NOX – Ixaxaar

Nox er et nytt bekjentskap på metalfronten for de fleste, også for undertegnede og nå skal jeg prøve å finne ut om dette ferske bandet har noe å fare med.

Bandet kan lettest beskrives som et superband fra Nederland og gutta har fartstid fra Severe Torture og Centurian. Stilen de spiller er brutal death metal med enkelte black metal innslag her og der. Det er friskt og brutalt og på en måte minner de om både Morbid Angel og Decapitated uten at de egentlig gjør det.

Nox blander amerikansk death metal med polsk extreme metal a la band som Hate og Behemoth. Det er litt vanskelig å forklare, men det låter helt fantastisk. Det er brutalt, kjapt, inneholder drøssevis med kule riff og illsinte soloer og på toppen kroner vokalist Seth v/d Loo det hele med en av scenens mest brutale black/death vokaler.

Det kan bli en smule masete og intens ved enkelte anledninger, men faen som det går unna.

Så til hvorfor jeg dro inn Decapitated litt tidligere; Nox kjører med samme stopp/start sekvensene som Decapitated gjorde og samtidig er produksjonen nesten like skarp som det både Nihility og The Negation hadde, så derfor er det visse likheter der. Musikalske likheter er det heller lite med, da med unntak av at begge banda spiller god, skikkelig god dømetal.

Det er ett par riff på denne skiva som jeg nå har sittet og hørt på i flere dager. Jeg vet jeg har hørt de før, men har bare ikke klart å plassere dem. Ikke før jeg i dag fikk kom på hvor jeg har dem i fra. Noe overraskende faktisk, for det er fra den første fullengderen til det polske black metal bandet Infernal War; Terrorfront. Jeg vil ikke gå ut med hvilke riff det er snakk om, men har du hørt Terrorfront og sitter og hører på denne skiva nå, så vil du kjenne igjen riffene eller måtene riffene er på. Det er ikke plagiat eller tyveri. Bare helt enkelt lånt, hehe. Ikke det at de passer så godt i resten av riffa, for der er det ikke altfor store overgangene. Driv og pøs er gjennomgangsmelodien her men ved ett par anledninger som på disse så bryter riffene av pøset og på en måte gir låta en ny og frisk start…..midt inni. Forstå det den som vil, men det funker veldig bra og er med på å forsterke det allerede lille black metal inntrykket jeg sitter med etter å ha pløyd gjennom Ixaxaar x antall ganger.

Vel, hva får vi ut av dette da? Brutal death metal med visse innslag av black metal, og at det hele er meget bra. Nevnte jeg at det er et knøttlite innslag av synth her? Ikke det nei, men det dukker en synthsolo opp på den nest siste låta Satan Ex-Machina, og den er helt sprengt. Soloen altså, og den kler musikken glimrende. Denne soloen er noe jeg vil kalle et sjakktrekk som Garry Kasparov og hans landsmann Anatoli Karpov hadde vært misunnelig over i mange mange år.

Jo da, Nox har veldig mye å fare med. Sjekk ut skiva og bli overbevist du også.