INSENSE – Oslo – Oslo, Garage

 

Det er mange som prøver å ri på Inferno-bølgen. Dette året var det ikke mindre enn fire konserter dagen før Inferno-festivalen startet. (Konserten på John Dee var avlyst)
Garage hadde satset på den tyngste delen av metal-core i form av Benea Reach og Insense.
I utgangspunktet ikke noe jeg ville tatt turen til Oslo for å oppleve, men er man først i storbyen kan man jo prøve noe nytt og spennende.

Jeg har hørt mye pent bli sagt om Benea Reach, men har egentlig aldri følt det store behovet for å bli bedre kjent med musikken deres. Jeg fikk fra første tone en bekreftelse på at dette var blytung metal-core som ledet tankene over på ikke ukjente Meshuggha. Ilkka på vokal var flere hakk skarpere enn jeg hadde trodd og kjørte et enormt driv gjennom hele showet. Bakerst på scenen satt Marco og pisket skinn på en måte som i stor grad stjal oppmerksomheten fra resten av bandet, tight som ei beverræv og kjapp som en kolibri. Her snakker vi trommis av klasse. Gi mannen en kubjelle så blir dette komplett! Gitarene er seige, til tider nesten doom-aktige, men likevel skinner den tekniske brilliansen igjennom så sterkt at man blir stående å måpe over kvaliteten til det som presteres. Jeg hadde ingen forventninger denne kvelden, og selv om det er en utslitt klisjè så stemmer det at det er da du får de beste opplevelsene. Jeg fant intet som trakk ned av det Benea gjorde, det var rett og slett imponerende tight og friskt. At de hadde samplet koringen gjorde absolutt ikke konsertopplevelsen noe dårligere, litt ”juksing” er lov og det er et mye bedre alternativ enn (eventuell) sur koring fra resten av bandet.
Lydmannen gjorde noe i alle fall jeg satte pris på; skrudde trommene så langt frem som overhode mulig uten å ødelegge for lydbildet og det gjorde opplevelsen enda bedre for oss som lot oss imponere av Marko. Lysmannen fortjener en medalje for sin jobb denne kvelden, greit nok at jeg virrer rundt i lokalet og henger meg opp i lyset, men det var flere som kommenterte dette etter konserten. Det er den beste og best timede jobben jeg kan huske å ha lagt merke til på det feltet noensinne, og de som vet hvordan lys-settingen er på trange Garage vet at det er vanskelig å presse gull ut av gråstein. Jeg kan ikke huske sist jeg var på Garage og det var så mye folk der, men om det kan krediteres bandene eller påske er jeg litt i tvil om. Fullt var det, men stemningen var litt tilbakeholden, som om de fleste bare hadde møtt opp i påvente av Inferno-festivalen. Uansett må det ha vært gøy å spille for et så fullt lokale og jeg forventer at Benea fikk seg noen nye fans etter en så brutal oppvisning.

Vi hørte: (Med forbehold om meneskelig svikt)
Ground Slayer
Inheritor
Transmitter
Morphine
Pandemonium
Def
Venerate
 
Lokalet virket så fullt som det kunne bli når Insense gikk på for å reklamere for sin tredje skive. Stemningen var stor og fallhøyden etter Benea Reach likeså.
Insense hadde nå gjort den klassiske feilen å ha ett support-band som spilte fletta av seg. Det er bra å ha et band til å varme opp publikum for seg, og de bør være bra, men helst litt ustøe så hovedattraksjonen kan skinne i sammenligning. Inntrykket jeg fikk av Insense blir jo selvfølgelig preget av sammenligningen med bandet som spilte like før dem, men hvis jeg prøver å unngå sammenligningen kan jeg fortelle at Insense hadde en stødig opptreden. De var klart preget av at de siste åtte månedene hadde gått med til jobbing med det nye albumet og videoer i stedet for live-spilling, men til tross for det hadde de et godt grep om publikum.
Det var ingenting å utsette hverken på komunikasjonen med publikum eller energien i opptredenen, problemet var rett og slett kvaliteten. Insense er ett av disse bandene som jeg føler kommer mer til sin rett på skive enn på scene, og som vokalist Eigil selv sa underveis burde stemningen i salen være på topp etter å ha sett Benea Reach live. Selv hadde han løpt og kjøpt skiva deres etter å ha hørt de første gang og smått spøkefullt sa han at det bare var så kjipt for de å gå på etter et slikt band. Det må jeg bare si meg enig i , Insense hadde fremstått som mye bedre hvis de bare hadde hatt et lokalt amatørband til å varme opp for seg, men da hadde jeg ikke fått opplevd BR live. Disse to bandene utgjør tilsammen en slik kraft at de tilsammen er verdt å ofre mye for å oppleve live og selv om det var Insense som var hovedattraksjonen og hadde releasekonsert var det ikke store forskjellen i spilletiden til de to bandene. Når det gjelder lys og lyd så fikk vi høy kvalitet igjen, det er meget gledelig å se et lysshow som er tilrettelagt bandets låter istedet for prøvende og panisk trykking fra en som ikke er kjent med musikken. Dette tilfører konserten en ekstra dimensjon og er noe som alt for mange band tar for lett på. Insense overrasket ved at de spilte så variert utvalg fra sine tre utgivelser i stedet for bare å fokusere på den nye skiven. Det fortjener de aplaus for siden dette gjorde at publikum fikk mange låter de kjente fra før og samtidig en smak av det nye albumet. En perfekt miks! Det var uten tvil de eldre låtene til Insense som satt best denne kvelden selv om nye Welcome Whore satte et verdig punktum for en meget hyggelig kveld i kjelleren på Garage.

Vi hørte:
(Intro)
Helplessness
The Erosion Of Oslo
Deeper Nail
In The Words
It’s Not OK/Gasping For Air
The Worst Is Yet To Come
Skinned Of Pride
(Intro)
Bacteria
I, Deviant
Welcome Whore