser for meg at dere kanskje kommer til å kjøre en del visuelt i forhold til det å gjenskape det mørke i skiva live…
T: Vi har lyst til å prøve å gjøre noe visuelt også ja. Men det kommer jo litt an på hvordan vi får til å gjøre ting, men vi har lyst til å gjøre det, absolutt. Men det kommer også litt an på hvordan setting vi har og om det tillates å gjøre det. Vi har veldig lyst til å gjøre ting som er interessante for oss og som vi ikke har gjort tidligere, gjøre det litt spennende og utfordrende, men det kommer an på premissene vi har. Tid til forberedelser, økonomi til å gjennomføre det, lokale til å gjennomføre det, om de vi har lyst til å jobbe med har mulighet til det. Det vil jo bli et kompromiss det også, hvor mye vi får til på et budsjett.

 

 

ET: Dere har etter det jeg har fått med meg tittelen på neste skiva klar?
T: Ja, den blir å hete Be All End All.
ET: Er det noe musikk klar til den?
T: Ja. Noe er innspilt……………………………………………..
E: Hehe.
ET: Jaha?
T: Vi har en del som er innspilt, men det er ikke ting som er ferdig innspilt. Vi har jobbet en del med pre-produksjoner så det er masse materiale vi kan begynne å ta tak i. Vi begynte delvis å jobbe med den parallelt med HTWCTAN så det var en del ting som foregikk da. Vi jobbet med forskjellige ting også fant vi ut for at for å klare å gjennomføre noe i det hele tatt måtte vi holde fokus på ei skive så da spilte vi inn en. Men så har vi altså til gode å gjøre ferdig den andre. Men det er jo en kontinuerlig prosess det også der det vi allerede har spilt inn mest sannsynlig ikke vil være slik det er nå når det ender opp på skiva.
E: Det vi har nå er ting som er sortert ut i fra det vi følte ikke passet inn i konseptet på siste skiva og det vil mest sannsynlig havne på De All End All.
ET: Kan dere allerede nå se om det blir en oppfølger til denne skiva eller…?
T: Ja, det blir en oppfølger, men den blir på langt nær likedan i uttrykket. Det igjen er jo for at det skal bli spennende for oss igjen.
E: Vi lager ikke denne plata på nytt igjen for å si det slik.
ET: Er dere redde for å repetere dere selv å begynne å kjede dere?
T: Ja! Vi er det. Er jo ikke noen vits i å ha det kjedelig, da hadde vi ikke orket å holdt på med dette. Drivkraften i Manes er at vi skal ha fjernet alle skylapper i forhold til hva noen kan tro at dette vil bli eller hva vi selv kan tro det vil bli. Vi jobber ut i fra hva vi selv synes høres tøft ut, hva som blir kult, hva som blir kule låter. Det kuleste for oss er prosessen så får skiva bli skiva på en måte, den er jo bare resultatet av det som er moro. Det artigste er ikke å få en ting hånda, det er jo ikke for oss, det er for andre. Derfor igjen kan ikke vi bry oss om hva andre synes om den, den er jo et resultat av hva vi har holdt på med, en kreativ prosess. Da får det bare være om folk slakter eller lovpriser det, vi har øynene rettet mot neste skive. Vi er avhengige av det for hvis folk tar helt av på denne skiva så kan ikke det bli premisset vårt for neste skive. «Denne gjorde det bra, vi må gjøre det en gang til så kanskje vi selger enda mer», sånn funker det ikke.
ET: Det er jo nok av de som har gjort det.
T: Ja, men vi har jo aldri tenkt å ha Manes som noen inntektskilde og det er også en av premissene våre at slike hensyn må vi bare legge igjen. Det er viktigere å gjøre noe som er kult.

ET: Har dere det slik at hvis dere kommer opp med et riff og føler dere har hørt det før, forkaster dere det med en gang da eller jobber dere videre med det?
T: Vi må jo bare føle om det er kult eller ikke. Det kan godt være et Kreator riff, men så lenge det er kult funker det.
E: Det kan også være et riff som er identisk med noe vi har brukt tidligere, men da må vi bare vri det til noe annet, vi er ikke redd for å bruke verken riff eller tema vi har brukt tidligere.
T: Det kan jo være bare det i seg selv som er kult, vi har ingen sånne grunnregler. Det er mer det at følelsen av å gjøre det må være kul. Det kan være noe vi selv har gjort tidligere eller være noe som ligner på noe annet, men da veit vi jo det og da er det forutsetningen for det. Hvis Eivind kommer med et riff som ligner på et gammelt…..
E: Lillebjørn Nilsen riff…
T: Ja, da er det premissene for akkurat det. Hvis det Lillebjørn Nilsen riffet er tøft så er det tøft. Det er ikke det at det ligner på noe annet som gjelder, det er mer riffet i seg selv.
E: Hva e det vi holder på å si nå egentlig? Hehe
T: Det er konteksten som er viktig!
ET: Forekommer det ofte at Eivind dukker opp med Lillebjørn Nilsen riff?
E: Hahaha
T: Ikke Lillebjørn Nilsen, men mye av gitarkameratene er det han som kommer med. Det er vel mere Halvdan Sivertsen hvis du ser på det i det store og hele.
ET: Ikke Kurt Nilsen?
T: Nei nei, det er for newschool det!!! Vi er Old School. Det er Jan Eggum!
ET: Det gode gamle!
T: Ja, The True Gitarkameratene.

