OBITUARY – Kommende Norgesvenner

Under årets Hole In The Sky festival møtte jeg en kar som heter Frank Watkins. Mannen var utrolig flott å ha med å gjøre, svarte på det jeg spurte om, høflig og hyggelig. Vi pratet vel sammen rundt en halvtime om forskjellig. Intervjuet ble gjort samme dag som bandet spilte og mannen var i godt humør. Grunnet mye å gjøre har dette intervjuet drøyd litt, men nå har jeg tid og dermed blir det gjort! Nevnte jeg forresten at denne Frank spiller bass i et band som heter Obituary? God fornøyelse!

ET: Må vel begynne å gratulere så mye med Frozen In Time, en utrolig god skive!
F: Ja, så absolutt! Vi la alt vi hadde i den. Vi skrev den vel i grunnen for oss selv, det vi ville høre med Obituary kan du si. Mange spurte om vi ikke kunne gjøre ditt eller datt, men det ville ikke blitt Obituary om vi ikke lagde den for oss selv.

ET: Hvordan vil du si at atmosfæren var under kreeringen og innspillingen av albumet?
F: Den var veldig god. Vi hadde jo ikke sett hverandre på en stund så det ble slik det blir når gamle venner møtes, mye festing, hehe. Ble mye drikking å røyking ja, men det som var så kult er at det var så lenge siden vi hadde gjort dette så det smittet over på kreeringen. Vi hadde jo ikke jobbet med Obituary på lenge så riffene kom og vi følte oss mer som Obituary enn noen sinne. Jeg er i alle fall 110 prosent fornøyd med.

ET: Godt å høre. Er også veldig godt å ha dere tilbake forresten!
F: Takk. Og det er faen meg godt å være tilbake!!!

ET: Hvordan har tilbakemeldingene på albumet vært så langt da, Frank?
F: Veldig bra! Du har jo alltid de som skal slenge dritt også har du de som elsker det, slik er det hver gang! Man får begge sider av mynten. Men det viktigste oppi det hele er at vi er fornøyde selv og det var slik vi skrev plata, vi ga faen i hva folk kom til å si eller tenke. Folk kom å spurte: ”Kommer dere tilbake? Hvordan vil det bli?”, men hvis vi skrev musikk og tenkte ”Håper folk vil like dette” ville det ikke blitt Obituary. Da vi startet opp på åttitallet gjorde vi det for oss selv og vi ville den gang bare være mer heavy enn Hellhammer og Celtic Frost, hehe.

ET: Hva har dere holdt på med siden forrige Obituary album?
F: Alle i bandet trengte egentlig å finne seg selv. Du vet, når vi startet bandet var vi småunger, vi gikk på videregående og hadde plutselig platekontrakt, skive ute, var over hele Europa, hele verden. Vi spilte i Sør-Amerika, Japan, over alt nesten og til slutt så kom vi til en plass da vi måtte stoppe og alle sa ”jeg vet ikke hvem jeg er lenger”. Så vi trengte en pause for å finne oss selv, se hvem vi er. Jeg giftet meg, fikk en sånn og også ett par andre i bandet giftet seg og fikk unger så vi fant alle ut på en måte hvem vi er og hva vi vil. Det gjør også at vi er bedre som et band for nå vet jeg at jeg holder på med Obituary fordi det er moro. For mange år siden føltes det mer som en jobb og det var ikke derfor vi startet bandet, da skulle det jo bare vært brutalt, heavy og ekstremt. Men så står jeg plutselig å diskuterer penger og forskjellig, det ødela alt for min del.

ET: Og følelsen over å spille sammen igjen, hvordan er den?
F: Helt fantastisk skal jeg fortelle deg. De siste åtte årene har det vært som om en bit av hjertet og sjelen min har vært borte. Musikk er i mitt og spesielt Obituary sin musikk er i mitt blod og det er kanskje det største i verden å være tilbake?

