APTORIAN DEMON – Til helvete med alt

Ex-Keep of Kalessin vokalist Ghash er tilbake med et nytt band som heter Aptorian Demon. En 7 tommer er sluppet på Aftermath Music og mer skal være på vei. Nå er ikke Ghash den personen som oftest gjør intervjuer, egentlig aldri, men jeg fikk muligheten til å møte ham på et av byens utesteder for et intervju, og dette skal etter sigende være det eneste intervjuet han gjør noensinne.

ET – Tilbake med nytt band, selv om det egentlig er 75 prosent av gamle Keep of Kalessin. Hvordan føles det å være i gang igjen?
GHASH – Vel. godt er det ikke, men det er viktig å få fram budskapet. Man kan ikke sitte med hendene i lomma og late som man lager metal og skryte over gamle bragder. Har du et budskap og mener at det må bli sagt og bli gjort, da sitter du ikke hjemme og spiller gitar. Da spiller man heller inn det man har og gir ut budskapet. Ikke det at budskapet gjelder for alle, men for meg er det veldig viktig. Det jeg mener om min egen tilværelse; ikke det at folk fortjener å få vite det eller at jeg fortjener å si det, men det viktigste er at jeg sier det, og det skriver jeg om. Så får resten tro og mene hva de vil. Jeg skriver ikke for dem, men for meg selv og min egen vinning.

ET – Du satser på norske tekster, i alle fall gjorde du det på den første 7 tommeren.
GHASH – Jeg har alltid likt norske tekster. Fra gammelt av var det vanskelig å skrive på engelsk, fordi det ikke var noe vi vokste opp med, mens norsk var det språket vi vokste opp med i den gata black metal er og har vært. Med den internasjonale hypen som kom så lærte vi oss engelsk, men selv har jeg aldri vært med på det. Jeg vet at det er mange flere adjektiver i det engelske språket som fargelegger det og det er lettere å skrive en tekst på engelsk, men skal du ha en personlig tekst som treffer hjertet, da tar jeg det på morsmålet. For med ærlighet og sannhet kommer du lengst.

ET – Og da blir det norske tekster videre også?
GHASH – Det er vanskelig å si hva man skal satse på, men jeg liker best å synge på norsk. Hvis jeg skal gjøre det beste jeg kan, og når jeg holder i mikrofonen og brøler og snakker til folket, da snakker jeg på norsk. Jeg er norsk, og det er ikke noe å legge skjul på det. Derfor synger jeg på mitt morsmål og jeg driter i om andre ikke forstår hva jeg sier. Jeg forstår det og jeg er fornøyd og tilfredstilt.

ET – Men de forstår deg jo; det er jo mange som går på norskkurs for å lære seg språket.
GHASH – Ja, jeg har fått med meg det der, men de vil ikke forstå det allikevel, men det driter jeg i. Men det er noe helt annet å synge på norsk, og du får noe av den gamle æren over deg. Når jeg hører Aldrahn synge på Kronet til Konge, da skjelver jeg i knærne enda den dag i dag, og jeg har sikkert hørt den skiva 5000 ganger.

ET – Med det samme vi er inne på tekstene, hva handler de om?
GHASH – Tekstene mine har alltid vært ganske ensporede, det handler kun om psykiske lidelser og nedturer. Det er lite oppturer jeg skriver om, men det er viktig for meg at det gjenspeiles i tekstene at det for det første er black metal og for det andre at det hele går til helvete; å synge at dette her ikke går. Det er både personlig og samtidig funker det best til black metal. Å synge at dette går bra, det kan de gjøre i andre stilarter enn black metal. Mine tekster handler om alt fra psykiske lidelser, angst, depresjoner, sammenbrudd eller oppdage at du har fått kreft. Det viktigste er at alt går i dass.

ET – Litt over til musikken også. Det er en veldig rå lyd på spesielt gitarene, var dette noe du var ute etter da låtene ble spilt inn eller bare ble det sånn?
GHASH – Vi var veldig bevisste på det. Det viktigste var å ha en bra trommelyd i bunnen, å ha den dybden slik at man er sikker på at det trykker. Derfor brukte vi Skansen Lydstudio til det, for vi visste at der får vi bra lyd. Men derfra var det om å gjøre å få det mer og mer skranglete, for har du bra grunnbasis med trommene, kan du gjøre veldig mye med lyden og fortsatt beholde trykket. Og trommelyden ble bra den og resten rotet vi litt til med vilje for å få det til å høres extremt og litt livlig ut. I tillegg la vi klang og ekko på vokalen på den gamle måten for å få den til å høres mest mulig ræva ut. Den høres ut som om du er på bristepunktet til det levelige. Årsaken til at vi gjorde det på denne måten er at det er viktig å gjenspeile teksten i lyden; få det til å høres ut som om toget har gått for lengst, men at du fortsatt klamrer deg til håpet om at dette skal gå til helvete.

