FORMLOFF – Adjø Silo

Jeg har sett navnet Formoff vært nevnt her og der, tenkt at det var et dårlig navn og derfor aldri giddet sjekke de ut. Navnet skjemmer ingen sies det. Nei, det gjør ikke det, men med et sånn bandnavn kan man ikke vente å bli tatt seriøst. Ikke sikkert duoen bak bande er interessert i å bli tatt seriøst heller, men samme kan det være, jeg tar for meg musikken jeg.

Her snakker vi eksperimentell metall så det ljomer veggimellom. Selv om basisen er metall svinger de innom mye annet og bandets bruk av elektronikk er veldig vesentlig i bandets lydbilde. Bernt og Marius som utgjør bandet har virkelig gått inn for å lage et anderledes produkt, gjøre noe ingen andre gjør. Vel, de har lyktes til de grader.

Første gangen jeg hørte gjennom plata var tidlig en morgen på veg til jobb. Siden det var mandag var jeg noe trøtt og humøret var ikke helt på topp. Hva faen tenkte jeg. Søppel. Så fort skiva var spilt gjennom havna den i lomma til fordel for noe annet. MEN, jeg kunne ikke gi meg så lett. Det har gått litt tid siden den mandagen nå, skiva har fått snurret noen runder til og litt etter litt har ett eller annet åpenbaret seg.

Det bandet skal ha poeng for er noen utrolig flotte sanglinjer som jeg virkelig nyter. En annen ting er eksperimenteringen. Jeg liker mye av det, en del er tøft gjort og godt gjennomført, mens endel annet ikke faller like godt i smak. Variasjon er det mer en nok av, det er like uforutsigbart som hva som skjer i US of A og det å forutse hva som skjer i neste parti er klin umulig.

Tidvis låter det også bra, tøft og det er også mye kul elektronikk å spore. Riffmessig har de hentet mye fra masse og også her lykkes de med noe, men ikke med alt. Det blit litt rotete av og til synes jeg. Lyden kan nok kanskje ta noe av skylden for det da den er langt i fra på topp.

Men, det jeg synes bandet skyter seg selv mest i foten med er teskstene. Jeg skulle så gjerne overhørt de, men når det synges klart på norsk at Arild Menzöni har mista brødskiva si klarer jeg bare ikke le, det blir for dumt. Noen synes kanskje det er sinnsykt moro, men akkurat her blir jeg mer irritert enn latterglad av tekstene. Joda, det hender jeg smiler, men da er det nok heller pga. de musikalske krumspringene,

Formloff. Overraskende kul musikk. Formloff. Ikke overraskende dårlige tekster. Jeg har en følelse av at dette kunne vært så mye bedre enn hva det er. Mange av sanglinjene er nemlig utrolig flotte og det er da også der bandet scorer mest poeng!!!

Liker du utfordrende musikk sjakker du ut Formloff. Dette er et av disse elsk-hat banda som jeg utrolig nok hverken elsker eller hater… Snodig.