SIRENIA – Oslo – Oslo, John Dee

Bilder av Øyvind Hansen.

Jeg kan vel like godt starte denne anmeldelsen med å sitere min kjære bror: ”Dette var f**n meg den beste konserten jeg har vært på!” Undertegnede kan ikke si seg helt enig, men er heller ikke helt distansert fra ideen. Om en konsert blir vellykket avhenger av mange faktorer. Først og fremst kommer selvsagt bandet og musikken det fremfører, så kommer bandets dagsform, dernest er jo lokalet viktig og selvsagt stemning hos publikum. Så er det en rekke viktige faktorer som gjelder individuelt for hver enkelt tilskuer, slikt som selskap, sinnsstemning, forventninger osv. Kanskje var det noe vågalt av Morten Veland og kompani å holde en konsert helgen før metallfans fra hele Norge inntar og i stor grad overtar hovedstaden i forbindelse med Inferno. I tillegg til dette holdt andre store navn konsert i Oslo denne lørdagen. Nå er jo John Dee et sted for intimkonserter der nærkontakt mellom artister og publikum står i fokus. Selv om lokalet ikke var fullpakket denne kvelden, så var stemningen blant de oppmøtte skyhøy. Sirenia benyttet alle plussene ved et lite lokale til sin fordel og unngikk å la fremføringen påvirkes av eventuelle ulemper. Kontakten bandet oppnådde med publikum var genuin, varm og samtidig svært profesjonell.
Jeg ser for meg den ultimate Sireniakonseren i et lokale med stor scene med plass til både symfoniorkester og kor. Allikevel må jeg si at fremføringen på John Dee ikke bare var tilfredsstillende, men svært bra. Herr Veland og band tok kontroll fra første låt (som var ”Obire Mortem” fra Sirenian Shores ep-en) og sparte ikke på energi resten av spilletiden. ”Sundown” og ”Absent Without Leave” fra den nye skiva var nest ut fulgt av ”Euphoria” fra Elixir plata. ”The Other Side”, ”Lithium and a Lover”, ”7 Keys & 9 Doors”, ”Star-Crossed” og ”One By One” kom som perler på en snor før det jeg ventet på kom: ”Sister Nightfall” fra debutskiva tok av som et kanonskudd, så avsluttet ”My Mind’s eye” hovedsettet. Publikum ville selvsagt ha mer og gjorde seg velfortjent til det. Som ekstranummer fikk vi servert ”Downfall” og til sist kanskje kveldens høydepunkt: ”Meridian”. Jeg er muligens urettferdig streng når jeg gir denne konserten 5 av 6 mulige poeng, men kan rettferdiggjøre dette med at det nærmest må regnes som utilgivelig å ikke fremføre ”On The Wane” fra debuten.