NEIL MORSE – Sola Scriptura

NEIL MORSE – Sola Scriptura

Som frontfigur for et av verdens ledende progressive rock band, Spock’s Beard, er nok Neal Morse fra California, USA velkjent for svært mange. Etter å ha skapt sensasjoner med det stjernespekkede Transatlantic prosjektet, bestemte herr Morse seg for å sette fart på solokarrieren i 2003. Siden den gang har han gitt ut et årlig soloalbum.

Årets plate fra dette holdet er ”Sola Scriptura” som handler om den augustinske munken Martin Luther og hans 95 teser som omhandlet like mange av kirkens praksiser som han mente var i konflikt med bibelen. Neal Morse utrykker at han har laget platen for å komme med et budskap om at man skal leve i henhold til de hellige skrifter og ikke etter kirkens dogmer. Når dette er sagt synes jeg det er flott at herr Morse viser slik interesse for religionshistorie, men hadde samtidig ønsket at han også kunne forklare hvordan man kan leve etter bibelen som er en bok full av selvmotsigelser og oppfordringer til grusomme handlinger i guds navn. Har han lest bibelen? For meg virker det som om de aller fleste kristne i dag kun har fått med seg de delene av bibelen som prekes fra kirkealteret og prekestolen.

Selvsagt ødelegges hele musikkopplevelsen av denne plate for meg ved dens misjonerende natur, men samtidig må jeg vel krype til korset og innrømme at det er mange imponerende instrumentale partier på plata. Dette er kanskje naturlig ettersom foruten herr Morse egne talenter har han også med seg Mike Portnoy på trommer, bassist Randy George og gitarist Paul Gilbert. ”Sola Scriptura” har en del tyngre partier og hardrocken har virkelig fått innpass på denne platen, noe som passer tematikken utmerket. Det er i starten på del to av skiva at tunge gitarer og metall virkelig viser at herr Morse er åpen for ulike virkemidler og personlig synes jeg dette er platas høydepunkt. Allikevel føler jeg at Neal Morse har en tendens til å repetere seg selv melodimessig og jeg kunne nok ha ønsket enda større variasjoner mellom låter og album. Hans karakteristiske stemme (som igjen er platas svakeste ledd) har nok en stor del av skylden for at platene hans virker litt like, men også låtenes sammensetting er noe lik fra plate til plate. Jeg føler også at mye av herr Morse sitt solomateriale like gjerne kunne vært gitt ut på en Spock’s Beard skive. En ting er i alle fall sikkert; med rett markedsføring kan ”Sola Scriptura” bli en klassiker innen protestantisk kristen rock.