RED HARVEST – A Greater Darkness

Noen her som ikke har hørt om Red Harvest og trenger en nærmere introduksjon? Neivel.

Industriell musikk er noe jeg alltid har trengt god tid på, organisert kaos med sampler sitter ikke automatisk i mine ører med en gang, men etter mang en gjennomhøring kommer skjønnheten frem hvis det er en bra skive, slik som denne.

Mitt første møte med Red Harvest kom i 1992 når en fornuftig onkel forsto at poden bare hadde vært høflig takknemlig for listepopen han hadde mottatt i bursdagsgaver oppgjennom årene og heller pakket inn noen cder som sparket skikkelig! Det eneste jeg husker av Nomindsland er at musikken var meget teknisk sammenlignet med det meste jeg hørte på rundt den tiden. Når jeg nå sitter og lytter til Red Harvest femten år senere slår det meg at bandet ikke har låst seg, men hele tiden utvikler seg som musikere og jeg liker det industrielle aspektet ved musikken deres bedre og bedre. For å trekke frem min egen lille favoritt med en gang så blir det uten tvil Distorted Eyes. Denne godbiten bikker såvidt ti minutter og glider som smurt sammen med den tre minutter lange avsluttningen Proprioception. Sammen høres disse ut som Pure Infernal Apocalyptic Extreme Cyborg Paranoia Metal og jeg takker alle (av)guder for at jeg ikke hadde fyllenerver første gang jeg hørte dette, for da hadde jeg sikkert ligget i fosterstilling bak sofaen enda. På A Greater Darkness har RH fokusert på det industrielle i mye større grad enn jeg kan huske å ha hørt på tidligere utgivelser, og det fungerer utmerket. Jo seigere dette blir, jo bedre passer samplene inn. RH viser hvor dyktige de er både til å kreere og til å fremføre musikk, noe de fleste sikert har fått med seg allerede, så jeg nøyer meg med å si at RH har bevegd seg i en retning jeg liker bedre og bedre. Til slutt vil jeg også trekke frem andrelåta Hole In Me, hvis du er usikker på om du behøver dette albumet er det denne du bør høre, liker du den like godt som meg så trenger du dette albumet, liker du den ikke kommer du sansynligvis ikke til å gi denne skiva mye spilletid. Låten viser hva RH står for, og hva de byr på i denne omgang. Seig som fy og bygger seg opp på en måte som er meget imponerende. Det er masse lidelse og sårbarhet å spore her, det eneste negative med denne låten er at den river deg tilbake til virkeligheten med en ubønnhørlig brå slutt.