ARCH ENEMY – Doomsday Machine

ARCH ENEMY – Doomsday Machine

Svenske Arch Enemy med tyske Angela Gossow er tilbake med et nytt album. Denne gangen litt roligere, fortsatt ganske så hardt men også mer melodiøst enn tidligere. Låtene er langt lettere å like allerede fra første lytt av, de er fengende, har lett gjenkjennelige refrenger og muligens er dette en utgave av Arch Enemy som kan nå et større spekter hos lytterne.

Det er som vanlig låter som er oppbygd rundt riffene til the Amott Brothers også på denne skiva, som på de tidligere skivene til Arch Enemy, men frøken Angela Gossow har forbedret seg mye siden den forrige skiva. Stemmen hennes varierer mye mer nå og den er også kraftigere. Den er nok mer tilpasset musikken denne gangen enn hva tilfellet var på Anthems of Rebellion. Det er også Angela som har stått for tekstene, og her trekker jeg den enkle konklusjonen at hun gjør det veldig enkelt i noen tilfeller. All For One, One For All som dukker opp ofte på låta Nemesis er oppbrukt for lenge siden, selv om låta er fengende og da spesielt refrenget. Om dette er veien å gå for Arch Enemy vet jeg ikke helt. Det låter ærlig talt som om bandet har havnet i den store gryta der fryktelig mange svenske band har havnet i. Jeg tenker på et visst G punkt, og da mener jeg en viss by over grensen som en viss genre har fått navn fra. Det er mulig Chris Amott tenkte det samme som jeg gjør akkurat nå, for han har tatt seg en pause fra bandet nå. Det er faktisk muligheter for at resten av bandet også bør gjøre det samme, for ærlig talt så blir ikke dette rare greiene. Det er melodiøst, fengende, absolutt ikke rette veien å gå for et death metal band og i tillegg tror jeg denne skiva vil selge dårlig.

Det er en del ”fine” låter på skiva, spesielt Skeleton Dance, Taking Back My Soul og Nemesis vil jeg gi den betegnelsen.

Jeg har gitt denne skiva lang tid i spilleren, i håp om at et eller annet skulle åpenbare seg, men ikke faan om så skjedde. Det låter likedan nå som det gjorde første gangen jeg spilte den. Forskjellen er at nå er jeg drittlei den og jeg tviler sterkt på om den blir tatt fram igjen den nærmeste framtid. Men det kan hende du liker den, i alle fall om du liker Gøteborg scenen. Jeg, jeg er bare glad jeg er ferdig med denne omtalen. Natta folkens.