CRUX – Rev Smrti/Scream of Death

Scream of Death er ei skive som ble påbegynt i 1990, av en drikkende og hasjrøykende tsjekkisk guttegjeng, som kalte gruppa si for Crux. Når jeg ser på coveret tenker jeg STYGT! I thrashen riktige positive forstand.  Skiva inneholder låtene fra demoen med samme navn, som kom ut nevnte år, de har lagt til en demo som kom i ’93, og spilt inn et par ekstra låter i starten av det 21. århundre spesielt for utgivelsen av skiva. Man kan høre tydelige epokeforskjeller fra nesten hver låt etter de par første. Mye krangel og problemer innad i bandet gjorde at materialet aldri ble gitt ut. Dette er ikke positivt. De tre første låtene på skiva kaster hardt fra seg, og hadde dette blitt gitt ut på den tiden det ble spilt inn under sjangeren black metal, hadde disse gutta vært langt i dag. Utover skiva begynner det å bli mer seigt, og litt tungere. Mye eksperimentell musikalsk innflytelse gjør at dette fort kunne vært inspirasjonskilde til nyere Mayhem (de to siste skivene), uten at det er kvalitetstegn. Må skyte inn her at vokalen minner VELDIG mye om Abbath, på starten av Immortal’s karriere. Og disse gutta var tidligere ute. Pluss i boka! Når man kommer til sjette sporet i skiva får man en spesiell opplevelse. Merk at denne låta er spilt inn før De mysteriis’s år 1994, låta er enkel, men mer teknisk enn tittelsporet på nevnte skive, men vokalen ligger i sidegata til toneleiet. Med tanke på at Attila kommer fra denne delen i Europa kan tankene for begynne å leke med tankene på hvor inspirasjon er hentet fra. Det ligger faktisk mye gammal Mayhem i denne skiva. Neste låta er ei akustisk ballade, som overhode ikke har NOEN ting å gjøre på ei thrashskive. Den får meg egentlig bare til å tenke på vokalisten i Steel Dragon (fra filmen Rock Star), der han sitter alene med kassegitaren på en liten pub og leiker ikkeheteroseksuell. Der ble det av den hardrockeren.

Skiva lever ikke helt opp til forventningene, og er ikke direkte trofast til sin sjanger. Selv om det er mye kult, går den ikke helt til topps. Mye av låtene skjønner man at bandbakgrunnen er bygget opp mye på gressrøyking, mye av dette kan ikke kalles thrash, selv om de selv hardnakket påstår det. Men jeg anbefaler allikevel å sjekke ut dette. Kunne jeg selv valgt ut og satt sammen min egen skive av materialet, ville jeg heller gitt ut en EP, og den hadde sitti som et skudd! Grunnet de sterke låtene, og det faktum at dette rett og slett er ei høyst interessant skive, gir jeg karakteren jeg gir.