NAGLFAR – Harvest

Naglfar er tilbake, og skuffet må jeg bare innse at jeg ikke fikk det superdupre sjefolainen kongealbumet jeg hadde håpet skulle komme etter Pariah. Nå er dette langt ifra dårlig, musikken er i mine ører MEGET bra, men når de har gitt ut album som Diabolical, Sheol og Pariah må det være lov å skru forventningene litt opp. Harvest følger i samme spor som forgjengeren Pariah, det er litt mindre grim stemning å finne her, det heller mer mot det melankolske til tider. En perfekt skive å sette på her i det kalde nord m.a.o. Episke melodier fremføres kaldt og treffsikkert, men likevel med sedvanlig tyngde. Bruken av keyboard er som vanlig meget nedtonet selv om den har fått noe bedre plass i lydbildet enn på Pariah, dette gjør at Naglfar systematisk styrer hvilken stemning du skal være i fra minutt til minutt de tre kvarterene de har satt av for å imponere DEG. Det er mye her som får meg til å tenke på andre flotte svenske band som Necrophobic, Dissection og Dark Funeral, men det er mest stemning- og kvalitetsmessig, i all hovedsak er dette lett gjenkjennelig Naglfar og jeg nyter det. Ikke forvent deg noen store krumspring denne gangen heller, her er det pur kvalitet, men som sagt: Jeg hadde forventet litt større avvik fra formelen, selv om dette låter krystallklart og er fet musikk forventer jeg større grad av eksperimentering ved neste oppnedkorsvei.