ET: Hva synes du selv egentlig om Frozen In Time?
F: Som sagt så elsker vi det! Noe vi var enig om da vi startet sammen igjen var at vi, alle fem, måtte sitte igjen med følelsen over at dette albumet måtte bli det beste vi har gjort. Vi ville ikke slippe dette albumet før vi var der. Derfor var vi veldig stille med hva vi holdt på med fordi vi ville sette oss ned å konsentrere oss skikkelig om musikken. Når vi var ferdige med innspillingen og jeg fikk høre det for første gang fikk jeg frysninger nedover ryggen. Det var rett og slett en fantastisk følelse å høre basse, gitarene, trommene og vokalen sammen.

ET: Hvordan ser du på Frozen In Time i forhold til de andre Obituary skivene da?
F: Vel, når Obituary skriver sanger så gjøres det forskjellig fra album til album. Vi har hatt album der vi har prøvd å eksperimentere med lyder, keyboards og andre rare ting og Frozen In Time minner meg litt om da vi holdt på med The End Complete. Vi gjorde ferdig Cause Of Death, vi prøvde ut mye rart, lyder og den slags, vi prøvde å få hele skiva til å henge sammen med alt det der. Etter den bestemte vi oss for at neste skive skal være rett i trynet, som å bli slått i hodet. Den samme følelsen hadde vi også denne gangen, den nye skiva måtte bli noe som slår deg i trynet og det føler jeg også at vi fikk til.

ET: Hva var det egentlig som fikk dere sammen til å spille igjen?
F: Det er egentlig en litt rar prosess, men vår trommis, Donald, spilte sammen med et band som heter Andrew W. K. og Andrew er en stor Obituary fan. Når han satte sammen bandet spurte hans manager ham om hvem i hele verden han kunne tenkt seg og hatt med i bandet sitt. Svaret hans var Donald Tardy på trommer så han spilte med dme og Andrew maste konstant om at vi måtte begynne å spille sammen igjen, gjøre konserter og spille inn ny skive. Han, Andrew hadde visstnok aldri sett oss live, men var likevel en stor fan. De spilte på Ozzfest i West Palm Beach, Florida, jeg og John (Tardy, vokal) var der, Donald var der så Andrew sa at dette var vår sjanse. Hva om de innlemmet noen Obituary sanger i settet sitt, men vi var ikke så gira på det, vi kunne jo ikke spille Obituary sanger på deres konsert. Men Andrew nektet å gi seg så til slutt gikk vi med på å gjøre det. vi gikk på scenen, spilte fire-fem sanger og når vi gikk av scenen gikk jeg, John og Donald bort til hverandre å lurte på hva faen vi holdt på med, vi bare måtte begynne å spille sammen igjen. Deretter tok ting litt tid for Trevor (Peres, gitar) flyttet til Phoenix, Arizona, og vi hadde ikke snakket mye med Allen (West, gitar), men når vi kontaktet ham og fortalte hva vi hadde lyst til sa det seg selv og resten er historie.

ET: Hva la dere vekt på når dere spilte inn skiva?
F: The heavyness man!!! Det måtte bli tight og solid Obituary. Vi ville ha noe som var kjapt, men ikke for mye heller, men det måtte bli groove orienterte riff og den slags. Det er snålt, men alt skjedde så fort, materialet ble snekret sammen kjapt og enkelt og etter en uke i studio var vi så og si ferdig. Det gikk nesten for lett, men når det var gjort og vi satte oss ned å lyttet til det virket det på meg som om vi hadde brukt så mye tid og mange timer på det, men i virkeligheten er det ikke så mye. Det er så absolutt et album som tikker seg fram for min del blant alle våre album fordi alt gikk så glatt.

ET: Om vi ser tilbake på Obituary`s historie, hva er det første du tenker på?
F: All turneringen vi gjorde, det ble det mye av! Jeg tror det var i 91-92 at vi av 365 dager i året spilte på 308 av de. Når jeg ser tilbake på det lurer jeg på hva faen vi holdt på med. Det var vel på en måte galskap, men samtidig som vi var borte fra familien og savnet de så var vi på veien, møtte og ble kjent med nye folk. Så turneringen er nok noe av det jeg har satt mest pris på og som er det første jeg begynner å tenke på i sammenheng med Obituary.