 

 

ET: De datt vel av på forrige skive, men hører dere noe fra de gamle blackmetal fansen da?
T: Det er jo et abstrakt fenomen det da for vi har ikke noen definisjon av fans. Det er veldig få som kommer opp til oss og sier at de er fans av ett eller annet. De får bare være fans i det stille. Det blir veldig abstrakt for oss.
ET: Ja, men får dere tilbakemeldinger om at dere skulle holdt dere til det gode gamle?
T: Begge deler. Det er veldig mange, og det er kult, som klarer å se en rød tråd i, på en måte, hva Manes er. Det er mye av de samme stemningene både i det gamle og det nye, bare at fuzzpedalen ikke er skrudd på i samme utstrekning som før. Vi har hørt fra noen som liker begge deler, men mener at vi bare holder det gående å gjør det greit, men det er sikkert andre som ikke er enige og uttrykker det i anmeldelser. Det handler om hver enkelts smak og hva de er opptatt av. Er de opptatt av bare ting med fuzzgitar så liker de det nok ikke.
ET: Selv snudde jeg når dere spilte med Red Harvest på Rosendal før første låta var ferdig. Trodde jeg skulle spy. Men så kom skiva etter hvert og da ble jeg solgt etter noen runder med den og meg selv. Jeg forventet jo black metal og hadde ingen aning om at dere var kommet ut av skapet.
T: Hehe. Nei, men det er jo slik at de som liker den gamle stilen for holde seg til de gamle demoene og førsteskiva. Det er jo utvikling.
E: Det er ingen som vet. Døra er like åpen for oss til å gå tilbake til å spille/lage black metal. Vi gjør det hvis vi vil det.
T: Ja, det er jo som sagt det der med begrensninger som jeg har nevnt. Vi har ingen! Det er kommer an på humør, lysten på det vi jobber med…
E: Hvis vi føler at det stemmer for oss, da gjør det det. Men føles det feil, da blir det ikke gjort.
T: Pengehensyn lar vi ikke påvirke det, ei heller plateselskap eller noe sånt. Det er hva vi selv synes er tøft. Hvis fansen vil vi skal starte å spille black metal igjen så må de bare synes det også har vi ikke noe fans noe mer så er jo det bare greit.

ET: En annen ting vi må innom er denne boka som har kommer i Frankrike nå, om Gothens historie. Hvordan i helvete kom dere med der?
T: Det var de som spurte om vi ville bli intervjuet å gjøre en greie for den boka, det var vel alt, bakgrunnen.
ET: Det er et ganske langt intervju med deg det Torstein?
T: Ja. Det er vel tre kapitler som handler om relaterte sjangere der de tar for seg den industrielle delen, så har du avantgarde black metal. I den sistnevnte delen har de tatt for seg hvordan ting har utviklet seg fra black metal til nye ting som heller mer mot goth. Veit ikke jeg hva de tenker, men der er det bare vi som er intervjuet så vidt jeg vet, men det står en del om både Arcturus og Ulver der så det er den greia der da tydeligvis, folk som har vært mer metall og blitt mindre metall. Jeg veit ikke hva vi har der å gjøre, men det var artig å bli spurt.
Det kan jo godt hende at folk i gothmiljøet synes vi er kulere enn folk i metallmiljøet, hehe.
T: Er det viktig for deg å være kul?
T: Ja, det er viktig for meg å være kul i gothmiljøet! Hehe.
ET: Du reiser jevnlig til Oslo for å dra på Gotham nights?
T: Ja, men det er Eivind som tar meg med!
E: På med skinnutstyret!
T: Også pleier vi å ha på oss sånn rifleskjorte å male på oss en tåre under øyet!
Nei, jeg tror den boka handler mer om den gamle utviklinga av gothscenen fra Sisters Of Mercy, Fields Of The Nephilim, Christian Death og hele den grei der, sannsynligvis ikke så mye om den nye romantiske etter interview with a vampire perioden, da ble alt så mye mer romantisk!

