ALF HELGE LUND – Alltid hatt et behov for å slå på noe

Alf Helge Lund var med i Lumsk, et av de mest populære folkemetalbandene i Europa, men for ett drøyt år siden ble han erstattet av Vidar Berg og har siden den gang tatt livet med ro. Han er vel ingen typisk rask trommeslager, men allikevel valgte vi å trekke inn Alf Helge i vår Blast Beast serie for å høre litt om hva han kan bidra med.

 
ET – Når begynte du å spille trommer?
ALF – Først måtte jeg konfirmeres for å få penger til trommesett. Jeg er født ganske sent på året og det året jeg fylte 14 fikk jeg kjøpt mitt første trommesett. Jeg kunne ikke spille trommer, men kjøpte dem allikevel. Deretter begynte man så smått å prøve seg frem. Jeg begynte i skolekorps som så mange og fikk etter hvert litt hjelp fra de eldre guttene i korpset. Først lærte jeg å spille høyrehendt med hjelp og etterpå lærte jeg meg på egenhånd å spille venstrehendt, og det er det jeg har fortsatt med. Det er egentlig ganske uvanlig at trommiser spiller links og det har skapt en del problemer når vi har spilt forband til større band.

ET – Hvorfor begynte du å spille trommer?
ALF – Det vet jeg egentlig ikke, men det var nok noe som falt seg helt naturlig. Jeg har aldri tenkt på å begynne med andre instrumenter enn trommer. Jeg har jo sett et bilde av meg selv sammen med søsteren min og 2 slektninger da jeg var rundt 2 år gammel. Da satt jeg med en liten leketromme i fanget, så det hele var nok i gang allerede da. Alltid hatt et behov for å slå på noe. Interessen for musikk og rytme har jo også vært en avgjørende faktor.

ET – Hvor ofte øver du?
ALF – Nei, akkurat nå har det jo vært nærmest et helt hvileår, pga at det ble slutt med meg og Lumsk. Etter det så har jeg bare kulet den helt. Men hvis jeg klarer å øve 3 ganger i uka, så er jeg fornøyd med det.

ET – Hvem så du mest opp til som ung trommeslager og hvem er det nå i dag?
ALF – Jeg har egentlig aldri hatt noen idoler jeg. Men det var helt naturlig at da jeg var i tenårene, da la jeg merke til en del av disse karene som spilte trommer. Neil Peart fra Rush var vel kanskje den trommisen jeg likte best, selv om Iron Maiden var mitt store band under oppveksten. Clive Burr og Nicko McBrain ble jo av den grunn favorittrommiser og jeg hentet vel en del inspirasjon fra Iron Maiden stilen.
Jeg har som sagt aldri hatt noen idoler og jeg har aldri brydd meg om det. Det kommer helt an på hvilken sjanger vi snakker om. Det finnes flust med gode trommeslagere i både jazz, pop, rock og metal. Av den mørkdrevne metallen i Norge så er det kanskje Frost, ikke bare fordi han er en tekniker, men også fordi han er en slagkraftig type. Han bruker hele seg og du ser at det er en energisk type som sitter der. Mange andre i samme sjanger ser du knapt at de rører på seg. Du ser bare en stiv kropp som sitter bak et trommesett, mens Frost er i full bevegelse. Jeg kan vel si at han er en favoritt. Ikke et idol, men en favoritt.

ET – Hva mener du er den viktigste egenskapen man må ha for å lykkes som trommeslager?
ALF – Man må ha troen på det man driver på med. Selv om det er viktig og spennende å prøve ut forskjellige ting, må du hele tiden vite hva som er ditt territorium; hvilket område du hersker over. Det tror jeg er veldig viktig. Du må vite hva du kan og hva du behersker, selv om det er viktig hele tiden å være på hugget og prøve ut nye ting.

ET – Har du noensinne spilt en trommesolo live?
ALF – Det må i så fall være på den tiden jeg var tenåring, for da skulle det være sånn. Det var obligatorisk, men dette er også en ting jeg aldri har brydd meg noe særlig om. Jeg er på en måte glad for at den typen konserter er lagt dø, for er det noe jeg ble lei av, så var det at konserten ble så utfylt med gitarsoloer, bassoloer og trommesoloer.

ET – Hvis du ikke hadde blitt trommeslager, hva hadde du mest sannsynlig blitt da?
ALF – Jeg har aldri prøvd meg på andre instrumenter, men det må bli en rockebassist, hehe. Med bassen særdeles langt nede på knærne, det hadde vært kult, hehe.

ET – Trener du noe mye fysisk utenom øvinger?
ALF – Jeg prøver å trene tre ganger i uken, men det er ikke alltid jeg lykkes.

ET – Har du noen spesielle ritualer du må igjennom før du går på scenen?
ALF – Danser jenka 2 ganger rundt konsertlokalet, haha. Nei, det er dårlig med det, bortsett fra at jeg varmer opp og får tøyd ut ledd og sånt. Ellers er det ikke verken bønner til gud eller noen ting. Jeg har lært at det skal veldig lite alkohol til før du settes ut av balanse, så alkohol er et ikke-tema før jeg skal spille.

ET – Hva slags utstyr bruker du og hva er i dine ører det beste?
ALF – Trommer: ”Premier Signia” limited edition og Cymbaler: Lett blanding av Zildjan, Sabian og Paiste. Du kan alltid få bedre utstyr enn dette, men det trommesettet der er såpass spesielt, at jeg bare måtte ha det den gangen. Settet er 10 år gammelt i år og det er et jubileumssett for 75 års jubileet til Premier. Det er laget i kun 250 eksemplarer og det er veldig stas å ha det for det er veldig forseggjort. Det er et stort gullskilt påsatt trommene der det står hvilket nummer i rekken settet mitt er, og det er nummer 7 av 250, så det er stas å ha. Det kostet nesten 50000 kroner for 10 år siden og er et samleobjekt.

ET – Hvilke utgivelser har du vært med på?
ALF –
4 spors demo (2001)
Åsmund Frægdejevar (2003)
Troll (2005)
Nidvise (Singel) (2005)

+ diverse samleplater og demoer 

ET – Som avslutning skal du få lov til å utfordre nestemann i serien.
ALF – Da får jeg utfordre Marius Karlsen, selv om også han er en avdanket trommis, hehehe.

Avtale med Marius ble satt opp men ble utsatt inntil videre på grunn av jobbmessige grunner, men han bor og jobber i samme by som undertegnede, så han skal nok ikke slippe unna. Inntil videre får dere kose dere med Alf Helge Lund sitt bidrag.