ET: Hva betyr Obituary for deg personlig?
F: For meg er det en plass der jeg kan slippe ut indre frustrasjon, indre sinne som jeg har i meg, både fysisk og mentalt og når vi spiller er det som om byrder blir løftet av mine skuldre. Der og da er jeg i min egen verden, fri, ikke noe annet betyr noe. Men ikke bare det, for ikke bare når jeg spiller live føler jeg det slik, men også når jeg sitter og lytter til musikken av Obituary føler jeg det slik. Jeg har hatt andre band jeg har gjort demoer og lignende med, men det er aldri noe jeg setter med ned og lytter til, men Obituary kan jeg sette på i bilen og skikkelig ta av til. og jeg synes faktisk det er ganske kult og kan tenke at ”Hey, jeg er med og spiller på dette”.

ET: Hva betyr publikums tilbakemeldinger for deg?
F: Vi vil selvfølgelig at folk skal like det vi holder på med, men samtidig må vi gjøre oss selv fornøyde. Er ikke jeg fornøyd med det jeg gjør er det vanskelig å gjøre andre fornøyde med det. For meg og prøve å tenke hva dere unger vil høre er ikke lett. Vil dere ha mer kjapt stoff, mer vokal, mer brutalitet, det er så vanskelig. Noen vil uansett bli misfornøyde mens andre blir fornøyde, så den beste å gjøre fornøyd er deg selv, gjør det på din egen måte og liker de det, flott, om ikke så er det sånn livet er.

ET: Nå som dere har sluppet Frozen In Time, hva vil dere fokuserer på fremover?
F: Det blir selvfølgelig turnering, ikke så mye som vi gjorde før. Vi kan ikke det heller, vi har jo unger, familier og koner så det er ikke så lett å være borte som det var før. Vi har en U.S.A. turne nå etter Bergen, det blir 18 show med Napalm Death og Dead To Fall og etter det blir det litt pause fordi John skal ha unge, sitt første barn så han vil selvfølgelig være der når det skjer. I januar håper vi å få til en ny turne i Europa, en måned eller noe, vi vil definitivt komme til Norge, sikkert Oslo. Det er hva vi nå tenker på og selvfølgelig i pausen mellom oktober og desember så kommer vi til å skrive låter. Vi har allerede fire nye låter klare, men vi vil ha et album ferdig til desember og forhåpentligvis ha det sluppet før neste september.

ET: Hmmm, fire nye låter sa du? Spennende. Hvordan vil du si at disse skiller seg fra det som er å finne på Frozen In Time?
F: Det er litt vanskelig å si fordi sangene blir ikke fullferdig før John kommer og legger på vokal. Vi lager låter ved at Trevor og Donald møtes og jammer, så treffes Allen og Donald og jammer før alle treffes og arrangerer det. John må være der for å vite hvor han skal legge på vokal. Så låtene er ikke komplette, men vi har riffene og arrangementene og nå har vi gjort det vi kan så nå må vi få inn John. Vi gjør ting på en kanskje rar måte, men det funker, hehe.

ET: Hvordan føler du skiva skiller seg fra de andre Obituary skivene da?
F: Produksjonen er krystallklar. Når jeg spiller den i bilen min er lyden klar og samtidig tung som faen. Bassen er også veldig syk. Vi eksperimenterte med sub-høytalere og den slags rare ting på både trommene og bassen for å gi de et mer ambient lydbilde i bakgrunnen. Personlig synes jeg produksjonen på Frozen In Time er den beste vi noensinne har hatt!

ET: Over til noe helt annet. Hvilket inntrykk har du om Hole In The Sky så langt?
F: Fantastisk! Jeg var her i går kveld og så Anathema og Enslaved. Enslaved var heavy saker, jævlig bra band! Opeth var også jævlig sykt. Anathema, herregud!!! Jeg har kjent de karene i mange år. Atmosfæren er også bra. Jeg gjemte meg heller ikke backstage, jeg var hele tiden blant publikum og folket var veldig bra. mange kom bort til meg og skålte og i det hele tatt, veldig bra!