ET: Hva er planene til Manes framover nå da?
T: Hva er planene nå da?
E: Vi skal vel pusle og holde på med musikk da, hehe.
ET: Jøss, nyskapende!
E: hehe, ikke sant. Vi skal…
T: Vi jobber med ny skive, det er det vi egentlig gjør. Også jobber vi med noen mindre utgivelser som vi håper vi kan få til. Men det er veldig lite konkret. Vi har lyst til å gjøre så mye forskjellig og det er ikke alt som passer inn i et albumkonsept. Kanskje vi blir å jobbe parallelt med en skive og en EP eller noe sånt.
E: Vi har tenkt å jobbe litt annerledes på neste skive enn hva vi gjorde med denne. Vi har faktisk tenkt å spille litt sammen. Vi skal ikke akkurat øve, men vi skal spille litt sammen for å teste ting.
T: Trene, vi skal trene og jamme litt mer. Da vil det sikkert får et litt mer analogt fundament. Eller, sjansene for at skiva vil bli mer analog i uttrykken er like stor som den alltid har vært, vi har jo mye elektroniske elementer vi sikkert kommer til å blande inn, men vi skal prøve å få en annen vinkling på det.
ET: Kan vi da forvente litt mer gitarorientert musikk fra dere?
E: Kanskje? Det kommer an på om vi blir enige om tanken nå…
T: Det er sånn at vi har veldig mange tanker til grunne for alt vi gjør og det. Vi har ofte et teoretisk utgangspunkt, at vi har lyst til å prøve ditten og datten også prøve vi det. Vi prøver ikke noe å videreutvikler det sånn at det blir veldig sånn konsistent. Vi går fra en skive og vil prøve noe nytt. Så vil vi prøve noe nytt. Så vil vi prøve noe nytt… Nå vil vi prøve å spille litt mer så får vi se hvordan det utvikler seg.
E: Det kan jo bli at det hele blitt mer analogt neste gang.
T: Ellers så blir det motsatt, at det ikke funka også blir det helt elektronisk. Det er litt sånn at det bare er startpunktet for hvordan vi skal jobbe. Vi begynner ikke innspillingen nå, nå skal vi begynne å teste ting.

ET: Kom på en liten ting her. Det tekstmessige på skiva, fortell!
T: Det er jo ikke bare jeg som har skrevet, en del av de som gjestet på skiva har skrevet sine egne saker. Asgeir skrev selv noen biter til sine låter, Emil gjorde det samme, Spaz og WT fra Shogunz skrev også sine egne greier. På en måte så går det en rød tråd gjennom det hele. Det er ikke noe konseptalbum, men det ligger så mye negativitet og nihilisme i bunnen som det også har gjort tidligere.
ET: Dere skjønner, det var ikke så enkelt og lese tekstene i bookleten på skiva!
E: Hehehe, du syns ikke det? Hehe
T: Stakkar!
E: Det er masse nullere og enere! Du må dekode det, hehe.
T: Tekster er veldig lite hellig. Ting er improvisert. Noe er veldig viktig i forhold til låta, det kan sette en stemning på en måte, men så er det en del ting som bare er improvisert og bare blir det del av musikken.
Hvis du ser på det Shogunz gjengen gjør så er jo det bare basert på tekst for det er jo tekst som er instrumentet deres og da blir det annet fokus igjen.
E: Så er det også sånn at Torstein kan komme med en tekst som Asgeir får i studio. Da leser han igjennom teksten, danner seg sin egen versjon og det er den han synger, ikke nødvendigvis alt som står i teksten. Han tolker det!
T: La oss ta Shogunz gutta. De ville veldig gjerne ha noen ledertråder for å vite hva låten handler om så da fikk de noen ledertråder i form av andre tekster som var brukt her og der så det er mye som en knyttet sammen, men det tekstmessige ligger på et litt mer overordnet plan for hele skiva mer enn at det er viktig for hver enkelt strofe.

ET: Da har jeg ikke noe mer for denne gang, men skulle dere ha noe fornuftig å komme med så kjør på!
T: Neeei. Vi har vel gått gjennom det meste, har vi ikke?
ET: Spør ikke meg, jeg er ikke en del av bandet.
T: Nei, har ikke du noen flere spørsmål så har ikke vi noen flere svar heller.
E: Veit ikke om det er noe mer å si jeg…
ET: Nei, da så. Da takker jeg for praten og så snakkes vi senere!!!