ET – Bortsett fra trommene, så ble resten innspilt i Skrekk og Skru Studio. Hvorfor valgte dere det studioet?
GHASH – Nå er ikke jeg den mannen med best hukommelse, og hvorfor er et veldig godt spørsmål egentlig. Jeg møtte Vicotnik gjennom en felles bekjent, Dr Amoque von Berlevåg under Inferno, og vi inngikk en avtale om at vi skulle gjøre noe sammen. Det som skjedde videre var ganske enkelt at jeg troppet opp i studio med tekster og noen dårlige riff. Warach hadde i tillegg kun kladdet noe bass og gitar, men Vicotnik likte den han hørte og vi spilte det inn. Resultatet var vi fornøyde med og et videre samarbeid oss imellom vil fortsette.
Når man treffer folk som har den samme mentaliteten når det gjelder lyd, budskap og tekster og alt, så er det veldig enkelt å jobbe sammen. Det er snakk om at slik vil vi ha det og dermed er det slik det skal bli. Men trommene ble som sagt spilt inn i Skansen og gitarene hjemme hos Warach. Jeg fikk han til å sende meg det, dog noe uvillig, men jeg tok det med meg til studio og brølte inn vokalen. Etter 1 og en halv time var jeg helt ferdig, og Vicotnik la på resten av vokalen etterpå, for da ville ikke stemmebåndene mine mer. Sånn reelt sett var vi veldig fornøyde i studio mens vi holdt på med innspillingen. Skrekk og Skru er et profesjonelt og bra studio det, og Dødheimsgard gjengen har jeg all respekt for. Vi deler den samme ideologien, og det er viktig for meg å jobbe med folk som har den samme ideologien som meg. Det skal ikke bare være ”Dette koster 3000 kroner pr dag” og that it. I Skrekk og Skru snakket de om ”Hva er de vi brøler om nå, hva er det vi synger om?” Det er viktigere enn alt for meg. Her skal vi sette punktum for verden, og det gjorde vi.

ET – Hvordan er det å dele Vyl med dagens Keep of Kalessin, går det problemfritt?
GHASH – Vyl skal ha takk for at han var med på 7 tommeren, og årsaken til at han ble med er en pakt oss imellom. Han er jo med i alt som er og han er en veldig dyktig trommis, men han blir ikke med videre i Aptorian Demon. Jeg har spilt sammen med Vyl konstant siden jeg var 16 år eller noe sånt og han er en veldig god kompis og en sinnsykt god trommis.

ET – Har du noen andre i kikkerten?
GHASH – Jeg har noen navn på blokka, men har ikke sjekket ut hvordan det låter med dem. I bunn og grunn er det avgjort, men det mangler at jeg blir helt overbevist at han er den rette.
Generelt sett skal vi senke tempoet og få opp dynamikken i musikken, uten at det skal bli kjedelig av den grunn. Tempo vil det fortsatt bli, men med en råere og fælere lyd.

ET – Har dere flere låter klare og kan vi vente oss en fullengder med tid og stunder?
GHASH – Vi har ting på gang, men det tar tid med oss fordi jeg er veldig selvkritisk. Derfor tar det lang tid å skrive nye ting, for den vanskeligste ting jeg kan gjøre er å gjøre meg selv fornøyd. Jeg kan skrive en tekst med vers og refreng om og om igjen, ord for ord, helt til jeg er helt sikker på at ingenting av teksten kan brukes mot meg; deretter stå der med strak rygg og si at dette har jeg skrevet, dette er mitt og jeg er fornøyd med det. Slikt krever mye tid, for og dumme meg ut på skive, det gidder jeg ikke. Så folk kan forvente seg ting når ting er ferdig.

ET – Det høres ut som en god plan. Men over til navnevalget, for det var visst en lengre prosess.
GHASH – Der har du en prosess som tok litt tid ja. Ikke bare at det tok lang tid, men det var også en vanskelig prosess. Jeg leser garantert minst en fantasy bok i måneden og jeg må lese litt hver dag. Det er en spesiell bok; Kalessin boka, som folk kaller den; Trollmannen fra Jordsjø; jeg har en form for fjortisbegrep med den og det er vanskelig å løsrive seg fra den boka. Når man har vært med å skape et etablert bandnavn som Keep of Kalessin, er det vanskelig å tenke nytt. Jeg husker at alle lo av navnevalget i begynnelsen, for det var et latterlig navnevalg, men nå er Keep of Kalessin en bauta i norsk metal sammenheng. Det var en demon som ble kalt Aptorian Demon som på en måte hadde instinkt og hjerne i tillegg til å være en demon; en tenkende demon for å si det på den måten. Grunnen til at jeg valgte Aptorian Demon og den retningen, var fordi jeg personifiserte meg med den avguden i tillegg til at jeg var veldig opptatt av det verket der når jeg skrev tekstene. Det gir meg en ro i kroppen når jeg leser fantasy; å være i en fantasi verden og ikke i den latterlige spise-, jobb-, føde- og puleverdenen. Jeg sa til Vicotnik at dette navnet trenger tid til å modnes, hvorpå han svarte: ”Dette trenger tid, Hjertaas”. Jeg er helt enig med ham, for jeg visste allerede da jeg valgte navnet at dette trengte tid, men det er ikke noe jeg angrer på. Det føltes riktig og nå høres det helt greit ut.