ET: Dette spørsmålet er kanskje ikke nødvendig nå, men jeg tar med likevel. Spørsmålet var hva folk kunne forvente ut fra konserten denne kvelden.
F: Et godt spark i trynet! Jeg vet at når vi går på scenen så blir det (og her demonstrerer han med å slå en knyttneve i motsatt hånd). Det er sånn det må bli. Jeg har lært meg å høre på akustikken i et lokale om hvordan det vil bli og dette lokalet er bra så det kommer til å bli sykt!
ET: Spiller dere mange gamle låter?
F: Vi kommer faktisk til å gjøre mange nye låter. Det blir 7-8 nye låter og selvfølgelig mange av våre gamle klassikere. Det er litt rart med Obituary det der fordi vi har en setliste som vi spiller, men samtidig bruker vi den ikke. Vi kan fort bestemme oss for å spille noen annet enn hva som står der eller bytte på rekkefølgen om vi skulle føle for det. Vi er blitt så glade i den nye skiva og de nye låtene så vi elsker å spille de live. Det var litt uheldig for vi gjorde noen konserter før skiva ble sluppet og spilte noe av de nye låtene live og da ble det rart å spille det gamle igjen.

ET: Har du hørt noen av de andre banda.
F: NILE!!! Nye skiva deres er jo helt sinnsykt, trommingen er faen meg sjuk. Enslaved som jeg nevnte er jo et klassisk band. High On Fire spilte i går. Jeg gikk glipp av konserten dessverre fordi flyet hadde mistet bagasjen min, jeg hadde ikke klær, ikke bassen min. Så jeg gikk rundt i Bergen og prøvde å kjøpe meg jakke, bukse og den slags dritt. Jeg bor jo i Florida så jeg kom i t-skjorte og shorts og tenkte som så at når jeg kommer til Bergen så åpner jeg kofferten min og tar på meg jakke og bukse, men neida, jeg kommer til Bergen og har ingenting, hehe. Så der gikk jeg rundt i regnet med t-skjorte og shorts, tro meg, jeg fikk mange blikk, hehe. Jeg må få rette en takk til Anathema for når jeg kom til hotellet fikk jeg låne litt klær så jeg kunne gå litt rundt i byen så tusen takk gutter!

ET: Har du noen tanker om hvordan du vil at publikum skal være i kveld?
F: Jeg håper de er høylytte som faen!!! Det er som å helle bensin på bålet for oss. Det er jo jævlig mye lyd på scenen så når vi stopper å spille elsker vi den ”aaaaaaaa” lyden fra publikum! Slikt får man energi av og man gir litt ekstra igjen på neste låt.

ET: Så hva kan vi da forvente av dere i framtiden?
F: Jeg kan garantere en ny skive! Selvfølgelig mer turneer og konserter og vi håper virkelig på å komme tilbake til Norge snart; fantastisk land!

ET: Vel, da har jeg ei flere spørsmål, men har du noen siste ord å si til de som måtte lese dette så sleng det ut!
F: For de av dere som ikke får sett oss her i Bergen i kveld så synes jeg synd på dere!!! Hehe. Men vi kommer definitivt tilbake, Norge liker vi godt å komme til (Hole In The Sky var 3. gangen bandet spilte i Norge). Før hadde vi agenter som vi bare ga beskjed om at vi ville på turne så fikk vi en turne slengt i fanget, nå forteller vi hvor vi vil spille ut fra hvor vi trives. Vi ignorerer også plasser enkelte ganger, sånn som Portugal, der har vi aldri spilt. Vi har mye fans der så neste gang skal vi innom der. Men hold øynene åpne for oss Norge for vi kommer tilbake!!!

Der var samtalen over og som han sa så er det synd på de som ikke fikk med seg denne konserten for det var veldig bra! Når de kommer tilbake vet jeg i alle fall om en som kommer til å være til stede!
Takk til Martin Kvam og resten av folkene bak Hole In The Sky!!!!