GOAT THE HEAD – Evolusjonens mestre

Et av de mest originale death metal bandene i verden i dag må være trønderske Goat the Head. Med sitt steinalder/neandertalerimage skiller de seg kraftig ut i mengden av de mange band som denne sjangeren etter hvert består av. Primitivt, rått og ikke minst en smule morsomt er ord man hører bli nevnt når man snakker om Goat the Head.

Bandet har denne uka vært i Skansen studio og spilt inn en pre-prod bestående av 8 låter. 3 dager var satt av: 2 dager ble brukt til innspilling, og den siste dagen ble, som seg hør og bør, benyttet til dataspill. Produsent Stein ”Evil” Brattland mixet låtene og selv om ikke alt var ferdig da jeg stakk innom studioet, så fikk jeg et godt inntrykk i hvordan det låt.

Først fikk jeg høre ei låt som het Mount Improbable, men dette gikk så fort for seg og undertegnede hadde ikke helt fått forberedt seg noe lytting enda, så denne låta får dere ta som den kommer….når den kommer. Deretter satte jeg meg ned for en samtale med Ketil og Per fra bandet mens produsent Stein ”Evil” gjorde sitt på mikserommet. Etter vår opplysende samtale, som også går under navnet intervju, var det tid for litt mer seriøs lytting av hva gutta har fått til i studio.

”Beastman”: Det gikk ikke mange sekundene av den første låta før jeg innså at musikken til Goat the Head langt fra er så primitiv og enkel som det gutta gir uttrykk for selv. ”Beastman” er en låt med store mengder groove, noe gutta fortalte meg på forhånd at låtene hadde, men samtidig var det flust med småtekniske riff og trommeting som bør gi både den ene og den andre vann i metalmunnen. Riktig så velsmakende start på lyttesesjonen der låta hadde en avslutning som bare kan karakteriseres som kjapp, kjappere, kjappest.

”Terminal Lession”: ”Terminal Session var en del raskere enn den foregående låta og fikk meg til å tenke på tyskermetal flere ganger. Jeg funderte på hva det var, og etter noen sekunder i tenkeboksen, kom jeg fram til at det både var noe som minnet om tysk speed/power metal og noe som minnet om tysk thrash metal. Riffene og trommene er nok hovedårsaken til at jeg fikk denne feelingen, men det ødela på langt nær noe som helst. Det ga bare låta et litt uvanlig sound. Låta var i tillegg en smule småkaotisk i enkelte partier, noe som kler musikken til Goat the Head bra.

”Bonethrone”: Først og fremst en genial låttittel som overraskende nok muligens ikke er brukt tidligere av noen andre metalband. Det er mulig andre vet mer om dette enn meg, men jeg fant ingenting på google om dette. Men nok om det og over til selve låta, som var en god del tyngre og dermed tregere enn de 2 første jeg hadde hørt. Tregere i den form at trommene gikk saktere. Riffene til Ketil derimot, var det skikkelig fart i på enkelte partier av låta. Sammen fungerte dette på den måten at resultatet ble en tanke kaotisk igjen. Genialt spør du meg. Det var flust av temposkifter her, det var en god del tekniske og progressive ting her og låta var til tider meget intens. Altså, ei låt som inneholdt mye mer enn hva en skulle tro dette primitive hulemannsbandet skulle få til.

”Primal Cavemen Death Metal”: En beskrivende tittel for sjangeren Goat the Head spiller. Forteller vel det meste, men selve låta var ikke så ulik Bonethrone. Disse 2 låtene var de eneste jeg kunne høre som var forholdsvis like. Også her var det masser av groove og tekniske finurligheter fra gitar og trommer. Jeg vil si at denne låta var litt anonym, men kan muligens vokse med flere gjennomlyttinger og litt finpuss. Midtpartiet derimot var alt annet enn anonymt; det var ganske enkelt småkaotisk.

”Rock Biting Habbock”: Dette var en litt tregere låt, men med litt småsyke riff som hadde en del thrash i seg som dukket opp her og der. Disse riffene minnet faktisk litt om riffene vi finner på Keep of Kalessins ”Armada”.

”Blood (Armed Evolution)”: Den siste låta jeg fikk høre var en eldre låt, og i følge bandet var den kun spilt en gang live og det var i Trondheim under bandets aller første konsert. Det at låta er ganske kul og at de ikke har spilt den på en stund, var årsaker til at de valgte å ta den med her. Selve låta var tung og småtreg (les: midtempo) og hadde en del kule partier. Den var riktignok ikke helt ferdig og dermed fikk jeg ikke det riktige inntrykket av den.

Den åttende låta ”Specimen” fikk jeg ikke høre da heller ikke den var ferdig.

Hva fikk jeg ut av denne lytten? Jo, jeg fant ut at Goat the Head er blitt mer teknisk og en smule mer progressiv. Jeg fant ut at riffene kommer godt frem og gjør musikken bra sammen med teknisk god tromming og bra grynting. Låtene er varierte og har en tanke thrash i seg. Å sjangersette Goat the Head kan bli en smule vanskelig for den vanlige mann, men bandet selv har gjort det for oss og da skulle heller ikke det være noe problem.

Nå er jeg fullstendig klar over at dette kun er en pre-prod/demo og at låtene kan forandre seg en del når fullengder skal spilles inn, men jeg håper inderlig ikke at låtene blir polerte og overproduserte, for hvis så skjer, da skal bandet være glad for den imagen de har med skinn og bein og det primitive fra steinalderen så de har noe som vil trekke folket til konsertene. For jeg er redd musikken deres kan bli for vanlig om det rå og upolerte forsvinner. Man krysser fingrene og gleder seg til september, for da skal du se at det dukker opp en Goat the Head fullengder.