EVIG NATT – I Am Silence

EVIG NATT – I Am Silence

Evig Natt er for min del er nytt bekjentskap, dog bandets ene halvdel og mannlige innslag fikk bjeller til å ringe. Stein Sund heter mannen er er til daglig å finne i Thundra og DwellingSouls. Bandets andre halvdel heter Kirsten Jørgensen og er for min del et ukjent stykke sjel. De har holdt på med dette siden 2003 og er altså nå omsider ute med sin debut på Omvina Records. Skiva har de spilt inn i Steins studio, Black Dimension Studio og lyden er da blitt både god og klar!

De promoteres som Doom, men etter å ha hørt gjennom skiva kjente jeg at det ble helt feil å skulle kalle dette Doom. Evig Natt kan heller beskrives som ekstremmetall med innslag av Doom og goth. Tidvis er de inne på noe og trivselen er så absolutt til stede, men tidvis er også dette dørgende kjedelig. Synd er det, for dette er utvilsomt godt gjennomarbeidet og godt utført, men man kan dessverre ikke behage alle. 

Det åpner bra med låten Nemesis Of Heart. Det er godt variert og de maler fine melodier som jeg liker. Både Stein og Kirsten har gode stemmer som de bruker godt. Synth er et viktig instrument for Evig Natt og den ligger i lydbildet nesten hele tiden. Jeg kjenner at jeg blir litt mettet etter hvert og de kunne nok med fordel ha kuttet ned på bruken av nevnte instrument. Spesielt når det er bare synth og vokal begynner jeg fort å kjede meg.

En låt jeg setter skikkelig pris på er den rolige og seige In My Death I Dream Of You. Den er utrolig behagelig i uttrykket og lydbildet i låta passer veldig godt til de fine stemningene.

Ellers inneholder skiva en god del materiale jeg liker, spesielt når bandet trekker tempo litt ned trives jeg. Men når de kjører på med full pinne eller har bare synth og vokal detter jeg litt av.

Spillemessig er det ingen ting å utsette på Evig Natt, men det engasjerer rett og slett ikke…

Så, det ble litt sånn halvveis dette, det traff ikke helt og jeg kunne ha tenkt meg at de kjørte ned tempoet og kutta en del synth. Men, man kan ikke alltid få det som man vil. Er nok ikke skiva jeg kommer til å trekke fram oftest dette nei…