EXCALION – Waterlines

EXCALION – Waterlines

Excalion kom ut med sanger til sin andre plate etter en del forandringer i rekken, et lykkelig valg og litt flaks innen et kort tidsrom var årsaken til en ild og det kreative potensialet til bandet kunne utfolde seg. Åpningssporet «The Wingman», den dramatiske «I Failed You» eller power balladen «Delta Sunrise» viser en mektig, men på samme tid en utrolig musikalsk og melodiøs side av bandet uten noen gang å drive inn i for progressive eller til og med grunt vann. Platen inneholder ti perfekt komponerte og arrangerte melodiøse Heavy Metal perler skinnende absolutt så klart som Stratovarius, Sonata Arctica eller Nightwish. Excalion skylder det første og det siste bandet mye for å ha laget komposisjoner det behaget Excalion å gjøre instrumentale versjoner av tidligere ved den spennende begynnelsen av live opptredener. Reaksjonene var fantastiske, og etter et skifte av gitar spiller – Kimmo Hänninen forlot bandet sammen med Timo Sahlberg, de hadde ikke tid og store forpliktelser til bandet lengre – kort tid etter deres debut plate, Primal Exhale (Sound Riot Records, 2005); med en ny og til og med en bedre gitar spiller, den ekstremt talentfulle Vesa Nupponen, Excalion avgjorde å fortsette som kvintett – Tero Vaaja skiftet til bass.

Waterlines er lydmessig raffinert i Watercastle-studios, det samme som de brukte for sin debut plate, under vingene av Arttu Sarvanne og stiller til rådighet et bonusspor, et bonus video klipp og et fantastisk omslagskunstverk av Jason Juta, (Domain, Altaira, Requiem). Waterlines er en ubetalelig juvel for samlingen av alle fan av sofistikert melodiøs Heavy Metal.

Biografien går tilbake til 2000. Den korte versjonen er: fire gutter bestemmer seg for å gå sammen til et band, og hyrer en vokalist som allerede er kjent for sin stemmeprakt fra andre og avsluttede band prosjekter. Excalions første rekke var komplett i januar 2001, og med Jarmo «Jappe» Myllyvirtas (tangenter) komposisjonstalent spilte Excalion sine første låter live i en fin blanding med cover låter for et større publikum i den lokale Työväentalo Club. Den første demoen så lys i høsten samme år, én moden og to nye låter, «Sinners Symphony», «Forlorn» og «Heart & Home» ble spilt inn på to dager. I løpet av de to neste årene ble de prøvet av oppdrag, nye sanger og intens øving, som forente bandet enda mer. Dermed bar det i studio igjen i 2003 for å gjøre en demo som inneholdt – ved siden av stykker slike som «Temptation Wasteland», «Obsession To Prosper», «Lady Moon», «The Way» og «Stage Of Lies» – det progressive eposet «Megalomania» som går over 10 minutter. 2004 ble utelukkende brukt til forberedelser for debut platen – ringen er sluttet her.