ET – Jeg fikk med meg at du faktisk vurderte å ta navnet Kalessin også.
GHASH – Jeg vurderte mye rart og jeg vurderte å stride og krige. Jeg har kjempet litt for det også, for jeg er ikke den mannen som legger meg på rygg og feiger ut. Jeg er opplært til å kjempe til siste slutt; det har jeg levd opp til og det kommer jeg til å fortsette med. Men det blir på en måte flaut og feil å kjempe for en ting som du har tapt, og det er ingen vits i at jeg klamrer meg til Kalessin navnet. Det er bedre å stå oppreist og skape sitt eget. Det blir på en måte det samme som å grave opp ei gammel kjerring og bruke henne på nytt.

ET – Coveret på skiva er noe spesielt, der din far er avbildet. Hvordan liker han å bli rikskjendis på denne måten, hehe?
GHASH – Far min heter Hjertaas til etternavn og det er han som har oppdratt meg til å være en Hjertaas, og det skal være greit å forholde seg til det. Men både covermessig og personlig sett, er han med på alt som har med vinning for navnet Hjertaas å gjøre. Han stilte opp på coveret, ikke bare som en gammel mann; men som en gammel stolt mann med tatoveringer som slo ut håret og gjorde det han skulle gjøre. Og det for seg selv og sin sønn, for her er det snakk om Hjertaas, og da gjør vi det vi skal gjøre. Men vi var veldig usikre på hvordan det ville bli, for det så ut som et svart hvitt bilde av Charles Manson, men når vi fikk fikset litt på det, ble vi (jeg og Sarath – som lagde coveret) veldig fornøyde med coveret til slutt. Det ser ut som en skikkelig sliten mann som har opplevd litt for mye, men som på en måte klamrer seg fast til det siste han har. Det gjenspeiler tekstene å få et slikt cover, for det handler om å kjempe, og av å kjempe blir du veldig sliten.
Det var viktig for oss å få et helt rent frontcover uten logo, for da ville folk tenke når de så skiva: ”Hva er dette for noe?”. I mine øyne er budskapet i tekstene i black metal viktigere enn selve riffene, men det må være dynamikk i riffene også. Det var de gamle tekstene og bandene som fikk meg til å ville ha langt hår og fikk meg til å være den jeg er i dag.
Men for å si litt om det neste coveret, så blir det skikkelig skjærings. Vi har et vi jobber med, men det er ikke sikkert vi kommer til å bruke det. 

ET – Angst, Jammer og Fortvilelse 7 tommeren ble utgitt på Aftermath. Er det et greit selskap å være på for Aptorian Demon?
GHASH – Det som er kurant med Aftermath er for det første at jeg kjenner dem fra før, og for det andre at det er nært og det liker jeg. Da kan jeg bare dra nedover hvis det er noe. Men det viktigste er at de gjør det de skal gjøre og vi gjør det sammen og det er en generell enighet oss imellom om at hvis vi drar lasset sammen, så går det greit.
Det var veldig viktig for oss å få gitt ut 7 tommeren på et undergrunnsselskap. Vi var i kontakt med Aftermath og Black Lotus Records og jeg sa til dem begge at penger var ikke så viktig og at jeg ikke skulle tjene noe på det i penger. Kun at skiva ble gitt ut i landene rundt Hellas, Italia og andre Europeiske land der Keep of Kalessin er kjent, det var det jeg ville. Fra Black Lotus gikk det lang tid uten et eneste svar mens Aftermath sa greit med en gang.

ET – Er det kun denne 7 tommeren, eller kommer det mer på Aftermath?
GHASH – Det kommer mer på Aftermath ja, både t-skjorter og 7 tommere, det kan jeg love deg.

ET – Du har fortalt meg at du kun gjør dette ene intervjuet, resten overlater du til andre. Hvorfor liker du ikke intervju?
GHASH – Nei, det er litt som å sitte på TV; folk får vite hva du tenker og hva du driver med. Mye av det som blir sagt i et intervju er personlig, men jeg har sagt at jeg skal gjøre ett intervju, for det fortjener folk som har lyst til å lese det, og slikt respekterer jeg. Generelt sett liker jeg best å prate til meg selv, for mine egne meninger og min personlighet, det er personlig. Men å svare på ett intervju er greit, så lenge det er folk jeg stoler på som gjør det og jeg kjenner rammen rundt det. Men det blir det eneste jeg gjør, og Warach skal ta seg av alle intervjuer framover. Storhetsvanviddets Mester har ikke godt av å snakke for mye i en forsamling, for det er fort gjort at ordene blir snudd og vendt på og det liker jeg ikke. Jeg liker at det jeg sier blir skrevet slik det er sagt, og ikke gjort om på.